SRAM GX AXS Transmission

SRAM har lenge vært helt i fronten av denne utviklingen, og da de lanserte sitt andre generasjons trådløse drivverk, nemlig Transmission-varianten, var funksjonaliteten helt rå.

Men de lanserte først bare de dyrere variantene av denne gruppa. Altså drivverk som koster nesten like mye som en komplett sykkel. Derfor ville det vært helt utenkelig for ganske mange å i det hele tatt tenke på å skaffe seg dette drivverket.

Heldigvis tok det ikke lang tid før teknologien ble gjort tilgjengelig til et langt lavere prispunkt også, nemlig en GX-variant.

Noen helt sentrale spørsmål for meg stod klare:

• Hvor bra er egentlig denne GX AXS-gruppa?

• Fungerer GX AXS Transmission godt nok, eller må man på toppnivået?

• Ville en hel sesong med elektroniske gir by på andre utfordringer?

• Ville jeg konvertere etter å ha syklet på dette i flere måneder?

Å teste toppmodeller (eller fra nesten øverste hylle) av noe er ganske forutsigbart. Det er sjelden at slike komponenter (eller sykler for den del) underpresterer grovt.

Min nysgjerrighet oppstod allerede når SRAM med brask og bram lanserte Transmission-drivverket med XO og XX1-modeller: når får vi se den såkalte trickle down-effekten av dette og når blir det tilgjengelig på et prisnivå som gjør at vanlige dødelige har råd til det?

Det tok heldigvis ikke lang tid før SRAM lanserte GX-versjonen ( i kort format betyr dette bare et lavere nivå i hierarkiet over utstyr), og da til en særdeles mer fordelaktig pris enn XO og XX1-variantene av samme gruppe.

Hickups på veien

Så - utgangspunktet for AXS Transmission-systemene er at du kan montere det på hvilken som helst sykkel som bruker UDH-girøre.

For undertegnedes del var det ikke så rett fram.

Hjemmeleksa var ikke gjort, og noe av det første vi oppdaget når bakgiret skulle monteres var at sykkelen ikke stod på lista over kompatible sykler. Grunnen ser du antakelig på bildet, hvor det nesten ikke er klaring mellom godset på ramma, og batteriet.

Vi kan bare anta at det er klaringen som er grunnen - det skulle ikke vært mye trangere før bakgiret ikke kunne rotert rundt ved et slag.

Så, vi endte opp med å ta en råsjans, siden det ikke virket å være problemer når vi roterte giret uten kjede på. Og vi hadde heller ikke et eneste problem relatert til dette resten av testperioden.

Selve installasjonen gikk ganske enkelt. Her kan du lene deg på gode instruksjonsmanualer, og videoer fra SRAM på nettet. Jobben du må gjøre på forhånd, er å identifisere at du har en ramme som er kompatibel, og sørge for at du kjøper riktig kranklager til din spesifikke sykkel.

Så, da!

Alt teknisk og montering til side, det vi selvfølgelig var mest spent på, var funksjonen.

Vi har hatt flere testsykler inne med den forrige AXS-generasjonen også, i tillegg til den dyrere Transmission-gruppa som vi har testet.

Og i vanlig bruk fungerer det helt vanvittig bra. Pod-skifterne er mange hakk bedre i bruk enn sine forgjengere (synes vi, men dette er også en smakssak). Det er lett å justere skifteren på styret så tommelen hviler godt, og de gummierte overflatene har god funksjon.

SRAM-appen som lar deg sette opp bryterne til dine preferanser er også befriende enkel og intuitiv i bruk.

Litt slurv i presisjon var det i enkelte tilfeller, i form av litt treg skifting. Dette gjaldt stort sett bare mellom gir litt nede på kassetten.

