Da terrengsykkel.no sendte ikke mindre enn fem redaksjonsmedlemmer til Bike-festivalen i Riva del Garda i slutten av april, var det ikke bare for å sykle dagen lang i bratte fjell. Vi skulle også smake på den lokale maten og drikken, og snakke griseprat som bare fem gutter på samme rom i én uke kan. Og vi skulle selvfølgelig også teste medbragte produkter, samt ta en titt på diverse nyheter som ble presentert på messen i festivalområdet.
8-Ball
Rock Shox har i alle år vært presentert på festivalen i Riva del Garda. Noen av redaksjonsmedlemmene har vært i Riva opptil fire ganger før, og vi har ved to anledninger vært så heldige å møte på Greg Herbold (aka. HB, H-Ball, 8-Ball) ute på sykkeltur. Da vi fikk fant ut at SRAM skulle ha en presentasjon av sine nye Rock Shox-gafler, med selveste Herbold som vert, var vi ikke mindre blaserte enn at vi følte oss som tenåringsjenter på boyband-konsert.
Birra
Vel på plass i kjelleren til SRAMs hotell, skramlet Herbold inn sammen med en skare av SRAM-folk. Etter en kort introduksjon med mye morsomheter og løfter om iskald øl, var det rett på sak. Dvs, HB forsøkte å dele ut øl med én gang, men det synes ikke de andre SRAM-folkene var en god idé. Og dermed hadde alle en god grunn til å sitte igjennom hele seansen.
Omveltninger
Da SRAM kjøpte opp Rock Shox i 2002, ventet alle på store ting fra firmaet som tross alt "fant opp" dempergafler for terrengsykler. Men både 2003 og 2004 var skuffende, med mer eller mindre uforandrede gafler med ny farge. Årsaken fikk vi forklaringen på.
Rett etter oppkjøpet startet SRAM bygging av en egen fabrikk i Taiwan, hvor ikke en eneste del ble tatt med fra de gamle lokalene i Colorado. Byggingen av denne fabrikken, samt flytting av selve produksjonen, tok alt av tid det første året. Den gamle produksjonsavdelingen i Colorado ble etterhvert skalert ned til å bli en ren utviklingsavdeling.
Nye folk
Det andre året, altså i 2003, begynte utviklingen av nye modeller. SRAM kastet ut alle Rock Shox-folkene og startet helt på nytt. SRAM-folkene, som ikke hadde noen erfaring med dempere hverken fra sykler eller motorsykler/biler, fikk plukke fra hverandre alt av sykkelgafler på markedet, og selvfølgelig sykle på dem.
I steden for å se hvordan de kunne videreutvikle de gamle RS-gaflene, gjorde de en ny vri. Greg Herbold, hvis jobb for SRAM (i tillegg til å være all-round nice-guy og å dele ut øl til tørste journalister) er å teste nye produkter. Han fikk fortelle ingeniørene hvordan han synes en gaffel skal, og ingeniørene fikk i oppgave å lage dette. I alle fall i følge hype'n.
For 2005 kommer det tre nye gafler fra Rock Shox, Reba, Pike og Boxxer Ride. Vi har tidligere skrevet litt om Reba og Pike her. Nå som vi har fått inngående presentasjon og demonstrajon av gaflene, vet vi mer. Psylo forsvinner helt, mens SID forblir mer eller mindre uforandret. RS sier at SID fremdeles er den mestselgende og mestvinnende gaffelen, så den venter de med å forandre til 2006.
Motion Control
Den store nyheten er kompresjonsdemperen, Motion Control Damper (MCD). Den er genialt enkel i sin konstruksjon, og setter små krav til presisjon både i produksjon, montering eller vedlikehold. Selv oljenivået kan varieres én centimeter uten at det påvirker demperen. Når den i tillegg består av ytterst få deler, er det mye som taler for at denne blir veldig grei å ha med å gjøre for alle ledd fra produsent til forbruker. Returdempingen er som før et enkelt stempel på enden av et skaft festet i bunnen av gaffelen.
