Test av RockShox SID Team dempegaffel

Plusser:+ Stiv, tåler real terrengsykling.+ Velfungerende tokammersystem som tåler ulike vektklasser.+ Gode justeringsmuligheter.+ Grafikk på innerbein og trykkanbefalinger på ytterbein er til god hjelp i oppsett.+ Presis vandring med fin fjærrate.

Minuser:- Litt trang gaffelbru.- Fare for oljesøl på bremseskive fra negativkammeret.- Høy pris.- Fiklete å åpne for service.

SIDs forvandling

I over et tiår har RockShox SID vært markedsledende blant vektfikserte rittsyklister. Det var først og fremst dens lave vekt som var dens store styrke. Og svakhet. Med sine spinkle innerbein (28mm) var SID nemlig ikke noen gaffel for alle: Den var ikke særlig vridningsstiv, og var derfor litt veik i teknisk terreng, den hadde lite vandring og likte heller ikke skivebremser så godt. Etter årtusenskiftet vokste dessuten bl.a. Fox seg raskt store i rittmiljøet; mye på SIDs bekostning. Fox' Float-gafler var riktignok tyngre enn SID, men hadde langt kraftigere oppbygning (32mm innerbein), var stivere og mer presise i teknisk terreng.

Store RockShox hang rett og slett ikke helt med i utviklinga som også innebar stadig flere rittsykler med 100mm vandring.

I 2008 gjennomgikk så SID-serien en radikal forvandling - en etterlengta sådan: Endelig var også RockShox sitt XC-flaggskip forsynt med 32mm innerbein, og den kom i 100mm-utgave (kan justeres fra 80 til 100mm ved hjelp av litt mekking og fjerning av en plastskive). I motsetning til den stadige utviklinga i retning av lettere komponenter, hadde RockShox mot nok til å gå opp i vekt for å gi SID de egenskapene de ønska. Faktisk er nåværende utgaver omkring hele 300g tyngre enn de letteste variantene fra noen år tilbake.

Testgaffelen veier, som vist i tabellen ovenfor, over 1,5kg med ferdig kappa styrerør. Dette er ikke spesielt lett - det finnes flere andre gafler på markedet, som er lettere - men vi applauderer at RockShox går opp i vekt for å få stivheten på plass. Nå takler SID dessuten bremseskiver på 185mm (max) fint.

Testen

Vår testgaffel har vært i bruk gjennom hele sesongen under svært varierte værforhold. Den har blitt kjørt i flere Nissan Cup-ritt, norgescupritt og maratonritt, samt på mange turer til leik og trening på litt asfalt (pføy!), grus (host!), men i første rekke til det den er laget for, nemlig rask sykling på stier av varierende grovhet.

Oppsett

RockShox SID har et system med to luftkamre i venstrebeinet; ett positivt (med ventil oppå venstrebeinet) og ett negativt (ventil i bunnen av samme bein). Disse utgjør fjærenheten. Demper- og returenheten med såkalt Motion Control sitter i høyrebeinet, med låsefjæra på toppen. Enkelt sagt: I det patenterte Dual Air-systemet sørger lufta i positivkammeret for at gaffelen forsøker å strekke seg ut til full lengde, mens negativkammeret har motsatt effekt. Ved et gitt forhold mellom de to kamrene skal negativlufta sørge for at gaffelen i det hele tatt lar seg komprimere når den treffer hindringer, mens positivlufta gjør at man møter mer motstand mot bunnen av vandringa.

Motion Control-enheten tillater justering av lav- og høyhastighetskompresjon, noe som gjør at du selv kan bestemme hvor pløsj gaffelen skal være på småting, hvor mye/lite den skal dykke ved bremsing og hvor store krefter som skal til for at gaffelen skal åpne seg når den egentlig er låst.

Tokammersystemet til RockShox skiller seg fra f.eks. Fox sine luftgafler som bare har ett (positivt) luftkammer og en fabrikkinnstilt, tradisjonell fjær til å overvinne lufttrykket i begynnelsen av vandringa. Enkelte tyngre ryttere kan finne at negativfjæra på Fox-gaflene er for svak, og de må kompensere med mye luft for at den ikke skal dykke for mye. Et tokammersystem kan derfor sies å være lettere å tilpasse ulike kjørestiler og kroppsvekter.

