Slik bruker du lock-out på demperne på sykkelen din
Har du demperlås på terrengsykkelen er det lurt å bruke den hensiktsmessig. Ofte er det lurest ikke å bruke den i det hele tatt. Her er noen råd for optimal lock-out-bruk på dempegaffel og bakdemper.
LOCK-OUT: Bruk den med omhu. Kanskje kan du la være.
Lesetid: 6 minutter
Å være mer opptatt av en dempers låsefunksjon enn av dens egenskaper som støtdemper blir som å kjøpe et flott stereoanlegg basert på at det har en bra mute-funksjon. Akkurat som du kjøper et stereoanlegg for at det skal kunne gi deg best mulig lyd, men kanskje mutes i noen spesielle tilfeller, bør du også være mest opptatt av at demperne dine demper mest mulig. Lock-outen er en nesten uviktig tilleggsfunksjon, som kun har noe for seg i helt spesielle anledninger.
Nesten like lenge som vi har hatt dempere og dempergafler på terrengsykler har folk ønsket å låse disse. Vi kan med en gang si at mange av ønskene om å kunne låse demperne er misforståtte og basert på feilslutninger. I forbindelse med Birkebeinerrittet har debatten rundt lock-out gått ekstra varm. Ønsker du å sykle fortere i ritt som Birken er det andre råd som er bedre enn det å låse gaffelen fra Rena til mål.
Likevel finnes det noen få tilfeller der det å låse demperne kan gi det lille ekstra.
I disse tilfellene kan det være fordelaktig å låse demperne:
I bratte motbakker på asfalt og grus kan det lønne seg å låse bakdemperen. Hvis du sitter å trår bør du likevel la gaffelen forbli ulåst. Låser du gaffelen blir sykkelen høyere i front og du flytter vekten mer bakover. Skal du stå og trå kan det også ha noe for seg å låse gaffelen, men da kun på jevnt underlag som asfalt og grus.
Under spurting på asfalt og grus. Skal du rive og røske i styret for å komme noen centimeter foran en konkurrent i mål kan det ha noe for seg å låse demperen. Men foregår spurten på ujevnt underlag kan vinninga fort gå opp i spinninga hvis du treffer et hull og mister fremdriften når gaffelen ikke kan dempe slaget.
Under transportetapper på asfalt. Er underlaget jevnt og forutsigbart kan du ta bort huskingen fra bakdemperen ved å låse av dempingen. Sitter du og trår vil du likevel ha minimalt å tjene på å låse av gaffelen.
Når bør du ikke bruke låsen på gaffelen?
Hvis du sitter og trår på grusvei, mens du ligger tett på hjul med noen andre, f.eks i Birken. I slike tilfeller bør du ha dempergaffelen åpen slik at du ikke brekker armen hvis du sykler i et hull i veien som du ikke ser. Med gaffelen åpen vil fronten på sykkelen din være litt lavere, noe som kan gi mindre luftmotstand i høy fart, samt gjøre det enklere å få vekten fram igjen på toppen av høye kanter.
På stier, uansett om det går oppover, bortover eller nedover. Når du sykler på stier ønsker du at fordekket skal følge underlaget så tett som mulig. Du ønsker også at forhjulet skal svuppe over hindringer på stien uten at hindringen dytter både sykkelen og deg bakover og oppover. Selv i klatringer og på raske, flate partier vil en åpen dempergaffel gi mindre rullemotstand enn en gaffel som er låst. Du vil også ha bedre grep i svinger med en åpen dempergaffel, enn en stiv.
Generelt når du sitter på setet. Det er minimalt, hvis noe i det hele tatt, å vinne på å låse gaffelen når du sitter og trår. Husker gaffelen mye når du sitter og trår trår du rett og slett på en feil måte. Kroppen trår pedalene rundt mer effektivt når du ikke husker opp og ned med overkroppen. Nesten uansett underlag vil en åpen dempergaffel minimere forhjulets rullemotstand og maksimere svinggrepet. Selv racing-motorsykler som brukes på superglatte racer-baner har dempere både foran og bak av samme grunn.
