Test av sykkelseter

Innledning

En tohjuling har tre flater som er i kontakt med syklisten: Pedalene, styret og setet. Alle disse er selvsagt viktige for hvordan en sykkel oppleves. Imidlertid er det én av disse komponentene som er særlig viktig for hvordan man føler seg etter en langtur på sykkelen i skogen, nemlig setet. Men et sete er ikke ”bare et sete”: I skogen, og spesielt i teknisk krevende terreng, bruker man dessuten setet til å styre sykkelen med mellom lårene.

Et bra sete bør ha et sterkt skall, eller skjelett, på sterke skinner som sammen gir den viktige, lille fleksen, men uten å miste fasongen over tid. Mellom skroget og det ytre skinntrekket bør det være et tynt lag med støtdempende polstring. Dette laget foretrekker vi tynt og fast framfor tykt, siden tykt og mykt ofte resulterer i gnaging. Til stisykling kan setet gjerne også ha forsterkninger på utsatte steder, mens racerne blant oss ofte vektlegger lav vekt framfor komfort og holdbarhet.

Husk at rumpe og sete ofte tilpasser seg hverandre. Derfor er det lurt å bruke litt tid på å venne seg til et nytt sete, og ikke la dommen falle etter kun en tur eller to. Som kjent fins det ikke to like rumper her i verden. Derfor er seter noe sterkt personlig, og mange er motvillige til å prøve noe nytt. Vi har testa sju ulike seter. Blant disse fins det utprega lettvektere og middels lette, men mer solide allroundere; alle mynta på XC- og/eller stisykling. Kanskje noen av dem passer for deg?

Testen

 Aliante kommer i flere utgaver. Vi fikk tilsendt en påkosta variant med titanskinner og skall av ekte karbonvev. Det er to ulike typer karbon, hvor setets midtparti er forsynt med ekstra fleksibel vev for bedre trykkavlastning. Videre er Aliante, i likhet med Gobi (se nedenfor), klart voggeforma med bua tverrsnitt, men Aliante er tydelig kortere i snuta, har en breiere bakpart med en dyp splitt. På sidekantene har setet smarte støtfangere som beskytter skinnet mot å rives opp ved trynings.

Fasongen gjør modellen også egna for jenter, og også dette setet er behagelig og lett å finne seg til rette på, om enn litt fastere i polstringa og mer racingprega enn Gobi. Kort lengde begrenser imidlertid bevegelsesmulighetene, og enkelte av oss med store lår følte at tråkket blei noe forhindra. Splitten i bakkant hadde også en tendens til å hekte i vide bukser.

Plusser

• Komfortabelt.

• Elegant utseende.

• Forseggjort.

Minuser

• Dyrt uten å være spesielt lett.

• Unødvendig splitt bak.

• I breieste laget for dem med store lår.

 En populær modell som kommer i flere farger. Setet er relativt langt og middels smalt. I lengdesnittet er det markert voggeforma, mens tverrsnittet er tydelig bua. I bunnen har Gobi Ti titanskinner og et skall av karbonforsterka plast med ekstra fleksible sidekanter. Skinnet er sterkt og har kevlarforsterkninger på sidekantene bak. Disse er imidlertid forsynt med unødvendig utsatte sømmer. I bakkant er setet svakt kileforma.

Vi har knapt vært borti et sete som er så umiddelbart behagelig, også på lange turer i teknisk terreng. Man kan enkelt veksle posisjon på setet, og bakparten er smal nok til at det er lett å slippe seg bak setet ned bratte kneiker og fram igjen uten å hekte fast baggybuksa. Det har dessuten godt polstra kanter som ikke gjør vondt når man dunker borti det. Stivt nok skall til å bevare formen lenge.

Plusser

• Svært komfortabelt.

• Passer de fleste, også dem med store lår.

• Hyggelig pris.

Minuser

• Utsatt søm på kevlarparti på sidene.

