Formula Oro topper Bikes bremsetest

Like sikkert som at vi sitter her med dråpe under nesetippen i februarkulda, kommer tyske Bikemed sin årlige bremsetest.

Bremser har alltid vært viktige, men etter at skivebremsene har overtatt entusiastmarkedet nesten fullstendig, er bremser blitt en større utgiftspost for de som vil oppgradere. Og siden Bike uten sammenlikning gjennomfører verdens grundigste, uavhengige test av skivebremser, blir resultatene alltid sett fram til med spenning.

Vi kan le så mye vi orker av de hvitfrakkede testprosedyrene med laboratoriemålinger og grafer, og voldsomme opplegg med svære karer som sykler stupbratte, italienske alpenedoverbakker på asfalt med frambremsehendelen inne i kilometer etter kilometer. Det er tross alt ikke slik bremsene brukes hos de fleste av oss.

Men uansett: Noen bremser består testene med glans, andre feiler. Og produsentene nøler ikke med å korrigere produktene som går på snørra i Bike-redaksjonen, de tar prosedyrene på alvor. Men det er verdt å huske at de dramatiske skillelinjene først kommer fram under helt ekstreme belastninger.

I år har de ikke delt opp bremsene i XC-, freeride- og utforbremser, men har testet alle bremsene med de forskjellige skivestørrelsene de leveres med i Tyskland; 160mm, ca 180mm og ca 200mm. Dermed kan en og samme Hayes-brems både være en XC-brems og en DH-brems, enten med 160mm eller 203mm bremseskive.

I år som i fjorhar Bike gitt karakterene «super», «sehr gut - svært bra», «gut - god», «befriedigend - tilfredsstillende», «ausreichend - adekvat» og «mit schwächen - svak». Karakterene er kun gitt på bakgrunn av ytelse, prisen er ikke tatt med i betraktningen. I motsetning til tidligere år, har ingen av bremsene i år fått dårligere enn «tilfredsstillende». Det må ses på som et steg i riktig retning.

Ekstrem testing

Etter at bremsene får kjørt seg utendørs, bærer det inn i laboratoriet. Her blir det målt bremsekraft ved en gitt kraft på hendelen, og det blir også målt forskjellen mellom bremsevirkning med våt og tørr skive. Hysteresekurvene som er gjengitt i testen, viser bremsekraft som en funksjon av hendelkraft. Den høyre delen av kurven viser hvordan bremsekraften øker når hendelkraften øker, mens den vestre siden viser hvordan bremsekraften synker når man slipper opp igjen bremsehendelen. Disse kurvene bør være så rette, bratte og sammenfallende som mulig. 

Hvem stakk seg ut?

Nedenfor tar for oss de bremsene som stakk seg ut positivt eller negativt, og helt i bunnen har vi laget en snasen tabell slik at du kan sammenlikne alle bremsene i testen.

Avid sviktet av gummipakning

Avid lå godt an med sine Juicy Five og Juicy Seven. Etter det fatale resultatet i fjorårets test var alle spente på årets resultat. Det gikk dsesverre ikke uten problemer i år heller. Der bremseslangen smeltet i fjor, smeltet nå en gummipakning i kaliperen i stedenfor, med totalt tap av bremsetrykk som resultat. Dette skjedde på den andre testturen ned fjellet, og dermed med en 180mm skive. Siden både J5 og J7 har identiske kalipere, fikk begge bremsene «god» som karakter både i 160mm og 180mm skivestørrelse. I 205mm fikk de karakteren «meget bra» - altså nest beste karakter.

Avid sier at disse bremsene var forproduksjonsutgaver som var satt sammen for hånd, og at for høyt moment på skruen med o-ringen var årsaken til at den ikke tålte varmen. Merk igjen at dette var under ekstreme påkjenninger som de fleste ikke vil oppleve.

Formula Oro beste allrounder

Nykommeren Oro fra Formula viste seg å bli akkurat den gullbremsen som Formula hevder at den er. Vel og merke hvis du ikke bruker 160mm skive foran. I 180mm og 200mm fikk den karakteren «super», og stakk altså av med to av totalt fire «super» som ble gitt. Med 160mm skive slo fremskiven seg skev for den tyngste av testrytterne ned fjellet, og dermed ble det bare karakteren «tilfredsstillende» for den størrelsen - det hele bedømt ut fra den nevnte ekstreme bruken. Formula sier de kommer med en forbedret utgave av 160mm skiven, og inntil da bør Alpe-ryttere enten bruke 180mm skive foran, eller sette på den gamle 160mm skiven fra B4-bremsen. Oro ble tildelt «Bike Tipp Allround», altså den beste allround-bremsen. Med 200mm skive var den en direkte konkurrent til utforbremsen Gustav M, dog med bare 2/3 av vekten.

Hope Mono Mini og M4

I tidligere tester har Hope slitt både med bremseslanger som smeltet og bremseklosser som gikk i oppløsning. I år hadde Hope fått orden på dette, men presterte allikevel ikke helt på topp. Mono Mini fikk «tilfredsstillende» pga middelmådig modulasjon og dårlig bremsekraft. Mono M4 slet med relativt dårlig bremsekraft sammenliknet med de andre i 200mm-klassen, og hadde også tendenser til fading selv med så stor skive. Karakteren ble til slutt midt på treet - «god»

Shimano XTR

Som i fjor sviktet også i år bremsebelegget til XTR-bremsen når det blir varmt. Den sliter også med både koking og fading når belastningen blir stor. Shimano sier at klossene som blir levert med bremsen er rene racing-klosser med aluminiumsbakplate for å spare vekt, men at disse kan byttes til klosser med bakplate av stål for å bli kvitt problemet med deformasjon. Dette hjelper dog ikke på hverken fading eller koking, og dette trekker bremsen ned i karakter til «svært god», som likevel er veldig bra. Vekten på 424g med separat hendel er overraskende høyt til å være XTR.

