Tord Bern Hansen har syklet Birkebeinerrittet hvert år siden 1993, og satser i år på sitt 12 merke. Han sier:
- De siste årene har jeg kommet i mål to ganger på 3:05 og to ganger på 3:15. Håpet i år er som det har vært hver eneste gang jeg har stått på startstreken, å komme til mål raskere enn før. Marginene er små, så alt lovlig som kan spare noen sekunder vurderes. I tillegg til at jeg alltid prøver å få mest mulig ut av mine tre skikkelige ukentlige treningsøkter, har jeg i år bestemt meg for å sette fokus på valg av dekk og hjul.
Etter en sesong på racer har det gått opp for meg hvor mye valg av dekk og hjul sannsynligvis betyr. Sykler jeg et strekk rolig både på terrengsykkel og racer, ser jeg at jeg har en snittpuls som er 10 slag lavere med raceren. Min tese er at noe skyldes luftmotstand, men mye må også definitivt skyldes rullemotstand. Bare et par pulsslag spart i rullemotstand kan det fort bli mange sekunder (minutter) av i Birken. Sammenlignet med Birkebeinerrennet vil jeg absolutt tro vi snakker om minimum forskjellen på Cera F eller ikke på fuktig føre.
For å gi litt forståelse for mine valg, trengs noen vitale data. Jeg er 182 cm, veier 76 kg og starter i klasse M35-39. I år skal rittet gjennomføres på en lett personifisert Hard Rocx OVREP 2004 på 9,1 kg med skivebremser. Jeg bruker sykkel både til trening og frem og tilbake til jobben hele året. Pengene brukes heller på en lett sykkeldel enn kunst til å henge på veggen.
Med skivebremser åpner muligheten seg for å prøve 28" hjul. Hovedfokus for testen blir om årets ritt skal gjennomføres på 28" Mavic Speedcity med cyclocrossdekk eller med 26" standard terrenghjul. Speedcity-hjulene ser stilige ut og har samme navene som CrossMax Enduro. I tillegg har jeg veldig god erfaring med at Mavic lager hjul som triller godt. Blir Speedcity årets Birken-killer for meg? Cyclocrossdekkene vil jeg teste mot årets nye utgave av Hutchinson Python Airlight. Forgjengeren har vært et trygt valg i de fleste ritt, og brukes av de fleste terrengsyklister i Norge, inklusive meg selv. I tillegg vil jeg prøve Maxxis Flyweight 330. Mange setter dette dekket på syklene sine for å tyne 3-400 "billige" gram. Kan dekket brukes til noe annet enn å skape lette sykler?
Det finnes 10-talls 26" dekk i tillegg til Python og Flyweight 330 som kunne vært testet mot cyclocross-variantene. Python og Flyweight 330 er dekk som jeg kjenner, og siden testteamet består av 1 person og det er bare tre uker til Birken, må utvalget begrenses til disse.
Av cyclocrossdekk vil Hutchinson Gold Elite og Maxxis Larsen bli prøvet. I tillegg skal jeg se om jeg får lurt et Maxxis 28" Wormdrive hybriddekk inn i gaffelen.
Testen er ikke vitenskapelig eller uten usikkerhetsfaktorer. Den vil bli gjennomført så grundig at den gir meg et godt grunnlag for valg av hjul og dekk. Testen vil bli gjort over to uker slik at jeg den siste uken er ferdig med utprøvingen - da skal bare konklusjonen trekkes. Resultatene av de ulike delene av testen vil bli løpende publisert her på terrengsykkel.no. Kom gjerne med forslag til forbedringer av testen eller andre kommentarer.
Dekk og hjul vil bli testet under forhold som er likest mulig Birkebeinerløypa. Mitt valg av dekk og hjul vil jeg ta ut fra hvordan jeg vektlegger de ulike delene av løypa. Følgende vil bli testet:
Hvilke 28" dekk passer til ulike forgafler
30-40 km/t flatt på asfalt
Rulling utfor på asfalt
30-35 km/t flatt på bra grusvei
Motbakker på bra grusvei i 20 km/t
Veigrep i sving på grus (litt løst)
Utforkjøring og litt flatt på enkel sti og kjerrevei
Før jeg går i gang med testen, vil jeg takke Bernh. Botolfsen AS og Deler AS for at de velvillig stilte opp med dekk og slanger fra henholdsvis Hutchinson og Maxxis på kort varsel.
