Tok opp trøyejakten etter 20 år

I år var det 20 år siden Jan Olav Beitmyren vant NM sin første flagg-trøye. Det var i rundbane for elite senior i 1996. I år vant han NM i alle fire NM-øvelsene til Norges Cykleforbund: terrengsykkel maraton, rundbane, landevei, og kross. Riktignok i masterklassen M50+, men likevel en innsats det lyser respekt av.

Fikk blod på tann utover sesongen
– Prosjektet med å ta alle NM-trøyene ble til litt underveis i sesongen. Egentlig hadde jeg satt meg fore at jeg skulle prøve å vinne NM maraton og NM rundbane. Men så ble NM landevei lagt til Gol og til en løype som jeg visste at passet meg bra. Og det gikk jo veien det også. Så da NM kross dukket opp som en mulighet, så måtte jeg gjøre alt for å prøve å få til den fjerde trøya også, sier Beitmyren, som en stund så ganske mørkt på sjansene til å lykkes med kronen på verket.

Like etter det første rittet i Norgescupen i kross, smalt det i ryggen under en rulleskitur. Det resulterte i åtte uker uten normal trening, og det var ikke før onsdag før kross-NM at Beitmyren torde forsøke seg litt pent med en treningstur på kross-sykkelen igjen.

Han var skeptisk til hvordan ryggen ville takle å hoppe av sykkelen i fart for å forsere ulike hindre i løypa. Men testturen gikk greit, og Beitmyren friskmeldte seg i siste liten. Det angrer han ikke på.

– Jeg ble slått med rundt halvminuttet på det første krossrittet, men i NM tok jeg ham med over to minutter, sier Beitmyren, som var godt fornøyd med det.

Les også: Favorittseier i NM 

En kamp fra start
Noen lett seier var det imidlertid ikke. Siden Beitmyren ikke hadde fått med seg mer enn ett ritt i Norgescupen, ble han sendt til bakerste rekke i startfeltet, og han måtte bruke atskillige krefter på å kjempe seg fram til en brukbar posisjon.

– Det er viktig å komme godt ut i et sånt felt, for i mesteparten av løypa er det bare ett spor som er riktig for å få maksimal fart og flyt, forklarer han.

Men Beitmyren var klar over utfordringen, og hadde gjort hjemmeleksene grundig.

– Jeg hadde sett meg ut to-tre plasser i løypa på forhånd der jeg kunne gjøre noen stunt for å komme forbi, så jeg kom meg opp til en posisjon blant de seks-sju første, forteller han.

Beitmyren kjørte blant annet på oversiden av doseringer, og ut på gressbakken ved siden av stien der beste linje definitivt var stien.

– Det koster en del krefter, men du kommer forbi, forklarer veteranen.

Les også: Det rumler i rulla 

Saken fortsetter under

Jan Olav Beitmyren i fint driv over fjellet under Birken 2014. Foto: Snorre Veggan

Flyter på rutinen
Beitmyren er riktignok fersk i kross-sammenheng, og sesongens første Norgescupritt var hans formelle debut i kross. Det var også hans eneste krossritt før NM. Men mannen har solid erfaring fra både landevei og terreng, og evnen til å trekke det beste fra begge grener.

– Kjører man en del landevei og er en habil terrengsyklist, har man gode muligheter i kross, mener Beitmyren.

– Landeveisrytterne er gode til å akselerere med tre-fire tråkk etter hver sving, særlig de som kjører en del gateritt. Men terrengsyklistene kjører ofte bedre der det er teknisk, mener Beitmyren.

Slik sett har Beitmyren trent bortimot optimalt de siste årene, der han har vært kaptein på ATEAs landeveissatsing på Styrkeprøven fram til Sankthans, og deretter fullt fokus på terreng så snart laget har gått over målstreken i Oslo. Dessuten har han snust på kross om enn bare som sporadisk alternativ trening.

– Jeg har hatt kross-sykkel i et par-tre sesonger, men bare brukt den som et alternativt treningsredskap. Vi har en løype her på Gjøvik som er fire-fem minutter lang, og som har litt likhet med kross-løyper med mye svinger, hindringer, av-og påstigning og tekniske elementer. Den største forskjellen på kross og terreng er at du kjører ut mye fortere med tynnere dekk og mer lufttrykk. Så cluet er å finne ut hvor mye du tåler før det sklir, sier Beitmyren, som fint takler å hoppe av sykkelen i 20 km/t uten å tryne.

Grunnkondisen er det heller ingenting i veien med. Beitmyren slipper seg aldri ned, og er derfor alltid klar om noe skulle pirre konkurranseinstinktet.

– Jeg trener jevnt hele året. I min alder kan en ikke slippe seg for langt ned, for da blir det så tungt å komme tilbake igjen, sier han.

Beitmyren legger i snitt ned 13-14 timer trening i uka. Fram mot Styrkeprøven er 90 prosent landeveisfokusert, og derifra til sesongen er over, er det motsatt. I år satset han ekstra på å vinne NM i maraton og rundbane, men ellers er Birken noe av det beste Beitmyren vet. Der er det full spiker over fjellet hver gang, og målet er alltid å slå Kjell Karlsen. Tida er uinteressant i den duellen.

Les også: Birken-duellantene 

Jan Olav Beitmyren ble slått på målstreken av erkerivalen Kjell Karlsen (til høyre) i Birken 2015. Foto: Ingeborg Scheve