Stort oljevolum
På Pure Damper, Rock Shox' gamle oljedemper, sitter hele demperen inni et rør inni innerbeinet. Med MCD sitter alt rett i ytterbeinet, med mye større oljevolum som resultat. Det gir bedre kjøling, og også større oljemengder som går i gjennom returdemperen. Dette gir større kontroll over returdempingen. Men oljen er begrenset til å være i innerbeinet, så når du tar av ytterbeina for rengjøring, er det kun en liten skvett smøreolje som kommer ut. Altså trenger man ikke bytte all olje bare for å gjøre rent.
Oppbygging
MCD er i utgangspunktet en enkel orrifice damper, altså rett og slett et stempel med et hull oljen presses igjennom. Dette hullet er formet som en halvmåne, og en skive (vi kaller den demperskive) kan roteres vha et stort ratt på toppen av gaffelen til å dekke mer eller mindre av dette hullet, og dermed justere low speed kompresjonsdemping. Du kan justere fra helt åpen til helt dønn låst.
Men, og dette er et stort 'men', dette er ikke alt. Stempelet sitter ikke på en lang stang som på Pure Damper, men sitter i enden av et langt, rødt plastrør med masse hull i. Demperskiven sitter festet i en liten teleskopisk pinne midt i plastøret som går opp til justeringsrattet.
Når demperen er låst, kan ikke oljen gå igjennom stempelet. Når du da forsøker å komprimere gaffelen, vil hele plastrøret faktisk komprimeres litt. Demperskiven, som er festet til den teleskopiske pinnen opp til justeringsrattet, følger med plastrøret oppover. Men på et vist punkt kan ikke demperskiven følge med videre oppover, og vil da bli stående igjen for seg selv. Det geniale her er at midt under demperskiven er det et digert hull. Når plastrøret presses sammen forbi et visst punkt, blir plutselig dette hullet åpent, og oljen kan strømme fritt. Punktet hvor demperskiven ikke lengre kan følge med plastrøret oppover kan justeres med en liten knott midt på justeringsrattet utenpå gaffelen.
Ja takk begge deler
Det man da har fått er individuell low-speed og high-speed kompresjonsdemping, i realiteten justerbar pedalplatform og low-speed kompresjonsdemping. Hvis du har låst demperen helt, kan du bestemme akkurat hvor mye som må til for å overvinne låsningen. Eller hvis du har satt den helt åpen, kan du bestemme hvordan den skal reagere på virkelig raske slag. Eller du har satt den midt i for å hindre dykking under bremsing, men kan allikevel sette den slik at den åpner mye for raske slag.
U-Turn Air
En annen nyhet fra RS er U-Turn Air. Da U-Turn kom for en del år siden betød det at man plutselig kunne ha en gaffel som gjorde stisykkelen mye mer medgjørlig i lange klatringer på grus etc. Nå har de kommet med luftversjonen av U-Turn, og det er virkelig bra. Rock Shox' Dual Air har vært totalt overlegent andre luftsystemer helt siden det kom på markedet. Den nye U-Turn Air baserer seg på dette, men du kan i tillegg justere vandringen helt trinnløst mens du sykler.
Reba
Dette er gaffelen for generell stisykling. Den kommer enten med Dual Air eller U-Turn Air, og vekten på gaffelen er fra ca 1550g og opp til ca 1700g for den rimeligste. Vandringen er justerbar fra 85-115mm, enten innvendig eller via U-Turn, og gaffelen har kun feste for vanlige hjul, ikke 20mm. Synes du navnet er rart? Det er navnet på bikkja til en av ingeniørene som jobbet med gaffelen.
Pike
Dette er den grove stigaffelen til Rock Shox. Den kommer foreløpig kun med stålfjær med U-Turn, men vi fikk hint om at den muligens kommer med U-Turn Air etterhvert, noe som vil spare 200g. Vekten ligger på ca 2.2kg, og den har justerbar vandring mellom 95 og 140mm. Den kommer kun med 20mm aksling. Navnet har den fått fra et sagnomsust fjell i Colorado som heter Pike's Peak. Bare Mount Fuji i Japan er mer besøkt.