Bak på venstre gaffelbein sitter et klistremerke med en tabell over anbefalt trykk i de to kamrene til ulike kroppsvekter. RockShox' anbefalinger passer bra. Dytt den røde strikken ned mot pakninga, sett deg på sykkelen og se hvor mye gaffelen synker sammen. Ca 1,5-2 cm utgangssig er bra. På vår gaffel trakk imidlertid gaffelen seg litt ned i vandringa når riktig mengde negativluft var pumpa inn. Det samme har vi opplevd på enkelte andre SID'er, men langtfra på alle. Like fullt irriterende. Justeringene av Motion Control-enheten overlates mer til rytteren selv. Forvent uansett ikke at gaffelen skal være stokk stiv når den er låst. Litt bevegelse i toppen vil alltid være der, og det er sånn det skal være. Vi har ikke noe å utsette på dette.

I bruk

Ute i skogen er det ikke så mange likheter mellom den gamle SID og SID anno 2009. De økte dimesjonene på innerbeina og en større overlapp mellom inner- og ytterbein enn på gamle-SID gir en langt større stivhet. Endelig kan også syklister på over 80kg bruke SID uten skepsis. Stivheten er på nivå med Fox-gafler i samme segment (begge bedre enn Manitou på dette). Vandringa er lineær og fin. Selv om fjærraten stiger merkbart mot bunnen av vandringa, er det lett å få ut all vandringa.

Med den økte stivheten oppnås en stor presisjon og pålitelighet i svinger og i teknisk terreng med store sideveis belastninger forårsaka av røtter og steiner. Borte er følelsen av at gaffelen vrir seg ved harde nedbremsinger og når du tar sats for å hoppe over en hindring, slik den gamle SID gjorde.

Gaffelbrua er litt lav og trang. Dette er normalt ikke et problem, og testgaffelen har ganske konsekvent blitt brukt med 2,25"-dekk gjennom sesongen. Gaffelen er sterk nok til å håndtere stående kraftklatringer uten dekksubbing mot brua, så sant hjula er stive og godt bygd. Vi har imidlertid opplevd problemer med seig gjørme i kombinasjon med høye dekk som Conti Race King 2,2. Her lå gaffelbrua som en real bremsekloss på dekka. RockShox kunne m.a.o. godt ha kosta på seg litt bedre plass for å unngå et slikt unødvendig problem.

Vår testgaffel blei levert med styremontert Poploc-bryter. Med denne kan gaffelen låses uten å måtte bevege hånda ned på toppen av høyre gaffelbein. Hendelen er enkel i bruk, og låsing og åpning har fungert bra hele veien. Låsinga har blitt hyppig brukt på maratonritt, men sjelden på rundbaneritt. Poploc'ens åpningsknapp er litt liten, men dette er en vanesak. Gaffelen kan også fås med den noe større og kanskje mer brukervennlige Pushloc-bryteren, men denne er ikke noe enklere å plassere på en elegant måte på styret. Begge patenter er mekaniske (vaier i strømpe), noe som krever litt smøring og vedlikehold, men på vår testgaffel har dette fungert overraskende bra, selv i sølete forhold - sågar uten annet vedlikehold enn vasking i løpet av året. Det kan legges til at XX-utgaven fra 2010 (Team og World Cup-modellene) kan fås med hydraulisk låseknapp.

 I stående klatringer, f.eks. over kneiker på grus, følte vi aldri at gaffelen absolutt måtte låses; den holder seg fint høyt i vandringa likevel, og gynger befriende lite.

Det har ikke vært noe behov for service underveis, og det har ikke oppstått slark noe sted. Pakningene ser altså ut til å tåle en norsk sommer bra. Som seg hør og bør, skal gaffelen likevel åpnes og få litt stell, nå som det går mot vintersesong.

Konklusjon

RockShox SIDs nye versjon er en voldsom forbedring sammeligna med den gamle SID. Den nye er stiv som en stigaffel og kan brukes av både lettvektere og tungvektere. Den er pålitelig og presis, og du kan gi gass i de hårete partiene uten å være redd for at gaffelen skal gi slipp på linja du har pekt deg ut gjennom røysa.

RockShox SID Team er en super gaffel. Dens nyvunne allsidighet og stivhet sender SID tilbake til toppen blant rittsyklistene - ved siden av Fox. At SID ikke lenger er lettest på markedet, er lett å leve med. Det tror vi alle andre kan også. At gaffelen fås levert i flere fargekombinasjoner, er et stort pluss for alle selvbyggere.