Bysykkel versjon 1.0
Den sporty brosteinsraceren:
Den sporty urbane terrengsykkelen er vel kanskje det de fleste for tiden forbinder med en vanlig sykkel.
Det er likevel noen forskjeller mellom bysykkelen og mountainbiken du får kjøpt på din lokale sportsbutikk med lx bakgir og no-name krank og styrelager.
Den gode bysykkel skiller seg fra den gjengse terrengsykkel på noen punkter:
En bysykkel trenger ikke mange gir.
Ni holder lenge, noe som frigjør plass på styret og venstrehånden. For å unngå at kjedet hopper av støtt og stadig kan frontgiret bli sittende, men blokkes ut ved hjelp av en bremsekloss eller lignende. Det beste er å kjøpe eller lage en enkel kjedefører som holder kjedet på plass.
En bysykkel trenger ikke knastedekk.
Store dekk er derimot en fordel når trapper skal forseres både opp og ned. Noen semi slicks eller noen gode gamle store Tioga City Slicks vil gjøre jobben.
En bysykkel trenger ikke demper hverken foran eller bak.
En dempegaffel veier mer enn en stiv gaffel samt den husker i oppoverbakker og er utsatt for slitasje og dyre reparasjoner. En demper ser også ekslusiv ut og gjør sykkelen mer attraktiv for gutta på plata.
En bysykkel trenger skjermer for å spare dyre renseriregninger og se bra ut på kafeen.
Siden bildene her ble tatt har jeg ettermontert SKS sine heldekkende spileskjermer på byhoyen. Disse holder baken ren og beskytter de italienske lakkskoene mot salt og smuss. Litt skrangling må man finne seg i.
Min Merida ble bygget opp fra ramme etter reklamasjon og har gjort tjeneste som budsykkel med stort hell. Over røff brostein og trikkeskinner savner jeg kjedefører, men jeg har etter hvert fått draget på håndgiring i fart. I det kjedet hopper av og ut og legger seg rundt pedalakslingen er det bare legge det tilbake på storskive med et lite håndgrep.
Det breie Race Face styret er lite egnet mellom to møtende trikker, men gir god kontroll med både to og en hånd på styret. Med mobilen i venstrehånda er det null problem hverken å gire eller sykle ned lave kanter uten at den gode samtalen forstyrres.
Med stø hand kan man til og med nyte en skummende i fart. Kaffe om morgenen, øl om kvelden.
Versjon 2.0 blir et portrett av en 80 talls herresykkel med tregirs nav og rutete sete.
Litt vemodig er det at denne sykkelen ble stjålet bare en uke etter disse bildene ble tatt med Race Face styre og alt. Dessverre skjedde det i juli, men heldigvis, forsikringen er allerede betalt. Hvis noen ser'n, så ta'n.