Felles for begge gaflene er at de bruker 32mm innerbein, og at de kun kommer med feste for skivebrems. Vi synes det er flott at de kutter ut v-bremse-festene, v-bremser er uansett ikke optimalt for den type sykling disse gaflene er ment for.
Det vil sliter litt med å forstå, er hvorfor gaflene har den vandringen de har. Reba har 10mm for lite vandring til å passe på mesteparten av stisyklene som selges i dag. Pike har også 10mm for lite for å være såpass tung som den er. Vi ser ikke helt at noen vil bolte på en 2.2kg gaffel med 20mm hjul på en ellers lett og fin stisykkel med 120mm vandring bak. Her tror vi Rock Shox rett og slett har gjort en gedigen tabbe. De definerer selv Reba som en 100mm gaffel med mulighet til justering opp og ned, og det er flott for de som har en sykkel som passer best med 100mm gaffel. Pike er ment som 125mm med litt justering, men den er rett og slett litt for mye gaffel for den bruken, og litt for lite for den som skal herje brutalt.
Boxxer Ride
Det kommer også en ny Boxxer-modell beregnet for de som liker å kunne sykle oppoverbakker med freeride-sykkelen sin. Den heter Boxxer Ride, og har U-Turn med vandring fra 135mm til 170mm. Har du en Turner DHR, Cannondale Gemini etc kan denne være perfekt for deg. Krona er endret slik at man får brukbar styreutslag. Demperen som sitter her er den som man finner i Boxxer i år, altså ingen endringer her.
Maxle
Pike bruker som nevnt 20mm aksling og det tenker man på som litt plundrete når man skal ha hjulet av og på. Men RS utgave, kalt Maxle, er faktisk raskere å bruke enn en vanlig hurtigkobling. Den har en hurtigkobling i den ene enden, og gjenger i den andre. For å feste hjulet stikker du bare hele akslingen inn, skrur den på plass med hurtigkoblingen som sveivehåndtak, og lukker hurtigkoblingen. Når du lukker hurtigkoblingen ekspanderer akslingen i hver ende, og låses sådan på plass i gaffelen. I praktisk bruk er den som en vanlig hurtigkobling hvor den andre enden sitter fast i gaffelen. Det betyr at du kun trenger en hånd for å løsne den, den andre kan du bruke til å holde sykkelen oppe slik at hjulet faller rett ut idet akslingen er ute. Hele prosessen kan gjøres på 2 sekunder, og det er ingen overdrivelse.
De fleste 20mm-løsninger er slik at gaffelbeina presser mot navet fra hver sin kant. Er det da små variasjoner i bredden på navene, eller beina har fått slitemerker, vil beina ikke lengre stå helt rett ned, men faktisk litt i bøy inn eller ut. På Maxle er det en kant på akslingen som presser navet mot det venstre beinet. Høyrebeinet låses til akslingen i sin naturlige stilling når hurtigkoblingen lukkes, og navbredden kan variere med flere millimeter uten at det lager problemer.
Fjols til fjells
Dagen etter var det duket for en testtur med HB som guide. Seansen startet med at noen av oss fikk påmontert gafler på våre egne sykler, siden det ikke var nok testsykler. Det var faktisk litt stas å sitte i en stol og se på at HB mekket på syklene våre. Både jeg og Truls fikk påmontert en Reba med 115mm Dual Air på syklene våre. Begge syklene hadde før testen 125mm Fox Vanilla, og Turner'n til Truls fikk akkurat riktig geometri med 115mm. SLX'en min ble litt vél bratt foran, men heldigvis kunne den senkes ned enda et hakk bak, slik at geometrien ble bra.
Taxi!
Vi ble stappet inn i to varebiler, sammen med syklene. Syklene bakerst i lasterommet, journalister foran i det samme rommet. Og ingenting var sikret. Noen var sågar så heldige at de fikk sitte på noen hagemøbler av stål som ble lånt fra hotellet. Vi følte oss ikke akkurat trygge der vi raste avgårde på smale veier som snirklet seg oppover den bratte fjellsiden, til vi endelig var fremme på 1200moh.
