Kan varmetrening gjøre musklene bedre til å ta opp oksygen?

Det andre var hva som skjer med blodet under denne tilpasningen.

Der hadde forskerne en hypotese om at varmetrening kunne føre til økt blodplasmavolum og derfor økt hemoglobininnhold i blodet, altså flere røde blodceller. 

Da forskerne på Lillehammer i fjor kunne dokumentere at varmetrening gir en økning i hemoglobinnivået i blodet, likende den som oppstår ved høydetrening, var det et gjennombrudd innen utholdenhetsforskning.     

I høst har de tatt denne forskningen enda et steg videre.  

Denne gangen har forskerne studert musklene til utøverne for å se om varmetreningen fører til noen endringer i musklene som gjør at musklene blir bedre til å ta opp oksygen.

Svarene får de utpå vinteren, når høstens prøver er ferdig analyserte. 

– Tidligere studier av rotter viser at varmetrening gjør at det skjer en slik endring i musklene til dyr, at varmetreningen kan være gunstig for cellenes oksygenopptak. Men oss bekjent er det ingen som har studert dette i mennesker på samme måten, sier professor Bent Rønnestad, som sammen med professor Carsten Lundby er prosjektleder for varmeforskningen på Lillehammer. 

– Hvis det stemmer for mennesker, vil det gi oss enda flere treningsalternativ for å øke prestasjonsevnen. Når musklene blir bedre til å ta opp oksygen, kan du jobbe på en høyere watt før du får syre. Høyere watt betyr oftest mer fart, sier Rønnestad.  

Se fakta om oksygenopptak nederst i saken 

For å finne ut om slike endringer i muskelcellene også skjer hos mennesker, har forskerne i høst tatt små muskelprøver av utøverne, i tillegg til å måle maksimalt oksygenopptak, laktatterskel, arbeidsøkonomi og gjennomsnittswatt på ulike belastninger.  

– Muskelprøvene tar vi med en tynn nål som vi stikker inn i musklene etter at utøveren har fått lokalbedøvelse, forteller Rønnestad.  

Utøverne i høstens forskningsprosjekt har nettopp avsluttet det fem uker lange varmeprosjektet der de har kjørt fem 50-minutters økter i varmedress hver uke, og de siste testene skal gjennomføres nå før juleferien.

Deretter skal forskerne bruke de neste ukene på å analysere testresultatene.  

Rønnestad forklarer at dersom det viser seg at varmetreningen har en slik effekt på musklene til mennesker som den har på rotter, vil det kunne få stor betydning for utøvernes prestasjonsevne.   

Erik Hægstad, som kjørte inn til topp-ti resultater i verdenscupen allerede i sin første sesong i eliteklassen i fjor, er en av utøverne som har vært med på varmeprosjektet helt siden starten i 2018. Han opplever at denne tilnærmingen til trening har gitt store utslag på hans framgang.     

– Hvis varmetrening er bedre, bør nå enhver mosjonist fyre opp ovnen i boden og sykle på rulla i 40 varmegrader? 

– Jeg tror nok at de i hvert fall skal tenke seg godt om før de går løs på dette. I utgangspunktet er dette tiltak som er ment for de beste, elitesyklistene som skal hente ut de de siste små marginene. Dessuten er det viktig at man vet hva man driver med når man gjør dette, slik at man ikke risikerer heteslag eller for stor belastning, sier Rønnestad.  

Han trekker fram at for mosjonistene er det som regel flere andre mer konvensjonelle treningstiltak som kan gi vel så store framsteg som systematisk varmetrening.  

– Varmetrening kan oppleves som ganske plagsomt, spesielt i starten, og noen føler at det koster en del energi. Det kan gjøre at en del ikke orker å gjennomføre femukersprogrammet eller føler at det ikke er verdt ubehaget, og da er det andre treningstilnærminger som kan gi vel så gode resultater, sier Rønnestad.