– Det er sikkert 15 år siden jeg kjørte en downhill konkurranse sist. De aller beste her sykler veldig bra. For meg blir det for lite tid på sykkelen generelt, nå som jeg er småbarnspappa, sier Danielsen, som endte opp på øverste halvdel av resultatlista.
Men resultatet var egentlig mest en bonus, smiler den tidligere elite-syklisten.
– Jeg har blitt en solskinnssyklist, og i snitt blir det vel sykling en gang i uka. Ja, litt mer i år, siden jeg skulle være med her, antyder Danielsen, og legger til at det ikke er noe hinder for å bli med på Masters-VM.
I det hele tatt er han litt skuffet over hvor få norske utøvere som er med, tatt i betraktning at mesterskapet går på hjemmebane, sentralt på Østlandet.
– Da jeg hørte det skulle være Masters-VM her, kjøpte jeg meg ny utforsykkel, forteller Danielsen til Terrengsykkel.no.
Å ha sykkel er riktignok en forutsetning for å få trent, men det gjør seg ikke sjøl. Og løypa er heller ikke en som gir noe gratis.
– Det er en sump like før hoppet på toppen, så du mister all farten der, men jeg syns det nederste skogspartiet med alle steinene var det desidert vanskeligste for meg. Det var veldig glatt og steinete, og da er det veldig vondt å falle, forklarer Danielsen.
Samtidig trekker han fram at dersom en har mer fart gjennom de steinete partiene, har en også bedre styrefart. Så sant en tør å gutse.
– Det var vått og glatt og man bli litt reservert når det blir så glatt. Jeg er vel ikke villig til å satse, så da går det saktere, sier Danielsen.
– Jeg har brukt den sykkelen kanskje seks-sju ganger. Og den svingen klarer jeg aldri, sukker han.
