Custom på budsjett - hjemmebygg

Oppdatering: Siden denne langtidstesten fikk en skjev start og aldri ble gjennomført slik vi hadde håpet, er saken nå flyttet fra seksjonen "Tester" til "Verksted". Klikk på linken til fotoalbumet nedenfor og se hvordan en sykkel bygges.

Eksotika er det ingen mangel på i sykkelverdenen, men siden de fleste av oss er normale folk med normale inntekter kan det ofte være greit å stikke finger'n i jorda. Med fingern i jorda kom ideen om å bygge en custom-sykkel som fungerer, er pen å se på OG som gir god kjørefølelse, men til en normal pris. Dette var i fjor sommer. Tanken var at sykkelen skulle brukes over et år, og at vi undervis skulle komme med oppfølginger på funksjon og slitasje i løpet perioden. Sykkelen ble tatt i bruk midt på sommeren 2004, men beklageligvis ble den kjørt marginalt utover høsten på grunn av stor arbeidsmengde på dagtid. Det skal vi sørge for at blir bøtet på denne sesongen.

Premisser

Som mange sikkert har erfart, så kan et tilsynelatende budgett-bygge ofte sprekke seriøst underveis. Derfor var det viktig å ha noen klare premisser for prosjektet. Sykkelen skulle bestå utelukkende av budgett-deler. Altså deler i den lavere enden av modellseriene til de store leverandørene. Videre ville vi ha ei ramme som var lett, leken samtidig som den så bra ut. Hjulene skulle være lette, og vi ville ha skivebremser.

Og delene?

Kataloger, nettsider og magasiner ble finlest, og det ble tidlig klart at Shimano Deore-gruppen måtte utgjøre grunnstammen. Redaksjonen har ved flere annledninger testet ulike komponenter fra gruppen, og erfaringene har vært utelukkende positive. Sjalterne føles smidige, bremsene biter som omde skulle ha kostet minst dobbelt så mye og drivverket smetter i gir som om det ikke vet bedre. Deore ble derfor det første valget.

Ramme var selvsagt det neste valget som måtte tas. Testrytteren er litt i underkant av 170 centimeter høy, og vi ville gjerne ha ei stålramme. "Steel is real", som dere sikkert vet. Det viste seg at den britiske produsenten DMR nettopp hadde lansert Switchback, ei ramme som med geometri for dempergaffel med minst 100 millimeter vandring passet perfekt.

Dempergafler på budsjett er det som kjent ikke flusst av, men Marzocchi har i lang tid vist at de kan lage bra ting for folk flest. Derfor ble en Marzocchi MX Pro ETA valgt til å håndtere støtene i front. Med 120 millimeters vandring, og mulighet til å redusere vandringen i klatringer og på grusveien (via ETA) så var den "spot on" for Switchbacken.

For å dekke det umiddelbare pimp-behovet, så måtte vi på leting etter et knippe sentrale komponenter. Nemlig styrefremspring, setepinne og krank (eller veiv, som jeg velger å kalle det fra NUH!). Race Face Evolve-serien pekte seg raskt ut som et naturlig valg. Evolve er produsentens rimeligste serie, men utmerker seg likevel med god finish og gode tekniske løsninger. Veivpartiet ser også særs solid ut, og som de stæsj-horene vi er så var det selvsagt utslagsgivende. Veivpartiene fra Race Face brukte som kjent ISIS-lager i fjor, og et FSA Platinum veivlager fikk ta hånd om oppgavene nedentil. Race Face har i år gått over til X-Type veivlager også på Evolve, og det applauderer vi selvsagt.

For å få det hele til å rulle, valgte vi det rimelige hjulsettet Crossland fra Mavic. Med disse hjulene har man mulighet til å kjøre slangeløst, og felgene er brede og solide og navene er av god kvalitet. En kjempepakke! Hjulsettet ble i første omgang ikledd Hutchinson Python UST dekk.

De resterende delene ble hentet fra Deler AS. Styrelager og carbon-styre fra BBB. Alt til en overraskende god pris. Perfekt for et budsjett-bygge som dette. Sadelen er jentemodellen Atola fra Selle San Marco.

Byggingen?

For oss sykloholikere, er det ingenting som følelsen av å finne frem de nye delene, rote frem det nødvendige verktøyet, jekke en Frydenlund Fat og gå til arbeid. Nå er riktignok sistnevnte utelatt i denne reportasjen av hensyn til våre mindreårige lesere, men i en idealverden så er dette alltid med (evt. Heineken, skulle den lokale gauken være tom for FF).

Men altså: Bygging. Delene ble behørig sanket sammen, og jeg gikk til jobb i bakgården på Bikes and Boards på Grünerløkka (takk for lån av verktøy). Med meg hadde jeg fotograf og kompis (LP Lorentz, og på et par timer hadde vi foreviget en komplett byggeprosess av budgettprosjektet.

Tilbakeslag

Fire dager etter at DMR'en var ferdig, var testsyklisten uheldig på vei til jobb. Det resulterte i at DMR-ramma fikk et svært ublidt møte med en lastebil på fem tonn. Rytteren gikk det heldigvis bra med, men bakhjul, ramme og girsystem fikk seg en skikkelig omgang. Dette var selvsagt midt på sommeren, og en ny Switchback var vanskelig å oppdrive på kort varsel. Nå var riktignok Switchback'en litt i tyngste laget for en testrytter på 60 kilo, og vi valgte derfor noe litt lettere for Budsjettsykkel Mark II. En Salsa Ala Carte fra Cyclecomponents ble redningen. Ala Carte er en klassiker i terrengsykkelhistorien, og en fantastisk stimaskin. Aberet er at den er designet for gaffel med 80 millimeter vandring. Dermed måtte vi også skifte gaffel. Siden Salsa'n koster litt mer enn DMR'en, så valgte vi en litt rimeligere gaffel denne gang. En Marzocchi MX Comp passet perfekt.

Våren 2005

Nå er den tørre sykkelsesongen straks i gang igjen, og Salsa'n skal få kjørt seg skikkelig. De første endringene som skal gjøres er å få på et styrefremspring med mer stigning. Testrytteren sitter litt for mye fremoverbøyd slik det er nå. Sadelen er det også mulig at må gå, men det blir først avgjort etter noen uker med sykling.

Følg med for flere oppdateringer utover våren!