Den tidligere komponentgiganten Tioga er på vei tilbake etter noen tunge år, bl.a. med den særegent utseende setemodellen Spyder. Navnet spiller på det edderkoppnettlignende skallet av karbonforsterka plast. Setet er smalt, lang i snuta og flatt både i tverr- og lengdesnittet. Ellers er setet helt uten polstring. I stedet setter Tioga lit til at karbonskall og skinner av aluminium skal gi tilstrekkelig støtdemping. Derfor opplyser Tioga oss at brukere ikke bør veie over 85kg.

Montert på sykkelen har setet et utradisjonelt og kult preg. Selv lettvekterne blant oss følte imidlertid at fleksen var for stor ved harde sammenstøt. Vi anbefaler ikke dette setet til tyngre ryttere enn ca 65-70kg. Dessuten er mønsteret grovt og sidekantene så skarpe at Spyder krever ei god sykkelbukse. Tioga skal dog ha skryt for å ha lagd et ikke-A4-sete, men har et betydelig forbedringspotensial. Kun et alternativ for lette vektfriker som vil ha noe uvanlig.

Plusser

• Lett.

• Utradisjonelt.

• Fin pris.

Minuser

• Grovt mønster.

• Skarpe sidekanter, merkes godt siden setet har veldig flatt tverrsnitt.

• For fleksibelt for de fleste.

SLR XC er en solid og realt terrengsykkelmodofisert utgave av den lette, men noe sårbare modellen SLR (les test av SLR-modellen ved å klikke her). Skallet av karbonforsterka plast har de to til felles, men XC-utgaven har stålskinner og store kevlarpartier på sidene. SLR XC er likevel ordentlig lett. For øvrig er setet relativt langt og smalt, med flatt lengdesnitt og svakt bua tverrsnitt, og med et tynt og fast lag skumpolstring som gir viktig støtdemping.

Flertallet av oss fant oss raskt til rette. Man kan ubesværa forflytte kroppsvekta få, men viktige cm i motbakker og teknisk terreng, og det er en leik å bevege seg bak det ned de verste kneikene uten å hekte. Kraftig skinn og forsterkninger gjør at setet tåler mye, trass i lav vekt. Skallet holder fasongen ekstremt lenge. En ypperlig allrounder som er komfortabelt nok til lange stiturer og lett nok til konkurransesyklister.

For å lese en tidligere publisert, mer utførlig terrengsykkel.no-test av Selle Italia SLR XC, klikk her.

Plusser

• Komfortabelt.

• Allsidig.

• Lav vekt, tilfredsstiller vektfrikene.

Minuser

• Kan bli for hardt for enkelte.

 Nokså likt det ovenfor omtalte SLR XC-setet, med karbonforsterka skall og stålskinner. Iøynefallende er ”potenshullet” midt på setet, som havner mellom sitteknutene. Gel Flow-navnet forteller at setet har et temmelig tykt, men fast polstringslag av et holdbart geléstoff som tar seg av støtdempinga. Utenpå dette er det et tynt og sårbart skinntrekk uten forsterkninger av kevlar eller lignende.

Hovedinntrykket er at setet er smalt, noe som merkes også i praksis. Det er svært lett å manøvrere seg rundt og bak dette flate setet i utforkjøringene. Det nevnte hullet har ingen skarpe kanter takket være geléen og gir merkbar avlasting på ”skrukken”. Det samme trekket gjør modellen også egna for jenter; bl.a. brukes SLR Gel Flow av sjølveste Gunn-Rita. Vi forestiller oss likevel at enkelte med bredt bekken vil synes setet er vel smalt. Alt i alt et behagelig sete, men først etter litt tilvenning.

Plusser

• Holdbar, støtdempende gelé.

• Avlastende "potenshull".

Minuser

• Tynt, sårbart skinn som slites lett.

• Smalt midtparti for enkelte.

Et av sykkelverdenens aller letteste skinnkledte seter som ikke engang veier et tresifra antall gram. Forklaringa ligger bl.a. i en kompromissløs minimalisme: Både skall og skinner er av ekte karbon. Skinnene er forsterka og tykkere enn på andre seter, og Speedneedle er derfor litt fiklete å montere. Setet er markert forhøyd i bakkant og snuta må derfor vippes litt opp, slik at det blir markert voggeforma. Polstringa, et tynt, fast lag under et tynt – og dermed lett – skinn, er begrensa til front og bakpart, mens midtpartiet er nakent karbonskall.