Om dekkene i testen
Hutchinson Python Airlight new 2004 (26")
Vi har 2004 utgaven av velkjente Python Airlight på test. Dekket har fått en litt hardere gummiblanding for bedre rulleegenskaper på hardt underlag. Sideknastene er justert for forbedret kantgrep. Dekkene veide i snitt 530 gram (skulle veid mellom 485 og 555). Dekkets omkrets målte jeg til 208,4 cm ved 40 psi. Bredden var 46 mm fra knast til knast mens dekket var 50 mm bredt. Jeg har valgt å teste dekket ved litt høyere dekktrykk enn anbefalt siden det i Birken i hovedsak er asfalt og hard grus. Dekket er teste med hutchinson light slanger som veide 135 gram (skulle veid 125). Som bildet viser har Python mange og forholdsvis lave knaster som sitter tett.
Maxxis Flyweight 330 (26")
Dekkene veide i snitt 326 gram (lettere enn oppgitte 330). Dekkets omkrets var 207,3 cm ved 50 psi. Bredden var 48 mm. Velger litt høyere trykk enn for Python for siden volumet er mindre og jeg ønsker å unngå punkteringer. I dekkene sitter Maxxis Ultralight slanger som veier 128 gram (som oppgitt). Flyweight har færre og lavere knaster enn Python). Dekket overrasker med en stor rullediameter tatt sin lett vekt i betraktning. Dette skyldes at dekket er mer avrundet i rullebanen enn Python.
Hutchinson Gold Elite (28" for cyclocross)
Dekkene veide i snitt 322 gram (lettere enn oppgitte 330). Dekkets omkrets var 215 cm ved 60 psi. Bredden var 30 mm. Har valgt et enda høyere trykk her enn for Flyweight fordi volumet er mindre. Dekket er testet med Hutchinson slanger. Dekket har knaster som er omtrent like høye som Python, men på det smale dekket virker det mere åpent.
Maxxis Larsen MiMo (28" for cyclocross)
Dekkene veide snitt 376 gram (som oppgitt). Dekkets omkrets var 217,5 cm ved 60 psi. Bredden var 34 mm. Dekket er testet med samme Hutchinson slanger som for Gold Elite. Knastene er mindre, og det er lengre mellom dem enn det er på Gold Elite.
Maxxis 28" Wormdrive hybriddekk (28" hybriddekk)
Cyclocrossdekkene har etter min oppfatning veldig markerte knaster. Grunnen er sannsynligvis at løypene ofte er gjørmete. For å få med et dekk med mindre knastet rullebane, skal vi også prøve Wormdrivedekket. Dekket er 220,8 cm i omkrets , og det er såpass stort at vi er spente på om det passer. Bredden var 41 mm. Dekket er ikke foldbart, og blir dermed tungt. Det veide hele 510 gram.
Schwalbe Fast Fred (28" for cyclocross)
Dekkene veide i snitt 388 gram. Dekkets omkrets var 217 cm ved 60 psi. Bredden var 34 mm. Dekket er testet med Hutchinson slanger. Dekket har har lavere knaster enn de andre cyclocrossdekkene. I tillegg er knastene mer i fartsretningen.
Og så: Hvem får plass?
Mitt Hutchinsom Reflex racerdekk har til sammenligning en omkrets på 209,4 cm, noe som er veldig nære Pythons omkrets. Det blir derfor veldig spennende å se om alle cyclocrossdekkene går inn i RS Sid WC gaffelen. Er også veldig spent på om hybriddekkene går på.
Gold Elite og Larsen MiMo gikk greitt på, selv om det kun var 5 mm klaring til Larsen MiMo fra gaffelbøylen. Wormdrive dekket gikk også klar i første runde. Da hadde jeg pumpet opp til 40 psi, og klaringen var et par milimeter. Deretter pumpet jeg opp til 60 psi, dekket spratt ut på felgen, og klaring på et par milimeter hadde blitt til subb. Det ser dessverre ikke ut til at vi får testet dette semislickdekket.
