Jeg er en relativt fersk syklist på 29 år. Begynte med stisykling utpå sommeren 2013 etter at kjæresten min argumenterte med at å sykle fulldempet sykkel på sti var som å kjøre pudder på ski. Så da måtte jeg jo prøve! Jeg har alltid likt å være i aktivitet og vært innom langrenn, fotball, basket, sprangridning, snowboard, mm. opp gjennom årene, men gjennom studietiden var det ikke noe særlig konsekvent trening. Det er de senere årene i Oslo jeg har tatt opp igjen mer trening med «treningsstudiotrening», jogging og litt langrenn, men frem til i fjor mest med fokus på å bare holde meg i form.
Sykling hadde jeg ikke gjort noe særlig siden barndommen, med unntak av litt spinning nå og da, Men så i 2013 kjøpte jeg en fulldempet sykkel og det gikk ikke lang tid før jeg var hekta. Det var ikke bare moro å sykle på sti, det var god trening, og jeg kom mye lenger ut i Oslomarka enn jeg noen gang hadde vært til fots tidligere. Det ble mye stiturer og utforsking den første høsten, da med mer fokus på tur enn trening, men jeg kjente at jeg hadde god progresjon på den tekniske biten og det var gøy å sykle fort på sti.
Ritt var i 2013 helt fremmed for meg (jeg uttrykte vel også i forbindelse med at noen skulle sykle birken at «slik driver jeg ikke med»), men på slutten av sesongen var det blitt litt gøy å jage QOMs på Strava og konkurranseinstinktet var vekket. Så i 2014 fikk jeg en liten push til en spontan deltakelse på mitt første terrengsykkelritt, Helgøyatråkket, hvor jeg meldte meg på kvelden før. En runde på 25km hørtes ut som en overkommelig lengde. Jeg var vel den eneste i startfeltet uten klikkpedaler (med flats), med stisykkel, heve-senke-pinne og baggy shorts, så jeg fikk noen kommentarer. Rittet ga absolutt mersmak og det ble noen flere terrengritt i løpet av 2014. Hovedsakelig de som da bestod av mest mulig sti (som f.eks. Terrengsykkelrittet), siden jeg syntes grussykling var noe av det kjedeligste. Men så på en hyttetur i Østfold i august ble jeg spurt om å sykle Grenserittet, noe jeg synes hørtes veldig langt ut (jeg hadde aldri syklet lengre enn 50km før) og i tillegg var det mest grus, og jeg hadde jo bare fulldemper. Men jeg meldte meg på et par dager før, og jammen var det ikke litt morsomt med et sånt ritt også.
Siden sykling var gøy ble også 2014 sommeren for min første sykkelferie. Vi dro til Gardasjøen i Italia og syklet sti.
I august skulle min samboer sykle Ultrabirken, og jeg inngikk jeg en avtale med en kamerat om at hvis han tok utfordringen og meldte seg på Ultrabirken skulle jeg også. Med alle motbakkene jeg hadde syklet i Italia den sommeren burde jo det gå bra. Plutselig var han påmeldt og det var ingen vei tilbake for meg heller. Ultrabirken var blitt utsolgt, men jeg fikk kjøpt og omregistrert en billett på Rena torsdag kveld, så fredag kl 8 stod det en litt smånervøs person på startstreken. Det var ingenting å frykte, og det ble en flott tur over fjellet i sola.
Gjennom hele 2014 har jeg hverken hatt noe særlig struktur eller kontinuitet på treningen min, men trent alt fra 1-2 dager til 5 dager i uken. Hvis det var mye jobb eller andre ting på agendaen var det trening som ble nedprioritert først. Jeg har heller ikke trent målrettet mot noen av rittene jeg har deltatt på da jeg ofte har meldt meg på rett før. Siden alle rittene var førstegangs deltakelse var det også vanskelig å sette konkrete tidsmål, så det gikk mest i å anslå en tid jeg trodde jeg ville fullføre på. I år har jeg lyst til å være med i flere tekniske ritt og forbedre tiden min på mange av de samme rittene jeg deltok på i fjor, ikke bare komme på pallen fordi det er litt få deltakere i klassen. Målet med å bli med i treningspanelet var å få litt mer struktur på treningen og se hvor mye jeg kan heve nivået mitt ved å trene målrettet for å få opp kapasitet og kjørestyrke.
TRIVES PÅ TUR: Martine begynte med tursykling, men har fått mer fokus på trening nå.
Etter at jeg ble med i treningspanelet har jeg fått en helt annen kontinuitet på treningen min. Jeg får kjørt minst 2 hardøkter per uke, og motivasjonen er nå en helt annen. Jeg prioriterer litt annerledes og klarer å planlegge ukene mine bedre. Hardøktene nå blir gjennomført med en helt annen kvalitet enn tidligere når jeg planlegger mer, og jeg har et klarere mål med treningen. Så hvis det går litt trått en dag kan jeg for å motivere meg tenke på at det arbeidet jeg legger ned nå er viktig. Før hadde jeg aldri kjørt et intervalldrag på grus eller asfalt, men det har jeg også kommet litt i gang med denne våren.
Jeg har ikke så mye å sammenligne med fra tidligere sesonger før treningspanelet, men i år har i hvertfall treningen for å legge grunnlaget mot sykkelsesongen startet tidligere enn jeg satte meg på sykkelsetet i fjor. I vinter ble det mest ski (var ikke så gjevt å sitte inne i en spinningsalen i 3 timer å kjøre langøkt), men har også fått testet ut litt vinterstisykling med piggdekk og fått prøvd en tur på fatbike sammen med resten av gjengen i treningspanelet. Treningspanelet er en trivelig gjeng så jeg gleder meg til mer felles opplegg og turer videre.
Etter påske ble det endelig mindre snø og stisykling her i Osloområdet og jeg kunne komme meg tilbake på stien å kjenne litt på formen. Har ikke hatt wattmåler og bare syklet etter puls inne i vinter, så var moro å komme seg ut på sti og sykle noen kjente stravasegmenter for å sammenligne tidligere tider. I helgen fikk jeg også et enda bedre sammenligningsgrunnlag på at formen har blitt litt bedre, Helgøyatråkket. Jeg stilte til start, også i år i baggy shorts. Syklet bare 1 runde her i fjor, så holdt igjen litt på første runden denne gangen, da jeg var litt bekymret for å starte for hardt når jeg skulle sykle 2 runder. Men holdt kanskje litt vel mye igjen, for endte opp med nesten samme tid på første runden som i fjor. Andre runden følte jeg gikk mye fortere og lettere enn første runden, men da jeg så på tidene etterpå var det bare sekunder som skilte tidene på første og andre runde. Første runde føltes desidert tyngst (kan ha noe med manglende oppvarming å gjøre) og det løsna litt når jeg var over halvveis. Det som var veldig gøy var at jeg hadde masse energi og gledet meg til å ta fatt på runde to da jeg passerte ved runding. Andre runde fikk jeg mer av stiene for meg selv og det var motiverende da jeg begynte å ta igjen flere i klasser som hadde startet før meg. Vanskelig å si om jeg hadde hatt mer å gå på og fått en bedre tid hvis jeg hadde pushet mer på første runden, eller om det hadde blitt for hard start. Hadde vært superfornøyd hvis jeg hadde kommet under 3 timer, men uansett veldig fornøyd med gjennomføringen av første ritt! Får teste ut å starte litt hardere ut i et senere ritt.
TILBAKE TIL STARTEN: Martine Stenbro kom tilbake til Helgøya, hvor hun syklet sitt første ritt.
