Men så er ikke resultater noe stort poeng for veteranene heller. De har syklet utfor i årevis bare fordi det er moro å reise rundt og treffe likesinnede. En gang i året er det Masters-VM, og da treffer de ekstra mange.
– Du treffer folk fra hele verden her, og det er samme mentaliteten og miljøet rundt utforsykling overalt. Folk er hjelpsomme og forteller hverandre om ting de har oppdaget som gjør det lettere å takle løypa, sier Larue, som fikk det relativt tøft på sin tur ned fjellet.
– Jeg krasjet to ganger i dag, men det gjør ikke noe særlig. Jeg er med i hvert da, sier han, og legger til at det ikke kostet ham noe ære eller image.
– Jeg tror kanskje noen tror de må være så gode for å kjøre masters-VM, men jeg oppdaget for mange år siden at alle kan være med på konkurranser. Og det er en kjempefin mulighet til å treffe folk, sier Larue.
Også syns gutta det er spennende med forskjellige typer løyper. Den i Hafjell mener de er av de tøffere de har vært utsatt for.
– Denne er lang, og det i seg selv gjør den vanskelig, sier Karges, som ble nummer fire i klassen menn 50-54.
– Dette er en av de kuleste løypene jeg har hatt mulighet til å kjøre, sier han ivrig, og legger til at Whistler i British Columbia også har noen slike lange løyper.
– Men her var det helt hårete forhold i dag, ler han, og det er ingen tvil om at han trivdes med det.
– Målet for dagen var å komme helt ned, legger Larue til, og gikk inn som nummer åtte av ni i klassen menn 55-59.
Turen er som sagt en stor del av opplevelsen for gutta krutt. De har med seg sykler og stæsj og en hel heiagjeng når de reiser, og legger alltid inn tid til å utforske det som er å se rundt arrangementet. Etter Hafjell går turen til Lom og videre til Hemsedal før de må hjem til hverdagen i Kitchener, Ontario.
