I dette halvåret med treningspanelet har jeg trent hardere og mer strukturert enn jeg har gjort noen gang. Jeg bestemte meg tidlig for at denne muligheten skulle jeg gripe til det fulle, for et slikt opplegg får man neppe muligheten til å bli med på igjen. Vi har nå gjennom 5 måneder med jevnlig oppfølging av Ola, fått skreddersydde programmer og alt tilrettelagt for at hver enkelt av oss skal nå de målene vi har satt oss for sesongen. Ola setter opp programmene med X antall økter hver uke og forslag til hvilken dag hver enkelt økt skal gjennomføres, men vi får frihet til å flytte rundt på øktene slik at det passer med vår hverdag. Jeg tenkte tidlig at om jeg skulle greie å gjennomføre all denne treningen måtte jeg ‘’låse’’ fast øktene på dagene slik Ola hadde satt de opp, ellers vet jeg med meg selv at noen økter kunne forsvinne i dragsuget, enten på grunn av tid eller på grunn av at jeg plutselig måtte gjennomføre to eller tre harde intervalløkter på rad fordi jeg ikke hadde gjennomført de tidligere i uken. Dette har egentlig fungert veldig bra! Jeg har tatt treningen veldig seriøst og kan med hånden på hjertet si at jeg ikke har hoppet over en eneste økt bare fordi jeg ikke orker eller gidder en dag, noe som er en stor forandring fra fjoråret! Var det litt dårlig vær og sur vind var det litt for lett å bli hjemme, mens i år har jeg bitt tenna sammen og tråkket meg gjennom harde intervaller, enten det har vært blytung slaps eller fire grader og regn, og det har begynt å gi resultater.
ØKT MOTIVASJON: Alexander Clemm har gjennomført all treningen med stor motivasjon.
Jeg gikk flere måneder uten at jeg følte noen ekstrem fremgang på sykkelen. Den største forandringen var at jeg ble mindre sliten og tålte den økte treningsmengden bedre og bedre, helt til de siste to månedene hvor jeg har kjent at formen virkelig har tatt seg opp. Jeg har hatt noen testløp til tryvann som jeg har gjennomført noen ganger i løpet av programmet og der har jeg også fått svar, i løpet av den siste tiden, at formen har blitt veldig mye bedre. Det hjalp derimot ikke mot nervøsitet da vi var tilbake på høyskolen i Lillehammer for å ta nye tester for å sjekke hvordan kroppen hadde respondert på treningen. Pulsen lå på rett over 110 slag i minuttet før jeg hadde satt meg på testsykkelen, men det gikk heldigvis fort over da jeg var godt i gang og fikk tilbakemeldinger om at formen, slik som jeg hadde følt det de siste ukene, var blitt veldig mye bedre! Nå, som sist, fikk jeg en ekstra boost etter å ha vært i lillehammer, treningen fungerer og dette vil virke som en ekstra motivasjon for å gjennomføre hardtreningen gjennom ferien også!
MØKKABEIN: Til tross for at beina ikke føltes bra, ble det en OK gjennomkjøring på Montebellorittet for Alexander.
Nå i helgen var årets første marathonritt, Montebellorittet. Treningspanelet stilte mannsterke til start og været var upåklagelig. Påmeldingen til rittet skjedde derimot ganske spontant, bare noen dager i forveien, så det hadde blitt mer hardtrening enn det kroppen tålte den siste uken inn mot et ritt! De siste fire dagene før rittet hadde jeg både 5x8 minutters intervaller i motbakke og stikjøring i deler av løypa fra terrengsykkelrittet i fjor med Ola og resten av gjengen. Jeg kjente det allerede på stikjøringen at hardøktene og syrefesten i lillehammer uken før satt godt i bena, så jeg tok det litt roligere enn de andre den dagen. Under oppvarmingen til rittet føltes ikke bena noe særlig bedre enn de gjorde tidligere i uken og jeg slet med å få til godfølelsen og rytmen i tråkket. Det ble ikke noe bedre da selve rittet startet og jeg fikk et hardt møte med den første lange bakken. Jeg koste meg så godt jeg kunne i gjennom stipartiene, men det var totalt sett en ganske tung dag som ble resultatet av en for dårlig oppladning til rittet.
Den store overraskelsen kom derimot da jeg krysset mållinjen! Bena hadde ikke vært på lag og det føltes ut som om det gikk veldig tregt hele dagen, men tiden ble egentlig ganske bra. Hvis jeg kan prestere såpass bra på en så dårlig dag, har jeg helt klart tatt store steg fra forrige sesong! Jeg er nå veldig selvsikker på at jeg skal greie måltiden jeg har satt meg i både farrisrunden og i trysilrittet, men før den tid venter årets hardeste ritt, terrengsykkelrittet.
Terrengsykkelrittet er nok det rittet jeg har både gledet og gruet meg mest til i år! Det blir første gangen her også for meg, så jeg vet ikke helt hva jeg går til, men jeg forventer mye morro og en knallhard løype! Jeg har aldri syklet så mange mil sammenhengende på sti før, så det blir spennende å se hvordan teknikken sitter når man har mange mil i bena og pulsen er i taket. Planen er å fokusere på mest mulig flyt og å kose meg i løypa, men kjenner jeg meg selv rett, tenker jeg ofte litt anderledes når jeg får et nummer på brystet og jeg hører startskuddet gå!