For sikkerhetsskyld sjekket jeg om Fast Fred, Gold Elite og Larsen Mimo også gikk på mine to andre terrengsykler. Litt overraskende så subbet alle disse dekkene opp i gaffelbøylen på henholdsvis Manitou Mars Super 2002 og Manitou Skareb Comp 2003. Dekkene kan derfor ikke brukes på disse gaflene. Før du går til innkjøp av dekk, bør du derfor sjekke om du har plass nok. Sett i en løs stikkakse og mål avstanden fra senter av stikkaksen til gaffelbroen. Sammenlign denne med dekkets radius (finner du ved å dividere dekkets omkrets med 2*pi=6,28). Har du mulighet til å kjøpe med deg dekkene, og levere de tilbake hvis de ikke passer, kan du måle avstanden fra toppen av dekket og opp til undersiden av gaffelkrona. Det bør være minst like mye som gaffelen har oppgitt vandring. Alle dekkene gikk inn i bakrammen på min Hard Rocx Race4 ramme.
For å unngå fatale uhell bør du også sjekke om dekket går klar av gaffelkronen, noe som blir aktuelt om du skulle bånne gaffelen. På mine Manitou gafler var bøylen laveste punkt, mens RS Sid WC hadde karbonkronen som laveste punkt. Larsen MiMo subbet såvidt borti ved full kompresjon. Jeg sjekket dette ved å slippe ut all luften av gaffelen. Dumt å låse forhjulet når du allerede har bunnet gaffelen :-)
Følg med de nærmeste dagene. Nå skal dekkene ut og testes på asfalt. Jeg vil bruke de på treningen i oppkjøringen til Birken. Først på programmet står tempointervaller over 5 minutter i flatt terreng med snittfart omkring 40 km/t. Deretter blir det bakkeintervaller i 6% helning som er noe brattere enn opp til Skramstad. Asfalttesten avsluttes med en rolig langtur.
Test av dekkene på asfalt - tempointervaller
På denne testen har jeg prøvd å holde samme snittpuls over en lik strekning. Jeg har deretter sammenlignet tidsforbruket. Siden jeg bruker en Polar S710i har jeg i ettertid gått inn og lest ut faktisk snittpuls slik at jeg kan danne meg et bilde av om jeg faktisk har greid å legge like mye trøkk i pedalene. Testen er kjørt med lik tråkkfrekvens og været har vært stabilt med små variasjoner i vind og temperatur. For å være på den sikre siden, har jeg hatt med meg en referanserytter på testen. Referanserytteren har syklet sammen med meg hele tiden og logget sin puls. Forskjellen i min og referanserytterens puls vil også si noe om rullemotstanden i tillegg til tidene på hvert enkelt strekk. Har jeg et dekk som ruller lett, vil referanserytterens snittpuls øke siden jeg prøver å holde lik puls. Har jeg et dekk som ruller tungt, vil referanserytterens snittpuls synke i forhold til min puls, siden vedkommende ikke trenger å anstrenge seg så mye for å holde følge.
I dag tester jeg Maxxis Flyweight 330 mot cyclocrossdekket Larsen Mimo. Vi kjørte 5 intervaller på omkring 5 minutter hvor alle intervallene lå omkring 10 slag under terskel. Snittfarten var omkring 40 km/t. Mellom intervallene hadde vi 3 minutter pauser. Først ble det kjørt 3 intervaller med Larsen Mimo før vi avsluttet med 2 intervaller med Flyweight. Referanserytteren hadde samme utstyr hele tiden. Jeg hadde forventet at Larsen Mimo skulle rulle bedre enn Flyweight. Stor var derfor overraskelsen da første intervallet med Flyweight gikk 5 sekunder raskere. Tilfeldighet - nei, andre intervallet gikk 8 sekunder raskere. Ved gjennomgang av dataene på PC'en etterpå viste det seg også at min snittpuls hadde vært lik da forskjellen var 8 sekunder, og lavere da forskjellen var 5 sekunder. Dette betyr at 8 var en riktigere differanse enn 5 sekunder. Pulsen til referanserytteren visste at vedkommende måtte slite mer for å henge på da jeg kjørte på Flyweight.