Taperen hos Shimano ble Saint-bremsen. Den bruker samme kaliper som XT, som fikk middelmådig karakter i fjor pga alt for mye fleks i kaliperen. LX og Hone, derimot, fikk «svært god» - og blir dermed et hett alternativ med sin gunstige pris.

Hayes HFX 9 mest for pengene

Hayes HFX 9 fikk «svært god» i størrelse 160mm, og «god» i 205mm. Når dette i tillegg er testens nest billigste brems, stakk den av med valuta-for-pengene-prisen.

Hayes El Camino fikk «svært god» både i 160mm og 180mm, og lever dermed opp til all hypen den er omgitt av.

Hele testen

Her kommer tabellene med hvordan de forskjellige bremsene klarte seg. Men først en forklaring av hva de forskjellige kolonnene betyr, med våre forkortelser som finnes i tabellen. 1 er dårligste karakter, 6 er beste.

 Utholdenhet (UTH): Hvor godt bremsene tåler mye bremsing uten pauser. Det testes både for fading, koking og evetuelle svakheter som gjør seg gjeldende når det blir virkelig varmt. Her er det forskjellige faktorer som avgjør: Bremseklossmateriale, skivefasong, skivestørrelse, stempelkonstruksjon.

 Bremsekraft (BKR): Det ble målt hvor mye kraft som måtte brukes på hendelen for å gi en viss bremsekraft. Dette ble gjort både med tørr og våt brems. Her er det ting som skivestørrelse, klossareal, klossmateriale og hendelgeometri som spiller inn.

 Doserbarhet (DOS): Hvor lett det er å kontrollere bremsekraften. Det er en fordel at kraften som skal til for å legge klossene inntil skiven er liten, og at det deretter er et lineært forhold mellom bremsekraft og hendelkraft. Det måles også hvor raskt klossene slipper når du slipper hendelen. Her vil både returfjæren i hendelen samt fleks i bremsesystemet påvirke resultatet.

 Montering (MNT): Hvor raskt og enkelt det er å montere bremsen slik at den fungerer bra, uten subb, inkludert kapping av slange samt lufting. Videre også hvor lett det er å bytte bremseklosser når disse er utslitte.

 Vekt: Bike har også oppgitt en vekt for alle bremsene, og den gjelder komplett frembrems med skive og alle bolter, bremsevæske, klosser etc. Og det er selvfølgelig Bike som har veid, ikke produsenten, så vektene er reelle.

 Pris: Veiledende priser pr brems i Tyskland, oppgitt i Euro. Gang med to for å få prisen for frem- og bakbrems.

 Hver brems er gitt én totalkarakter for hver skivestørrelse, som ikke tar hensyn til pris, bare ytelse. Denne er rangert slik:

•  Super

•  Svært god

•  God

•  Tilfredsstillende

•  Adekvat

•  Svak

Her er bremsene:

Bremseklosser

Bike har også testet både orginale og uorginale bremseklosser opp mot hverandre, og presenterer disse måligene i en stor og fin tabell. Ta en tur på Narvesen og kjøp bladet selv for å studere denne.

Konklusjon

I motseting til tidligere år, er ingen av årets bremser direkte dårlige eller farlige. Men med mindre du er en ren XC-syklist, anbefales du å gå opp én skivestørrelse - i hvertfall foran. Vektøkningen blir ofte ikke mer enn 80g, og prisforskjellen er heller ikke stor. Ditt bruksområde er selvsagt også avgjørende. Er du en lett spirrevipp, er det ikke så farlig om bremsen verken bremser bra eller tåler mye varme. Er du derimot en diger og tung brande, kan det være lurt å gå opp en skivestørrelse eller to - selv om du egentlig ikke har tenkt å kjøre særlig bratte ting.

Det er også verdt å merke seg at svakhetene som ble oppdaget hos noen av bremsene, lett lar seg fikse. Når det gjelder ting som dårlig modulasjon eller dårlig bremsekraft, kan det holde å bytte til andre klosser eller skiver med annen type ventilering og areal. Husk bare at klosser som ikke gir problemer med koking, kan gi problemer med fading, og omvendt. Sliter du med dårlig modulasjon kan du bytte til Goodridge-slanger for å bli kvitt fleksen i slangen. Men ingenting kan rette opp fleks i caliper eller feil angrepsvinkel mellom hendel og mastersylinder.

Har du allerede en brems du er storfornøyd med, men som får pepper i testen, er det ingen grunn til å hisse seg opp over kvakksalver-testing. Tyskerne har testet bremsene i lang tid ute i terrenget før de tok dem med inn i laboratoriet, og resultatene de har kommet frem til er de mest nøyaktige vi har i sykkelbransjen.Men igjen; dette er hvis du sykler der det er bratt og langt. Sykler du knoteterreng over våte røtter og steiner, kan det hende du gjør deg helt andre erfaringer. Vi har skrevet noe om dette i våre foregående bremsetest-refererater fra Bike i 2002 og 2004.

Testen finnes i mars-utgaven av Bike, tilgjengelig i Narvesen nå.