I utforkjøringer, selvfølgelig. Når du sykler nedover ønsker du selvfølgelig at dempergaffelen skal dempe slag så mye som mulig. Pass på at du husker å åpne opp gaffelen før du stuper utfor. En låst dempergaffel kan forårsake fall når du sykler nedover, også på grus og asfalt.
Når bør du unngå å bruke låsen på bakdemperen?
I utforkjøringer så klart. Har du en fulldempet sykkel ønsker du selvfølgelig at demperne er åpne når det går nedover, også på grus og asfalt. Åpne dempere gir deg lavere tyngdepunkt og bedre svinggrep uansett underlag.
På flate stipartier. Det er på flate stipartier med mye slag at en rittfulldemper er aller mest overlegen en ritthalvdemper. Når du trår raskt på pedalene over røtter og steiner vil du kunne trå mye mer effektivt når du slipper å lette på rumpe for hver rot og stein.
I tekniske motbakker. I klatringer med løst underlag, kanter, røtter og steiner er det mye bedre med en bakdemper som er åpen enn låst. Med åpen bakdemper vil bakhjulet spenne fra mot underlaget og du vil få vesentlig bedre grep. Du vil også unngå å miste all fremdrift når du smeller inn i et trinn eller en rot på vei oppover. Har du en bakdemper med en mellominnstilling kan det noen gang være aller best å bruke denne. Da unngår du å havne langt bakpå, samtidig som du får grep fra et bakhjul som kan følge underlaget aktivt.
Best med en mellomstilling
Mange gafler og bakdempere tilbyr en mellomstilling mellom låst og helt åpen. Ofte kalt medium eller på tidligere Fox-dempere - trail-innstilling. Dessverre er det få styremonterte låsebrytere som tilbyr denne funksjonen. Unntaket er Scott sin Twinlock-bryter og BMC sin FourStroke-sykkel. Mellomnivået på demperne er ofte best i tekniske motbakker og på grusveier der du ønsker at forhjulet skal trille lettest mulig, samtidig som du ønsker en stram følelse for akselerasjoner og kraftige tråkk.
Setter du bakdemperen i mellomstilling unngår du ofte å havne for langt bakpå, samtidig som bakhjulet kan gi skikkelig grep og svuppe over hindringer i veien. Scott kaller sin mellomstilling for Traction-mode, noe som godt beskriver funksjonen. Akkurat det at du ofte mister muligheten til å sette demperne i mellom-modus er en av hovedulempene med mange av de styremonterte låsebryterne. Disse har som regel bare mulighet til full låsing og full åpning. Ole Hem har en spesiell tre-trinns bryter på sin rittsykkel.
Mer avanserte demperoppheng gir mindre låsebehov
Det viser seg at fulldempede sykler med enkle demperoppheng, som kun består at ett stivt stag mellom frontramme og bakaksling er mer avhengig av låsing enn sykler med mer avanserte demperoppheng. Demperoppheng som DW-link, VPP, FSR/Horst-link, Maestro, Switch Infinity og lignende har en utforming som gjør at dempingen strammer seg opp når pedalkraften overgår slagkraften fra underlaget. Disse opphengene gjør også at bakdekket i større grad spenner fra mot underlaget under klatringer. Du vil kunne oppleve at sykkelen skyter fast etter kompresjoner, snarere enn at den henger igjen. Disse opphengene klarer seg ofte bedre uten låsing og mellomstilling enn enklere oppheng som dem vi finner på blant annet Cannondale fra før 2019, Merida, Orange og Kona. Cannondale har selv innrømmet at deres oppheng tidligere ikke holdt mål. Nyeste generasjon Habit kommer nå med en Horst-Link-variant.
Allerede abonnent?
Bestill abonnement og få tilgang til artikkelen.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer Terrensykkel,
Fri Flyt, UTE, Klatring, Landevei og Jeger sine nettsider, app og e-magasin.
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
2 utgaver av Fri Flyt Magasin
12 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
8 utgaver av Fri Flyt Magasin
Betal smartere med Klarna.
Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden. Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
Terrengsykkel.no skriver om gode sykkelopplevelser og er det naturlige startstedet på nett. Terrengsykkel.no gir deg inspirasjon til å sykle mer, finne nye stier og holder deg oppdatert med grundige utstyrstester.