I praksis er det forbausende hvor komfortabelt setet er, også til lange ritt. Setet er kort og enkelt å komme seg bak, men skarpe kanter er vonde å slå magen i. Kantene er også utsatte for rifter. I alt et overraskende godt sete for vektbevisste konkurransesyklister, kanskje helst på en setepinne med litt fleks.

For å lese en tidligere publisert, mer utførlig terrengsykkel.no-test av Tune SpeedNeedle, klikk her.

Plusser

• Ekstremt lett.

• Overraskende komfortabelt.

• Leveres i flere farger.

Minuser

• Tynt og lite holdbart skinn.

• Høy pris.

• Skarpe sidekanter.

SDG er mest kjent for sine breie Ble Air-seter, men har også lettvektere i sortimentet. Ti-Fly har titanskinner, karbonforsterka plastskall og fullt kevlartrekk. Videre er det flatt i lengdesnittet, nokså flatt i tverrsnittet og med nokså lang og smal snute. Antydning til splitt i bakkant. Kan i formen minne om Selle Italia SLR XC, noe som er flatterende.

På tur kjenner man at setet har god fasong, og det har bra komfort. Det er enkelt å komme rundt det og bak det i bratte utforkjøringer, men kantene kan være litt skarpe. Imidlertid er skallet litt i mykeste laget, slik at tyngre ryttere vil sitte det til hengekøyeform nokså raskt. Et stivere skall ville vært en forbedring. Splitten kan hekte ei baggybukse, så lycra er å foretrekke. Dessverre gir kevlaren – som ikke er så sterkt som man skulle ønske – høy friksjon, og bukser slites raskt. Vi hadde foretrukket et vanlig skinntrekk i stedet. Godt egna for lettere syklister.

Plusser

• Bra fasong.

• Lav vekt.

• God komfort.

Minuser

• Kevlartrekket gir høy friksjon og buksebaken slites fort (NB! Setet finnes også i en modell med vanlig skinntrekk).

• For mykt skall for mange.

Konklusjon

Setene i testen har varierte bruksområder. Derfor skulle man også tro det var vanskelig å skille ut én enkelt favoritt. Det var likevel et par modeller som raskt falt i smak og som var lette å gjøre seg til venns med. Fi’zi:k Gobi Ti var mest populær blant oss alt i alt: Det veier lite, kjennes komfortabelt fra første tur, og det er lett å manøvrere seg rundt på det, takket være smal form og svakt krumbøyd snute. I tillegg har det en hyggelig pris.

En god nummer to som allrounder er Selle Italia SLR XC. Dette er svært lett, behagelig og slitesterkt, men krever litt mer tilvenning enn Gobi-setet. Begge disse er superallsidige og passer til alt fra stiturer til maratonritt, også for de vektbevisste.

For de ivrigste gramjegerne er Tune Speedneedle en brennhet kandidat: Latterlig lett, men overraskende komfortabelt. Dette setet kan gi et ”utstyrspsykologisk” overtak på startstreken, og det kan være komfortabelt til både korte og lange ritt, selv for dem uten hardbarka XC-rumper. Det tynne skinnet og den høye prisen gjør Speedneedle til et sete forbeholdt konkurranser eller grusturer i finvær.

Tips om innstilling av setet

Til allsidig sykling bør setet som et utgangspunkt monteres vannrett. Det gir jevn trykkfordeling og størst bevegelsesfrihet. Setets høyde bør være slik at beinet er strakt når hælen på skoen berører pedalen når denne er i ”kl. 6-posisjonen”. Dette gir alltid en liten vinkel i kneleddet ved sittende sykling, og sørger for godt kompromiss mellom kraft og sittekomfort. Husk at dette er som tommelfingerregler å regne. Ha i minne at det ikke skal store endringer til før det merkes godt. Alle setene i denne testen er ment brukt sammen med sykkelshorts, og det selvsagt uten underbukse under.