Men her lar vi usikkerheten komme SRAM til gode: Vi monterte altså drivverket på en sykkel som strengt tatt ikke skal være kompatibel. Og det skal sies at dette problemet hadde vi ikke på 3-4 andre testsykler med samme drivverk i testperioden. Her velger vi å tro at dette skyldes det som angivelig skal være inkompatibilitet mellom bakgir og ramme.

Kanskje det flest lurer på rundt slike trådløse drivverk, er batterikapasiteten. Bank i bordet - vi gikk aldri tom. Kapasiteten er så god at det var først når vi tenkte "jøss, nå er det lenge siden jeg har lada batteriet", at vi ladet batteriet. Og dermed fortsatt den relativt bekymringsløse syklingen.

Undertegnede har selv vært på tur med andre som har gått tom for batteri enten før, underveis, eller rett etter turen, med alt det har medført av frustrasjon. Du kan selvfølgelig bare kjøpe et ekstra batteri til under tusenlappen og ta med deg på tur, men du skal da huske dét også.

Et argument skal også være at dette giret skal tåle store påkjenninger i form av slag og sammenstøt. Vi har ikke gjort dedikerte forsøk på å sykle i filler drivverket, men har heller ikke syklet noe mer eller mindre forsiktig enn vanlig.

Andre girsystemer

Enn så lenge har SRAM bortimot fullstendig monopol på elektroniske gir til terrengsykling. Shimano har hatt sine Di2-varianter, riktignok. Men den generelle konsensus er at på terrengsiden er det SRAM som gjelder.

Så da er det fort enten de dyrere Transmission-variantene, eller forrige generasjon AXS du har å velge i hvis det er elektronisk og trådløs skifting du vil ha.

Ser du på noe mekanisk alternativ, er det selvfølgelig den mekaniske GX-gruppa eller tilsvarende mekanisk gruppe fra Shimano, gjerne i form av SLX eller XT.

Konklusjon

Hva skal man si, da? Jeg kan si det jeg tenkte cirka halvveis inn i testperioden, som jeg sa til en turkamerat ute i skogen:

«Hadde vi kjørt en blindtest nå, skulle jeg antakelig ha jobba litt for å pinpointe hva som er GX og hva som er XO».

Og selv om det ikke sier alt, sier det ikke rent lite.

Til spørsmålet om det er bedre enn mekaniske gir? Vel, det er hvertfall annerledes. I testperioden har det blitt vekslet mellom denne gruppa, og forskjellige mekaniske drivverk både fra SRAM og Shimano. Og selv om både Shimano XT og SRAM GX i mekaniske varianter gjør jobben, så var det alltid litt stas å komme tilbake sykkelen med den elektroniske bzzzz-lyden.

GX-Transmission-gruppa tilbyr en av de råeste girskifte-opplevelsene på markedet, til bare en brøkdel av hva du må gi for de dyrere variantene. Har du startnummer-ambisjoner vil det selvfølgelig være naturlig å se til de dyrere gruppene for å spare både watt og gram.

Men til stisykling finner vi ikke mange gode grunner til å bruke mer penger på elektroniske gir enn nødvendig. Dette anbefales.

Denne saken er skrevet av

Kristoffer H. Kippernes

Journalist

Kristoffer er journalist og fotograf i Terrengsykkel, og forfatter av boken Stisykling i Norge. Han har jobbet med reportasjer og nyheter, og testing av utstyr og sykler siden 2010, og skriver om det som skjer i terrengsykkel-Norge. Har du en sti Kristoffer burde vite om, eller en sak han kanskje kan være interessert i? Send gjerne en e-post:

LES OGSÅ

Test av Shimano Deore XT og SLX 1x12

Det lå i kortene med lanseringen av 12-delt XTR i 2018 - Nå kommer både Deore XT og SLX som tolvdelte grupper, både til lettbeint rittsykling og enduro-herjing. Vi har prøvd begge gruppene.

Testet: Det nye Transmission-drivverket fra SRAM

SRAMs nye elektroniske girgruppe parkerer konkurrentene. Men Transmission AXS koster.