Inge Iversen kom på andreplass sammenlagt i superveteranklassen i Yak Attack. Bergenseren ble første nordmann til å sykle det som ifølge arrangøren er verdens høyeste sykkelritt, og som i flere sammenhenger er blitt trukket fram som ett av verdens ti mest krevende terrengsykkelritt. Årets utgave, det 11. i rekka, gikk 5. til 14. november. Rittet på ni etapper gikk fra Besi Sahar til Tatopani, inkludert tre bonusetapper gjennom The Forbidden Kingdom of Upper Mustang.
Saken fortsetter under
Inge Iversen på vei over en av mange hengebroer på tredje etappe. Foto: Igor Schifris
Les også: Offroad Finnmark-debutant sprengte komfortsonen
Fra topp 10 til gjennomføre med stil
Med Trondheim-Oslo, Birkebeinerrittet, UltraBirken og et par terrengmaraton på Gran Canaria bak seg, og forsikring fra arrangør og tidligere deltakere om at Yak Attack er noe mosjonister i god form fint klarer, reiste Inge Iversen til Nepal med ambisjoner om å kunne hevde seg blant de topp ti totalt.
– Jeg hørte først om Yak Attack i 2015, og greide ikke å slutte og tenke på det. Jeg søkte opp det jeg fant om rittet på YouTube, og leste meg opp på nettsiden til arrangørene. Jeg har alltid trent mye både sykkel og løp, og hadde vel trodd at jeg kunne bli blant de ti beste. Men da vi kom i gang oppdaget vi fort at det var en gruppe på ti-femten mann som var i en klasse for seg selv, og da jeg ble forkjølet i tillegg, ble målet å gjennomføre med stil, sier Iversen.
Les også: Milevis på Paracet og viljestyrke
Saken fortsetter under
Svenske Elias Sjöström på vei nedover fra ett av mange 4000 + meters pass. Foto: Inge Iversen
Brukte tre timer på fem kilometer
I Nepal var det vesentlig mindre sti enn i UltraBirken, og de fleste etappene var bare halvparten så lange. Men de gikk hovedsakelig på grove grusveger, og alt foregikk på 3000 til godt over 4000 meter over havet.
– Den tynne luften er noe jeg ikke hadde erfaring med fra før. Da vi skulle over det høyeste fjellpasset, som var 5416 meter over havet, brukte vi over tre timer på fem kilometer. Det føltes som at jeg ikke fikk nok luft ned i lungene. Og veien var så bratt at vi måtte bære eller trille syklene nesten hele veien. Det var brutalt, forteller han.
Den åttende etappen var imidlertid den tøffeste for Iversen. Den var på 54 kilometer, gikk over fire fjell som alle var over 4000 meter over havet, og han hadde blitt skikkelig forkjøla.
– Jeg var helt tom. En motor går ikke på bare vann, men jeg greide ikke få i meg noe særlig mat eller drikke, og hadde ingen energi. Men jeg måtte fullføre etappen. Det var knallhardt, og jeg gikk i seng med sykkelklærne på, sier Iversen.
Saken fortsetter under
Etappen var bare 11 kilometer lang, men sykkelen måtte bæres mesteparten av veien, og den tynne lufta på over 5000 meter er brutal. Foto: Inge Iversen
For trøtt til å nyte ølen
Niende etappe var rittets lengste, åtte mil lang, og den siste seriøse i rittet, ble også tung for bergenseren.
– Det ble en grusom dag der det meste av veiene var humpete/hullete nedover og vi slet med mye trafikk av busser, jeeper og traktorer. Fordemperen var ødelagt og formen dårlig. Jeg fikk en øl i målområdet, men jeg var for mørbanket til å nyte den, minnes Iversen.
Men fra bunnpunktet går det bare oppover. Dagen etter ventet sjarmøretappen på 25 kilometer.