Hva betyr dette på Birken? 8 sekunder på 5 minutter er 2,5%. 2,5% på Birken tilsvarer 5 minutter om du sykler på 3 timer. Så enkelt er det jo ikke - for det første er det ikke asfalt hele veien, og for det andre sykler man sammen med andre. Kanskje gir den reduserte rullemotstanden deg akkurat nok krefter til å holde ett felt eller nok til å vinne en spurt og noen plasser. Resultatene er såpass entydige, at hadde jeg måttet velge etter dagens test, hadde det blitt Flyweight.
Om to dager er det bakkeintervaller, og da skal alle 4 dekkene testes mot hverandre.
Test av dekkene på asfalt - bakkeintervaller
Opplegget for denne testen er det samme som for tempointervallene; lik snittpuls over lik strekning, pulsmålinger med Polar, lik tråkkfrekvens og med referanserytter. Hvert dekk fikk en runde t/r dekkdepoet. I korte trekk var runden som beskrevet nedenfor. Alle fasene ble kjørt sammenhengende uten stopp.
Bytting av hjulsett ca 4 minutter
Oppvarming flatt med snittpuls 120 i 3 minutter
Oppvarming motbakke med snittpuls 140 i 3,5 minutter
Testfase 1, motbakke med snittpuls 150 i 2,5 minutter
Testfase 2, motbakke med snittpuls 165 i 3,5 minutter
Utforkjøring på grov grusvei med svinger i 2,5 minutter
Rolig retur til dekkdepot i 2 minutter
Stigningen på bakken er ca 6% og farten i første testfase var 15 km/t mens den i andre testfase var 17 km/t. Til sammenligning er stigningen fra Rena til Skramstad som følger: start til kryss etter 4 km: 2,6%, kryss til slutt på asfalten etter 6,8 km 5,1% og grusveien til Skramstad 3.9%.
I den første testfasen lå Cyclocrossdekkene Gold Elite, Larsen Mimo og mtb dekket Python så godt som på samme sekund mens Maxxis Flyweight var 9 sekunder raskere. I andre testfase lå Cyclocrossdekkene Gold Elite, Larsen Mimo og mtb dekket Python samlet, men nå var det differanse på et par senkunder. Flyweightdekket var imidlertid 8 sekunder raskere enn snittet.
I utforkjøringen på grov grus var ikke overraskende Python i en klasse for seg. Dekket ga trygghet, grep og flyt som de andre ikke hadde. Deretter kom Flyweight, Larsen MiMo og Gold Elite i nevnte rekkefølge. Ut fra bredde på dekkene og knaster er det ikke overraskende at Larsen MiMo er bedre enn Gold Elite. Noe av grunnen til at Flyweight kom bedre ut enn cyclocrossdekkene var at bredden gjorde at det fløyt bedre i grusen. I tillegg er 26" hjulet mindre, noe som gjør det mye enklere å svinge under høy fart, slik at kursen lettere kan settes uten om stein eller andre hindringer.
Oppsummering. Maxxis Flyweight er 17 sekunder raskere på en strekning på 6:20 minutter enn de andre dekkene. Dette tilsvarer 4,5%. Til Skramstad vil det tilsvare over ett minutt. Det er så mye at jeg nesten ikke kan tro det. Nå er det jo ikke så enkelt denne gangen heller. For det første er det ikke asfalt hele veien. For det andre kjøres det i felt uten særlig spredning de første kilometrene, og det betyr at tiden ikke blir bedre, men krefter spares jo. Avslutningsvis er hastigheten høyere til Skramstad. Det betyr at luftmotstanden vil bli større og relativt redusere effekten av rullemotstanden. Det er nok derfor forskjellen på landeveien i opptil 40 km/t "bare" ble 2,5%.