Gladfeit
På toppen ble alle brifet litt om stien vi skulle sykle ned, og ble også fortalt at den som punktere skyldte de andre en øl. Vi startet turen med en klatring opp en lang og steinete bakke. HB, som faktisk har blitt litt gladfeit siden sine glansdager, imponerte med å være den eneste som hadde kondis til å klatre hele veien opp. Vi andre unnskyldte oss med at vi hadde syklet hardt dagen før, ikke hadde granny-gear, ikke var kjent med sykkelen etc. Jaja.
HB-tunet
Stien nedover var ikke ekstremt bratt, men allikevel såpass at du måtte ligge på bremsene mye av tiden. Dette setter store krav til gaffelens stivhet og evne til å ikke dykke for mye under bremsing. Testgaflene våre var satt opp slik HB likte å ha gaflene sine satt opp, og det var med MYE raskere retur enn vi vanligvis bruker til knotesykling i Norge.
Luft?
Men allikevel føltes de ikke sprettne, men fulgte terrenget uten å finne på noe sprell. Styrepresisjonene var veldig bra, gaffelen kjentes uvirkelig stiv ut, spesielt når vi vet at den bare veide 1550g. Følsomheten for småslag var på linje med de beste stålfjærgaflene, og fjærraten var helt perfekt. Det var faktisk ingenting som gav oss noen som helst hint om at dette var gafler med luftfjæring. Det var helt umulig å kjenne noe som helst av de negative tingene man ofte opplever med en luftfjær.
Bremsing
Ved hard bremsing beveget gaffelen seg minimalt bakover, men også minimalt ned. Det siste tenkte vi ikke så mye over før Vanilla'n ble påmontert igjen, da ble forskjellen brutalt avslørt. Selv et forsiktig trykk på bremsen var nok til å sende Vanilla'n halvveis igjennom vandringen, mens Reba'n bare såvidt gikk sammen. Begge gaflene var satt opp med ca like mye sag. Gaffelen beholdt styrepresisjonen selv under hard bremsing, og de bratte hengene på siste del av turen gikk lettere enn da vi hadde tatt den dagen før på egenhånd. Her skal man selvfølgelig heller ikke glemme at øvelse gjør mester, og at det derfor nok hadde gått lettere også med våre egne gafler.
Spike
Når det gjelder gaffelens evne til å åpne opp ved store slag, har vi ingenting å klage på. De fantes ikke antydning til spiking, og vi fikk beskjed om å kjøre rett på alle tømmerstokkene som var lagt på tvers av stien for å lede bort vannet. Gaffelen spiste opp med stor appetitt, og det føltes som om 115mm er alt man trenger her i verden. Sammenliknet med SPV-gafler ala Manitou Minute, var ikke Reba like bra til dette, men det er fordi Reba først og fremst bruker fjæren til å holde gaffelen oppe, mens SPV bruker kompresjonsdemping. Med SPV er det dermed ikke så store krefter som må overvinnes i gaffelen når den først er satt i bevegelse. Men i motsetning til SPV-gafler, var Reba superfølsom for småting. Mye av testturen gikk i skummel rullegrus, og da er følsomhet så absolutt å foretrekke.
Ny vår
Da turen ned fra fjellet endelig var omme satt vi igjen med et intrykk av at RS er på vei til å gjenfødes. Det var lite som minnet om svunne tiders modeller, både når det gjelder utseende og ytelse. Vi gleder oss til å kunne teste de nye modellene over litt lengre tid, og dette er noe vi regner med å få til i løpet av sommeren. Det eneste vi ønsker oss er at både Reba og Pike kom med 1cm mer vandring. Slik de er nå faller de akkurat utenfor sine tenkte områder. I hverfall for oss som sykler sti med rene stisykler og ikke racinghardtails.
ØL!
Herbold tok teten på asfaltturen tilbake til hotellet, og nok en gang viste han at de gamle er eldst. Én etter én ramlet blaserte journalister av lasset, til det til slutt kun var salgssjefen og ts.nos utsendte igjen. Vel fremme ved hotellet ble kald øl atter et samligspunkt, og HB var ikke mindre jovial enn at han satt og slang dritt med oss i over en time etter at seansen egentlig var over. Vi tror kanskje denne mannen er RS viktigste ressurs.
