TORD BERN HANSEN
Leder SK Rye barne- og ungdomsgruppa
Minst tre gode ryttere har gått fra terreng til landevei denne høsten. Det er med delte følelser jeg har lest nyhetene. For det første er jeg glad for at de fortsetter med idrett og sykling, og for at de får bedre rammebetingelser for å drive med sporten sin i form av økonomisk støtte og et apparat rundt seg. Det som er trist er at de fleste som går til landevei etter å ha vært i toppen i terrengsykling, gir uttrykk for at knastedekkene ligger deres hjerte nærmest, men at forholdene i sporten ikke er tilstrekkelig lagt til rette for at de velger å fortsette.
Les også: Rytterflukt til landeveien
Mitt inntrykk gjennom media er terrengsykkel Norge fremstår som for passive i det som skjer. Det har jeg fått både fra de siste sakene i høst (blant annet på Terrengsykkel.no) og gjennom hvordan sporten har blitt forvaltet de siste årene. Skal vi utvikle terrengsykkelsporten trenger vi en offensiv, visjonær og dristig ledelse som både utnytter og utvikler potensialet i sporten. Dette er egenskaper jeg synes det er vanskelig å få øye på i dag. La meg komme med tre eksempler.
Les også: Ny rundbanerytter til landevei
Dagens potensial i sporten må utnyttes fullt ut. Forbundet forklarer hvorfor ryttere velger å gå over til landevei blant annet med at terrengsyklistene i verdenstoppen stort sett er "små" med stor aerob motor. Allerede her svikter det. Forbundet sikter da til øvelsen rundbane, hvor det konkurreres i omkring 1,5 timer og med forholdsvis mange høydemeter. I samme artikkel peker forbundet på at landevei har mange forskjellige typer traseer som fremelsker ulike ryttertyper - traseer som passer for lette klatrere, lange klassikerritt, og traseer for spurtere. Jeg er da overrasket over at forbundet ikke velger å utnytte potensialet som allerede finnes i øvelsesprogrammet til terrengsykling for å fremelske forskjellige ryttertyper også på terrengsiden.
- Hvorfor satser vi ikke på sprint som fremelsker eksplosive og anaerobe utøvere som kan gi maks i 2-3 minutter og som er dristige og tøffe i spennende dueller?
- Hvorfor satser vi ikke på stafetten i mesterskapene, som er en øvelse hvor hver etappe er på omkring 12 minutter og hvor andre ryttere enn de som er best i 1,5 timer kan hevde seg?
Norge må være en pådriver i utvikling av sporten. Jeg opplever at vi i alt for stor grad sitter med lua i hånda og tar for gitt at dagens øvelsesprogram skal være der i all fremtid. Og ja, det forblir sånn om vi ikke kjemper for en endring. Skiskyting ble snudd fra å være en litt traurig øvelse til å bli en suksess. Langrenn har vært flinke til å utvikle øvelsene. Hvem har sagt at terrengsykling rundbane må være en konkurranseform hvor rytterne sykler i ring i 1,5-2 timer og hvor rittet vanligvis er avgjort etter halvkjørt løp og den siste halvdelen kun blir spennende hvis lederen punkterer?
- Kan vi begynnes så enkelt som å jobbe for at tempo (enkeltstart) og kortbane (korte runder i lett løype) prioriteres høyere fra UCI sin side og i løpet av forholdsvis kort tid kommer på mesterskapsprogrammet?
- Er det mulig å se for seg at vi kan variere konkurransetiden i rundbane slik som i friidrett og langrenn?
- Er det galskap å tenke seg at noen løyper er forholdsvis flate mens andre er kuperte? Kan vi også være dristige og la noen i tillegg være teknisk enkle slik at det blir spurtoppgjør?
Alt annet enn luftslott bygges fra bunnen av. På meg virker det som om forbundet venter på at de kan høste stjerneskudd som kommer fra klubbene. De sier blant annet: "Oppgaven til landslaget er å ta vare på å sikre et sportslig opplegg for de som har potensial til å ende opp i verdenstoppen". Det har vært mange lovende stjerneskudd, men det er bare 2-3 ryttere de siste 20-30 årene som har utviklet seg til gode seniorer på internasjonalt nivå. Det kommer sikkert nye stjerneskudd som utvikler seg til gode seniorryttere igjen. Kanskje om et par år, kanskje om 10 år. Det som er sikkert, er at sannsynligheten for at det blir flere, er større med systematisk jobbing fra bunnen av. Jeg er sikker på at faraoene bygget pyramidene fra bunnen av, at det tok lang tid, og at de la de nederste steinene først. De hadde sikkert en drøm om hvordan den pyramiden skulle se ut, og en plan for hvordan de skulle komme dit. Jeg er sikker på at vi kan greie det samme med terrengsykkelsporten i Norge. La oss skape en felles drøm og la oss begynne reisen.
- La oss utdanne litt bedre og flere trenere hvert år.
- La oss rekruttere inn litt flere utøvere i klubbene enn de som slutter, og la utøverne få et litt bedre treningstilbud og mer sosialt stimulerende samlinger i morgen enn i går.
- La rytterne ha noe å strekke seg etter og få en utviklingstrapp å gå i. I dag er kvaliteten på utviklingstrappen varierende. Det gjøres mye godt i klubbene, men det mangler mange trinn på veien mot en profftilværelse i utlandet. For terrengsykling har jeg på kort sikt mere tro på langrennsmodellen med aktive kretslag, team og landslag enn landeveismodellen med reklamelag. Klubbene og forbundet må sammen bygge opp krets-/regionlagene - det er et trinn som mangler i dag. I tillegg må landslagstrinnet bli til å stole på. I dag oppleves det av mange som usikkert og uforutsigbart. Litt den samme følelsen som når du er på vei ned fra taket og til stigen som står langs veggen, og du søker etter det første trinnet - og er usikker på om stigen er der eller ikke.
Jeg mener at vi må bygge et robust og forutsigbart landslag av de beste rytterne vi har i dag. De må være mange nok til at de enslige stjerneskuddene slipper å reise alene på ritt med støttemannskap og andre utøvere som er like fossile som sine foreldre. Det vil sannsynligvis måtte bestå av gutter og jenter som ikke alle selv har potensial til å bli best i verden, og de må matches internasjonalt på sitt nivå fremfor å bli rundjult i World Cup. Disse vil være forbilder og noe å strekke seg etter for de neste kullene som kommer opp. Den neste generasjonen vil kunne stå på skuldrene til dagens beste i Norge og nå enda litt høyere enn dem. Jobber vi med stø kurs og med drømmen som rettesnor, vil vi en dag ha bygget en solid pyramide som år etter år vil fostre toppidrettsutøvere innenfor terrengsykkelsporten i Norge.
"I have a dream" - Martin Luther King jr (28. august 1963).
Har dere?
Tord Bern Hansen
Leder SK Rye barne- og ungdomsgruppa
Som abonnent på et av Fri Flyts magasiner får digital tilgang på alle plussartikler. Se for eksempel:
Terrengsykkel: Test av elsykkel for sti
Klatring: Slik velger du klatresko
Landevei: Test robuste grussykler med bukkestyre
Fri Flyt: Test av allsidige topptursekker
BESTILL ABONNEMENT: Det beste TERRENGSYKKEL-innholdet hjem i postkassen.