Jeg foretok en litt upålitelig tidtakning utfor på grusen, og den viste at jeg kjørte omkring 10 sekunder raskere med Python nedover enn med Flyweight. I tillegg antar jeg at punkteringssikkerheten er vesentlig høyere. Dette betyr at tid spart oppover raskt kan tapes nedover. Jeg blir ofte hindret av andre i terrengpartiene i tillegg til at jeg føler at jeg har kontroll nedover. Jeg har dermed sannsynligvis lite å vinne på Python utover risikoen for punktering. Er du utrygg nedover, sliter med at andre kjører forbi eller er over 80 kg, ville jeg ikke uten videre hoppet på Flyweight.
Jeg har ikke trukket noen konklusjon ennå. Det gjenstår grustester og kjøring på sti. På morgendagens langtur skal jeg dessuten lure inn semislick hybriddekket Maxxis Wormdrive bak for å se hvilken forskjell det utgjør i forhold til Maxxis Flyweight.
PS: Det er viktig å huske på at det sikkert finnes mange 26" terrengdekk ute på markedet som kan måle seg med Maxxis Flyweight. De som har litt kjennskap til statistikk vet også at antall tester jeg utfører er for få til å trekke bastante konklusjoner. Utover i testen kan vel også den velkjente placebo effekten fra medisinsk forskning kanskje gjøre seg gjeldende.
Test av dekkene på asfalt - rolig langtur
I dag er det Maxxis Flyweight 330 26" vs Maxxis Wormdrive 28". Det spesielle med denne testen er at jeg ikke fikk inn dekket i forgaffelen. Kjører derfor først en runde med Flyweight foran og bak, før jeg avslutter med en runde med Flyweight foran og Wormdrive bak. Regner med at 2/3 av rullemotstanden er bak siden vekten er størst der.
Opplegget for denne testen er i hovedsak lik som for de to foregående; lik snittpuls over lik strekning, pulsmålinger med Polar, lik tråkkfrekvens og med referanserytter.
Vi kjørte samme strekningen tur/retur på asfalt med hver dekkombinasjon. Hver runde tok 1:20 timer, og ble delt opp 6 mellomtider hvor vi registrerte puls. Hele strekket ble kjørt side om side med referanserytter som brukte racer. Siden strekkene var forholdsvis lange med litt opp og ned, var det vanskelig å sammenligne tidene. Vi har heller sett på pulsdifferansene mellom meg og referanserytteren.
Testen viser små forskjeller mellom dekkene, men forskjellene går i favør av Maxxis Wormdrive 28". Forskjellene er vesentlig mindre enn mellom Flyweight og de andre dekkene som har vært testet. Av bildene ser vi at knastene i rullebanen til Wormdrive er mindre enn Flyweight, og dette er nok grunnen til at det ruller litt bedre. Sideknastene på Wormdrive ser også ut til å kunne gi litt feste i svingene. Hittil i testen har det vist seg at mønsteret på dekkene har mer å si enn om det er 26" eller 28".
Om to dager er det motbakkeintervaller på hard grus, og det blir spennende å se om dekkenes rulleegenskaper på asfaltene er lik på grus. Er de det, må jeg innrømme at 28" Wormdrive og stiv gaffel (https://www.pacecycles.com/product.asp?catID=2&subcat=433) på Birken har streifet meg.
Test av dekkene på fast grus - motbakkeintervaller
I dag er det Maxxis Flyweight 330 26" vs Hutchinson Gold Elite 28". Jeg har sett at de to cyclocrossdekkene har vært veldig like hverandre, og velger derfor bare ett av de på denne testen for å få flere runder med hvert dekk. Vi kjørte testen på fast grus i motbakke og rundt terskel. Med andre ord veldig likt motbakkene på Birken. Opplegget for denne testen var i hovedsak lik som for de foregående; lik snittpuls over lik strekning, pulsmålinger med Polar, lik tråkkfrekvens og med referanserytter.
Vi kjørte samme strekningen to ganger med hver dekkombinasjon. Hvert drag tok omkring 6 minutter. Hele strekket ble kjørt side om side med referanserytter. Resultatene var som tidligere. De går fremdeles i favør av Maxxis Flyweight. Denne gangen var differansen litt over 2%. Grunnen til at det var mindre enn ved bakkeintervallene kan være målefeil, høyere fart på grusen eller at de markante knastene på cyclocrossdekkene ikke fikk så stor betydning på grus som på asfalt.
