Hægstad: – Jeg skulle slitt med å oppnå samme progresjon på ti dager med vanlig trening

I forkant og etterkant av begge prosjektene ble det gjennomført prestasjonstester der utøverne syklet på maks innsats i 30 minutter i varmerommet. Da målte forskerne hvor mye utøverne hadde forbedret prestasjonsevnen ved å tilpasse seg å sykle i varmen, og de målte hemoglobinmassen i blodet. I etterkant av de siste tre ukene med vedlikeholdstrening i varmedress, ble hemoglobinmassen målt ved at utøverne får puste inn en blanding av gasser for å se om de hadde klart å opprettholde den økte hemoglobinmassen fra selve varmetreningsbolken.  

Prestasjonstestene til Hægstad viser en markant framgang. Det sammenfaller med hans egne erfaringer i etterkant av varmetrening. Han har nylig lagt bak seg sitt livs beste sesong, og levert resultater som norsk terrengsykling ikke har sett maken til på herresida på over tjue år. Sett under ett har Hægstad spesielt tro på kombinasjonen med varmeøkter og varme bad.

Les også: Lillehammer med gjennombrudd innen utholdenhetsforskning

Saken fortsetter under

Hvordan opplevdes denne formen for trening?
– Det er lenge å holde på i åtte uker. Det er ekstreme forhold vi har sittet i, og de første ti dagene i høst var tøffe. Vi trente hardøkter og styrke og kjørte langturer som vanlig, i tillegg til varmebadene midt på dagen og varmeøktene på ettermiddagen. Da var det mye, men det handler om å prioritere, og man får tid til det man vil. Det er veldig spennende å få være med på et slikt prosjekt som kan gagne så mange, og det er verdifull erfaring for meg. 

Har du merket noen effekt av prosjektet i form av prestasjonsheving generelt og evne til å prestere i varme forhold?
– Jeg brukte dette spesifikt inn mot EM i sommer. Vi visste det kom til å bli kjempevarmt der, og det var det, men jeg tenkte ikke over varmen i det hele tatt  der nede. Slik var det også under verdenscupen i Val di Sole i Italia like etter EM. Så jeg har forbedret prestasjonsevnen veldig i varme ritt. 

På hvilken måte merket du framgang?  
– Jeg hevet prestasjonsnivået veldig. Utviklingen jeg hadde på ti dager i høst etter varmetrening og varme bad, viser solide økninger på alle parametere. Jeg skulle slitt med å oppnå det samme i løpet av ti dager med vanlig trening. 

Hvilke fordeler opplever du ved varmetrening sammenliknet med tradisjonell høydetrening? 
– Det er noen risikoer som følger med høydetrening. Man må for eksempel være veldig forsiktig med hardøkter for ikke å gå på en smell i høyden. Men med varmetrening i lavlandet kan man få den økningen i hemoglobinmasse som man får fra høydetrening, og samtidig gjennomføre de vanlige hardøktene. Og når man trener med mer hemoglobinmasse i blodet, kan man få bedre utbytte av den treninga man gjør. Så det betyr at man kan trene bedre enn vanlig, forklarer Hægstad, som har sett effekten på sine egne prestasjonstester. 

– Vi har kjørt mye rulleøkter både i høst og fjor høst, og da er det lett å måle utviklingen, blant annet på terskelwatten. Den var veldig bra i fjor høst, og den var enda bedre i år. 

Stor tro på vedlikeholdstrening i varmen
I likhet med høydetrening varer ikke effekten av varmetreningen mer enn noen uker før hemoglobinmassen går tilbake til utgangsnivået. Derfor har forskerne i høst hatt en gruppe utøvere som har syklet tre vedlikeholdsøkter per uke i varmedress, for å se om det gjør at hemoglobinmassen opprettholdes. Det vil i så fall være et stort gjennombrudd, og Hægstad er optimistisk. 

– Jeg har hatt høyere hemoglobinverdier etter varmetreningen, og jeg har hatt veldig god progresjon, så jeg tror det har hatt en effekt. Hvis det å kjøre vedlikeholdsøkter gjør at du kan fortsette å trene med økt hemoglobinmasse lenger, så vil jo det øke treningseffekten enda mer. Det blir spennende å se, sier Hægstad.