– Dette var sjarmøretappen, der det var bare å kle seg i rødt, hvitt og blått, kose seg i fine nedoverbakker, sykkelen og kroppen fungerte bedre, så da kom også smilet tilbake, sier Iversen.
Les også: – Det råeste vi noen gang har vært med på
Saken fortsetter under
Inge Iversen på toppen av rittets høyeste pass Thorang La på 5416 meter over havet. Foto: Elias Sjöström
Rutine på det ekstreme
Fra dag til dag handlet om å stå opp, få i seg mat, gjøre klar sykkel og dagstursekken, komme i mål, spise, fikse sykkelen og komme seg i soveposen i ni-tida.
Bagasjen ble fraktet med ritt-transporten, men den gikk med muldyr og sherpaer og ofte kom rytterne først fram. Iversen oppdaget fort at ekstra skift, mat og varme klær i sekken var helt avgjørende for å holde seg frisk gjennom hele rittet.
På dagtid var det mellom 15 og 20 grader og de syklet i kort-kort, men på ettermiddagen sank temperaturen kjapt, og om natta ble det mange kuldegrader. Overnattingen var hytter og små hoteller av enkel standard og uten isolasjon, så soveposen var god å ha, forteller Iversen.
Les også: Seks dager med magiske mil i høyden
Saken fortsetter under
Middagssamling på hotellet. Overnattingen var enkel og husene lite eller ikke isolert selv om temperaturen gikk under 0 grader hver natt. Foto: Inge Iversen
Fellesskap
Totalt var det 31 deltakere fra 12 nasjoner i Yak Attack 2017, inkludert tre kvinner. Iversen ble nest best i klassen grand masters, altså de over 50. Men for Iversen var opplevelsen, kulturen i vertslandet og fellesskapet blant deltakerne, og den personlige utfordringen det er å gjennomføre et fysisk krevende ritt i ekstreme forhold langt viktigere enn resultatlista.
– Du blir veldig godt kjent som gruppe på en slik tur der du bor og sykler sammen hele tida. Selv om vi er konkurrenter på papiret, blir det mer en kamp mot deg selv enn mot de andre. Vi hjalp hverandre underveis mot et felles mål for hele gruppa, forklarer han.
Saken fortsetter under
Samtlige deltakere på Yak Attack 2017. Inge Iversen bak med norsk trøye. Foto: Igor Schifris
FAKTA: Dette var etappene i Yak Attack 2017
1. etappe: 38 kilometer Besi Sahar (795 meter over havet) til Taal (1700moh).
2. etappe: 64 kilometer, Taal (1700moh) til Manang (3540moh)
Dag 3: Hviledag
3. etappe: 17 kilometer, Manang (3540moh) til Thorong Phedi (4450moh)
4. etappe: 11 kilometer, Thorong Phedi (4450moh) via Thorong La (5416moh) til Muktinath (3710moh)
5. etappe: 46 kilometer, Muktinath (3710moh) til Ghiling (3586moh) - inn i “The Forbidden Kingdom of Upper Mustang” Først opp til 4080moh, deretter fem pass på over 3600moh.
6. etappe: 48 kilometer, Ghiling (3586moh) til Lo Manthang (3819moh). Først ett pass på 4010moh, så to pass over 3600moh.
7. etappe ble utsatt fordi så mange av deltakerne var sjuke og slitne, og den ekstra hviledagen ble godt mottatt.
8. etappe: 54 kilometer, Lo Manthang (3819moh) til Chele (3601moh)
9. etappe: 80 kilometer, Chele (3601moh) til Tatopani (2700moh)
10. etappe: 25 kilometer, Tatopani til Beni
Flere bilder fra Yak Attack 2017
Lite å utsette på utsikten underveis. Foto: Igor Schifris
Linden Cox og Inge Iversen etter målgang på andre etappe. Foto: Phil Evans
Inge Iversen til høyre på premieseremonien etter siste etappe. Foto: Igor Schifris
Pakket og klar for avreise til Nepal. Foto: Inge Iversen
