Denne lederen stod først på trykk i Terrengsykkel 15. Du kan lese flere saker om Birken i det digitale arkivet om du tegner abonnement på Terrengsykkel.
Så har vi kommet til den perioden igjen, en periode med galskap, desperasjon, krangling og nestenulykker.
Sommerens siste uker kommer brått på for mange og i kalenderen lyser én dato med sterkere og sterkere rødfarge. Birken står det i bøkene til mange som har bestemt seg for å bruke terrengsykkelen som treningsredskap. Det handler om å hevde seg i tvekampen om respekt på arbeidsplassen og i vennegjengen.
Et sted mellom Rena og Lillehammer håper mange å finne en dose ekstra selvtillit eller en bekreftelse på at kroppen fortsatt duger. For at bekreftelsen skal komme over vidda mellom Østerdalen og Gudbransdalen må en viss mengde timer tråkkes ned i pedalene i ukene og månedene i forkant. Aller helst bør denne samlingen av timer, kilometer og mil starte så tidlig som mulig. Gjerne før snøen går. Men det er likevel sensommerens hektiske dager og uker som blir tiden da treningsbehovet melder seg som sterkest. Det er nå det gjelder. Det er nå verdt å avbryte skolebarnas ferie tidlig for å samle de siste nødvendige milene. Målet er krutt nok i beina til å nå Merkekravet siste helgen i august.
Terrengsykkelsporten står sterkt i Norge, mye takket være Birkebeinerrittet. Lille Norge har verdens største terrengsykkelritt. Vi har også mange andre store ritt som samler tusenvis av syklister til relativt vennlig tvekamp. Nordmenn er kollektivt smittet av terrengsykkelbasillen. Men selv om vi er mange som liker å sykle i terrenget, er det flere av dem som ikke gjør det. Og det er disse som ikke sykler vi bør vie litt oppmerksomhet i rusen, iveren, og desperasjonen frem mot merkekravet. Nærmere 20 000 nordmenn kommer til å delta på Birken i år, i en eller annen form. Tross store tall er det likevel godt over 4 millioner nordmenn som ikke skal delta i Birken, verken i sommer eller til vinteren, verken fredag eller lørdag. Mange av disse går eller sykler tur i skogen, og langs veien.
Flere har kanskje aldri en gang hørt om Birken. Noen vil forstå at noe er på gang når de nesten blir meid ned i det de går av bussen eller der de går med barnevognen innover i Marka. Noen vil bli nysgjerrig når flere av kollegaene plutselig begynner å sykle til jobben. Dessverre vil mange forbinde Birken, syklister og terrengsykling med sure folk med ville blikk, pipende pulsklokker, stor fart mellom barn på tur, og en tilsynelatende total mangel på respekt for andre brukere av skogsbilveier rundt om i landet. I Terrengsykkel kan du av og til lese om hvordan flere av landets beste terrengsyklister går frem for å sykle fort fra Rena til Lillehammer. Ingen av tipsene innebærer ikke å hilse på andre turgåere eller syklister.
Ingen av tipsene innebærer slalåmtrening mellom fotgjengere eller råsykling på de mest populære turveiene søndag formiddag. Sannsynligvis sykler de beste i Birken rolig blant folk og heller fort litt lenger inn i skogen der trafikken er mindre. Sannsynligvis har de beste overskudd til å hilse og smile til andre turgåere, slik som egentlig er tradisjon i Norge. Sannsynligvis har de beste også tid og overskudd til å hjelpe en medsyklist som har skadet seg eller en med ødelagt sykkel. Det kan være verdt å lytte til disse syklistene. Noen vil mene at de som sykler fort med et smil om munnen og et glimt i øyet har forstått det, men de som er en trussel for turgåeres sikkerhet ikke har det.
Vi i Terrengsykkel ønsker at alle som vil skal klare Merket i Birken, men vi ønsker også at alle skal ta hensyn under de siste hektiske treningsukene, og resten av året for øvrig. Selv om mange sykler er vi i et håpløst mindretall hvis og når vi oppfører oss som desperate apekatter. La din oppførsel selge det å være syklist til alle du møter. Hils på alle og ta det pent langs de mest trafikkerte veiene. Mitt stalltips er at litt ekstra ro i sinnet nå vil sørge for bedre gjennomføring den 30. august også.
