– Det er ingen luksus, det kan du bare glemme. Dette livet handler ikke om det

I fjor, altså 2023, kom han på andreplass.

Terrengsykkel fikk en time med ultrasyklisten og sykepleieren fra Litauen og Tolga, som har viet livet til ultrasykling.

I år har han allerede vunnet Atlas Mountain Race, en 1300 kilometer lang prøvelse gjennom Atlas-fjellene i Marokko.

– Altså, for å være helt ærlig så synes jeg det finnes mye mer spennende ritt i verden enn Tour Divide. Men det har sin egen plass. Det er virkelig et av monumentene i ultrasykling.

– Hva legger du i «mer spennende ritt»?

– Jeg er litt bortskjemt når jeg kommer fra Norge. Vi har den utrolige naturen vår. Og for all del, Rocky Mountains er fint det, men ellers er det ikke så spennende. Men det som setter Tour Divide i en egen klasse er lengden, sier han, og gjør et tankeeksperiment for Terrengsykkels utsendte:

– Hvis du deler opp Tour Divide i fire 1000-kilometersetapper, så er ikke hver og én så vanskelig. Men det er når du setter sammen alt det blir så drøyt.

I 2023 gikk det hardt ut over utstyret.

– I fjor kom jeg i mål med en dempegaffel som hadde sluttet å fungere, en pedal hvor nesten bare asklingen var igjen, gir som ikke funket, og en røket eike i bakhjulet. Det er så hardt mekanisk, mest bare på grunn av distansen. Da vi kom til Colorado Springs måtte jeg bytte nesten alt. På turen brukte jeg vel tre kjeder, to sett med bremseskiver, og jeg husker ikke hvor mange bremseklosser.

– Det høres ut som vel så mye handler om å takle det mekaniske, som selve syklingen?

– Absolutt. Det handler om hvordan du håndterer både sykkelens ressurser og dine egne ressurser. Du skal vaske og smøre sykkelen, og så er det jo egne rutiner for hygiene. Det var ikke mange dusjer jeg fikk tatt i fjor. Du må deale med så mye, og jeg er sikker på at det ikke blir problemfritt i år heller.

– Det høres ut som litt andre utfordringer enn i sykkelritt ellers?

– Ja, det er jo mye på grunn av lengden. Og så er det sånn at én enkelt ting kan skje, som kan velte alt. Som du har null kontroll over. Og da er det bare sånn «nå må vi finne en løsning på dette».

– Hva er det verste som kan skje?

– Jeg tror ikke det kan bli verre enn i fjor. Det er jo selvfølgelig hvis du krasjer og sånt, men det er ikke vits i å bekymre seg så mye for det. Jeg prøver hvertfall å minimere risikoen for at det skjer noe med utstyret.

For å komme seg gjennom rittet med en viss grad av komfort, har Justinas valgt å sykle rittfulldemper. Du kan lese alt om sykkelen her:

Les også

Dette utstyret dropper han i Tour Divide: – Bare enda en ting som kan gå i stykker

Når Justinas Leveika skal bryte seg løs på 4400 kilometer i Tour Divide, gjør han det på en spesialtilpasset Trek Supercaliber. Terrengsykkel har tatt en nærmere titt.

Ny rekord?

14 dager.

16 timer.

27 minutter.

Det er tiden Justinas brukte fra Banff til Antelope Wells i 2023.

Den raskeste tiden som er kjent er det virtuosen Lachlan Morton som har. 12 dager, 12 timer, og 21 minutter. Den tiden er imidlertid underkjent, siden reglene for rekordtider i ultrasykling blant annet regulerer hvor mye kontakt syklisten kan ha med et støtteapparat.

Selve rekorden ble satt av Mike Hall (britisk ultrasyklist som døde i 2017, journ.anm) i 2016:

13 dager, 22 timer, og 51 minutter.

Den tiden har Justinas lite tro på at blir slått i år.

– Jeg har sett en del værmeldinger allerede, og det er mye som tyder på at vi får snø i starten, som kan bety at vi må gå mye i stedet for å sykle over fjellpass i dyp snø.

– Hvordan har du forberedt deg?

– Atlas Mountain Race var ganske intenst. Siden da har jeg syklet flere ritt. Vunnet et par, og fått utfordret meg på forskjellig. Jeg var med på et slags uoffisielt EM i ultrasykling på landeveien i Italia, der kom jeg på andreplass. Jeg var kanskje 27 minutter etter i mål, på 670 kilometer.

Et løst anslag fra Strava er at han så langt i år er oppe i 600 timer på sykkelen i år. Å høre han ramse opp stats fra turer og konkurranser er til å få hakeslipp av. Et ritt på 360 kilometer og 8000 høydemeter. Et annet ritt på 1300 kilometer.

Får sponsorhjelp

Justinas satser på ultrasyklingen, og i får får han litt mer sponsorhjelp. Men det mest avgjørende grepet har han gjort selv.

– 31. mai var min siste dag som enhetsleder. Nå negraderer jeg meg selv til sykepleier for å kunne sykle mer. Jeg synes at en god leder skal være der og lede sine medarbeidere, og alle disse rittene krever mye tid og fokus fra meg, så jeg valgte å gjøre det slik.

Denne sesongen får han litt mer hjelp fra sponsorer også. Trek, Tailfin, Albion og Tolga Sykkelmekka gjør alle litt for at ultrasyklisttilværelsen skal bli smidigere. Men han legger ikke skjul på at dette ikke er et luksusliv.

– Man lærer seg alle tips og triks i boka. Hvor man skal kjøpe billige flybilletter, bestille på forhånd og alt sånt. Ofte har jeg med meg campingutstyr og kan jo sove nesten hvor som helst. Det blur mye havregrøt. Jeg er ikke veldig kravstor. Jeg prøver å være minst mulig på hotell og heller treffe folk.

– Lite luksus?

– Ingen luksus, det kan du bare glemme. Dette livet handler ikke om det.

Denne saken er skrevet av

Kristoffer H. Kippernes

Journalist

Kristoffer var journalist og fotograf i Terrengsykkel fra 2010 til 2024, og er forfatter av boken Stisykling i Norge.

LES OGSÅ

Måtte gire med en eike: Likevel knuste Lachlan Morton rekorden i Tour Divide

Synes du markaturen på 50 kilometer er mer enn nok? Lachlan Morton syklet 4300 kilometer på kryss av USA på 12 og en halv dag, og satte ny rekord i Tour Divide.

Må overvinne 1300 km og 21 140 høydemeter alene: – Du må starte med beina og fullføre med hodet

Justinas Leveika sikter mot toppen i Atlas Mountain Race, uten støtte og med minimal søvn.