I utforbakkene ned mellom hvert drag prøvde jeg å provosere dekkene i svingene. Jeg opplevde da at cyclocrossdekket satt vel så bra som Flyweight.
Foreløpig ligger det an til at det blir 26" hjul på Birken. Jeg ser ingen vits i å prøve cyclocrossdekkene i terrenget all den tid Python er like bra mens Flyweight ruller bedre. Schwalbe har imidlertid et cyclocrossdekk med mindre markert mønster som importøren CyklOn (http://www.cyklon.no) skal sende meg for en test. Jeg venter i spenning - har kjøpet av 28" hjul til Birken vært forgjeves, eller kan det fortsatt bli en vinner?
I neste test kjører vi Flyweight vs Python på løs grus i motbakke og på rufsete sti utfor.
Test av dekkene på løs grus - motbakkeintervaller
De to cyclocrossdekkene vi har hatt med på testen er ikke med i finalen for mitt valg til Birken. Det betyr ikke at de er dårlige dekk, de er bare laget for andre forhold enn jeg har brukt de på. Mange cyclocrossritt går på sleip og vått føre, og da er markerte knaster sannsynligvis en fordel.
I dag er det Maxxis Flyweight 330 vs Hutchinson Python. Kan rufsete skogsbilvei med stedvis litt løs grus være det som skal til for at Python kommer øverst på listen? Motbakken var omkring 4 minutter lang, og farten lå fra 12-25 km/t avhengig av hvor bratt det var. Vi kjørte 2 drag med hvert dekk. Resultatene oppover var entydige, og overraskende. Selv om jeg følte at Flyweight gravde seg ned og tildels sporet i de løse partiene, brukte jeg mindre krefter med Maxxis-dekket. Dragene ble kjørt 3-4% raskere på samme puls med Flyweight enn Python.
Mellom hvert drag kjørte jeg en litt røff sti ned til bunnen av intervallbakken. Med Python følte jeg meg tryggere, og kunne holde større fart. Flyweightdekket låste seg også raskere ved oppbremsinger. Jeg kom imidlertid levende og hel ned.
PS: I helgen var Maxxis Flyweight-dekkene oppe til generalprøve i P4-rittet. P4-rittet har mere sti og røffe grusveier enn Birken, og Python hadde kanskje vært et riktigere dekk. Det var imidlertid viktig for meg å få testet motstand mot punktering, om jeg holdt følge med konkurrenter på stiene, og hvordan de oppførte seg utfor på grus i stor fart. Vanligvis kjører jeg fra mange av de jeg ligger sammen med når det blir teknisk eller utfor. Med Flyweightene kjørte jeg ikke fra noen i disse partiene, men jeg greide å holde følge med konkurrentene. Jeg har imidlertid aldri holdt på å kjøre av veien utfor på grus så mange ganger som i dette rittet. Grunnen er nok at jeg er vant med Python. Jeg var heldig (dyktig?) og holdt meg på veien. Ikke fikk jeg noen punkteringer heller. Må innrømme at jeg tok det litt rolig på stier og utfor de siste 20 minuttene av rittet da jeg hverken hadde konkurrenter like foran eller bak - om det var feigt eller rasjonelt får andre bedømme. Om ikke annet kom jeg hel inn til en hederlig plassering.
Schwalbe Fast Fred mot Maxxis Flyweight 330 i motbakkeintervaller på asfalt
Opplegget for denne testen er det samme som for de andre motbakkeintervallene; lik snittpuls over lik strekning, pulsmålinger med Polar, lik tråkkfrekvens og med referanserytter. Hvert dekk fikk to runder.
Flyweight har vært vinnern på grus og asfalt hittil, og for meg har valget stått mellom trygge Python og raske Flyweight. Det blir spennende om Fast Fred kan gjøre noe med dette.
