Verdenscupløypa i rundbane i Hafjell
Lengde: ca 4 kilometer
Høydemeter: 151
Antatt rundetid: 11 minutter på de beste på tørt føre
<iframe src="http://player.vimeo.com/video/74454945" frameborder="0" width="425" height="350"></iframe>
– Hvis det blir regn her så blir 40 prosent av løypa ukjørbar, sier Nino Schurter da vi møter han i løypas mest tekniske klatring. Steinene er skarpe og store og svingene er krappe i dette partiet. Både Schurter og lagkamerat Florian Vogel går opp og ned og leter etter den beste linja. Med seg har de gårsdagens sprintvinner Jenny Rissveds. Det svenske stjerneskuddet er tatt under Schurters vinger og får god hjelp av verdensmesteren når det kommer til sporvalg.
Fulldemperløype
– Jeg liker løypa bedre nå etter et par gjennomkjøringer, sier Ola Kjøren. Han har vært mye syk i år, men gleder seg likevel til å sykle verdenscup på hjemmebane i morgen.
– Jeg tror jeg har riktig sykkel til denne løypa i hvert fall. Løypa er ikke så teknisk, men den er likevel en skikkelig fulldemperløype, sier han.
– Det er spesielt gresspartiene etter langesonene der fulldemper vil komme til sin rett, sier Edvard Vea Iversen, som selv sykler halvdemper.
– Det slår mye der og du må holde grepet i svingene på gresset samtidig, sier Kjøren.
Også Nino Schurter og Florian Vogel på Scott-Swisspower syklet begge på fulldempere på dagens trening. At Schurter sykler fulldemper forteller egentlig mye. Årets og fjorårets verdensmester foretrekker nesten alltid halvdemperen.
På vår gjennomkjøring rundt i løypa møtte vi hele verdenseliten ute på trening. Noen hadde hatt noen runder før, mens andre var tydelig på sin første gjennomkjøring. Gunn-Rita Dahle Flesjå møtte vi i den nest siste brattbakken der hun lette etter en trygg og farbar linje.
– Denne har endret seg mye allerede, sier hun. – Løypa var ganske kjedelig i starten, men nå synes jeg den begynner å bli bra, sier hun i det hun blir passert av Irina Kalentieva i innersporet.
Hard løype/uvante hopp
Løypa er knallhard med mange bratte bakker. Det går bratt rett opp fra start på seigt gress og de tekniske partiene gjennom skogholtene er også seige og tøffe. Den relativt unike hoppe-seksjonen med BMX-inspirerte hopp så ut til å by på hodebry for flere. På første gjennomkjøring var hoppene litt vriene, men etter noen forsøk satt de fleste. Det første kommer etter en rask utforkjøring ut av skogen. Her er det et hopp som fører deg opp på en flate, før du bør hoppe ned for å ikke måtte bremse for mye. For du med deg mye fart gjennom den påfølgende doseringen under utforløypa blir den neste boksen og de påfølgende dobbelhoppene lettere å klare. Den første dobbelen er kort og grei, den andre krever litt mer fart. Vi traff med bakhjulet på kanten på gjennomkjøringen. Etter dette følger en rekke småhopp som er krevende å pumpe gjennom i høy fart. De fleste går her for å hoppe de første to kulene for så å pumpe en kul og så hoppe videre over de siste. Noen tar de i to hopp, tre + tre.
Selv tyske Manuel Fumic brukte noen forsøk på å finne rytmen gjennom hoppene, men det sitter nok etter hvert. Schurter lekte seg over de store hoppene, men valgte å pumpe gjennom de siste småhoppene. Fumic er en klar pallkandidat på lørdag. Han tok medalje i VM i Sør-Afrika og er tydeligvis tilbake i knallform etter skulderbruddet tidligere på våren. Han er en lett klatrer som også har super teknikk.
– Vi har vært her en del i det siste så nå sitter hoppene bra, fortalte Edvard Vea Iversen. Under morgenens første trening var det de norske som viste størst selvtillit gjennom hoppepartiet.
Skjulte stein
Etter hoppeseksjonen følger to tøffe klatringer på gress. Den ene med doserte hårnålsvinger oppover. Dette gjør at du slipper å bremse, eller slippe opp trykket på pedalene i svingene og gjør at du kan klatre mye fortere. Det er litt skuffende at utforkjøringen fra toppen her kun er en åpen grus- og gressbakke. Her kunne det gjerne vært lagt inn litt mer moro. Denne fører inn til en skarp sving inn i containeren som fungerer som bro under utforløypa. Her vil det bli glatt hvis det blir vått.
Den neste klatringen er lang og seig. Helt opp til kommentator-huset fra de alpine grenene under vinter-OL i 94. Her går løypa inn i et kort gjørmete skogsparti og ned noen deilige doseringer. Ut i alpinløypa igjen følger noen dropp og hopp og flere lange dragere av noen feildoserte svinger på gresset med flere skjulte steiner. Her så vi mange punkteringer i dag og vi flerra selv opp fordekket på den første gjennomsyklingen. Løypa går nesten helt ned til målstrekket før den går bratt oppover til det siste skogspartiet. Dette starter med en bratt kløft der vi så flere fall og uvørne sporvalg.
– Denne løypa er nok best for de som er gode i lange og bratte bakker. Jeg veier litt for mye til å være med i toppen her, sa a årets verdenscup- og VM-vinner i sprint Alexandre Engen.Før vi slapp oss ned den siste bratte røysa ned til mål.
– Jeg tar den neste helt til høyre. Alle gjør det, sa hun ned det siste partiet.
Det var her Matthias Wengelin sikret andreplassen i torsdagens sprint-finale. Høyresporet er bratt, men ganske rett fram. Sykler du langt til venstre må du forsere en meterhøy dropp før den siste bratte brua inn mot mål.
At løypas to mest krevende utforpartier kommer rett før mål vil sørge for at spenningen holder seg til siste slutt. Blir det tett kamp om seieren på lørdag vil disse to partiene bli avgjørende.
Løypa er variert, men noen av gresspartiene oppfattes som litt lange og kjedelige. Runden er også litt i korteste laget og vi må regne med at den må forlenges foran neste års VM.
Vi møtte Drazen Orescanin, en av UCIs løypedommere flere ganger på vår gjennomgang og han var litt bekymret for hvordan løypa kom til å bli hvis det kom regn.
- Løypa er også litt for lite teknisk. Jeg kommer til å diskutere med Heikki [Dahle i NCF red anm] etter rittet om hva som kan gjøres foran VM neste år. Mye er på plass, men men noen flere partier med tekniske utforkjøringer bør kanskje med, sier han når vi spør om hans vurdering av løypa.