Det jeg merket med Fast Fred dekkene, var at de trillet nærmest lydløst i forhold til alle de andre. Her gikk det hvertfall ikke noe energi til å lage lyd. Motbakkeintervallene viste ingen klar forskjell mellom Fast Fred og Flyweight. Ingen av resultatene var entydige i retning av at det ene dekket rullet noe raskere enn det andre. I utforkjøringene på grov grus ga dekket også rimelig godt feste. Jeg følte ikke at det stod noe tilbake for Flyweight eller de andre cyclocrossdekkene.
Siden jeg fikk dette dekket såpass sent, får jeg dessverre ikke tid til å teste det noe mer på grus mot Flyweight. Det betyr at jeg må ta en beslutning ut fra de testene jeg har gjort frem til nå.
Oppsummering og konklusjon
Testene har gjort meg oppmerksom på mønsteret på dekket har mye mer å si for rullemotstanden enn om dekket er 26 eller 28 tommer. Vi har vært heldige med været i Oslo nå i august, så jeg har ikke fått kjørt tester på vått føre.
Skal jeg kjøpe 28 tommers hjul til min terrengsykkel for å sykle raskere på Birken?
Ingen av mine tester viser at det raskeste 28 tommers dekket ruller raskere en det raskeste 26" dekket. Om mine målinger er litt unøyaktige, og det skulle vise seg at Schwalbe Fast Fred faktisk var litt raskere enn Maxxis Flyweight 330, ville jeg nok fremdeles gått for 26 tommers varianten. Grunnen er at hjulet blir lettere å manøvrere siden omkretsen er mindre samtidig som punkteringsmotstanden er bedre grunnet større luftvolum. Et 28 tommers hjulsett med slicks på terrengsykkelen gjør den om ikke annet om til en rå gateracer, som for en billig penge kan yppe seg med en og annen racer.
Hvilket dekk ville jeg satt på min cyclocross sykkel?
Schwalbe Fast Fred har vært det cyclocrossdekket som har rullet best. Samtidig har jeg ikke merket at dette gir noe dårligere feste i utforkjøringene. Skulle jeg syklet på en cyclocross sykkel, hadde jeg valgt dette dekket. Det betyr ikke at de andre cyclocrossdekkene er dårlige. De er bare laget for et annet føre. Cyclocrossrittene går vanligvis i gjørme i høst- og vintersesongen nedover i Europa. På slikt føre er nok knaster tingen.
Hva sykler jeg med på Birken?
Det er viktig å være klar over at det finnes mange alternativer på dekkmarkedet i tillegg til de to jeg har prøvd - Hutchinson Python Airlight 2004 og Maxxis Flyweight 330. I år har jeg imidlertid bare testet disse, og må derfor velge mellom de. Nedenfor har jeg satt opp en kort evaluering av hvor hvert enkelt dekk er best:
Maxxis Flyweight 330
+ Ruller raskere enn Python på grus og asfalt+ Er lettere enn Python
Hutchinson Python Airlight
+ Sikrere mot punktering enn Flyweight+ Bedre grep og stabilitet i utforkjøringer / raskere utfor+ Mer komfortabelt
Jeg har vanligvis blitt frakjørt oppover på grus og ikke bortover og nedover på sti. Jeg føler at jeg trenger litt ekstra fart på grusen mer enn tryggheten utfor. I tillegg er jeg villig til å risikere en punktering mot muligheten jeg får til å knipe et par minutter. For meg betyr muligheten for ny personlig rekord under 3:05 mer enn risikoen for et resultat rundt 3:20 som det kanskje vil bli med en punktering. Jeg er i tillegg villig til å leve risikoen for å kjøre av veien med dårlig kantgrep.
Hva skal du velge?
For det første er det viktig å ikke gjøre endringer på utstyret den siste uken. Å sette på dekk du ikke er vant med, er risikabelt. I Birkebeinerrittet tyner man ofte grenser, og å få seg en overraskelse på grus i 60 km/t kan raskt bli ubehagelig. Veier du under 80 kg eller er lett til hjuls, og har innstillingen "vinn eller forsvinn", kan Maxxis Flyweight være et godt valg. Blir du frakjørt i utforbakker på grov grus eller på sti, og samtidig bruker en stund på å bytte slange, ville jeg satset på det trygge valget som Python er.
Jeg ønsker dere alle en fin tur over fjellet :-)
Tord Bern Hansen
