Ting vi lo av da de kom, men ikke klarer oss uten nå.

Hva vi sa da: 
Sykle i terrenget kan vel ikke være noe gøy. Vi kan vel uansett sykle grusveier med de syklene som allerede finnes?

Hva sier vi nå?
Siden slutten av åttitallet har terrengsykkelen totalt dominert sykkelsalget i Norge og mye av resten av verden. Hva som er mulig med en moderne terrengsykkel er fortsatt et spørsmål med stadig nye svar. At verdens utmarksområder har blitt mindre, og at fjellsider har blitt mindre bratte de siste årene, takket være terrengsykkelen, er i hvert fall sikkert.

Lette gir

Hva vi sa da: Hvis bakkene blir så bratte at det er behov for de letteste girene vil du uansett tippe bakover å rulle ned skrenten. Å ha behov for så lette gir som de første 18-girs terrengsyklene kom med ble sett på som et svakhetstegn.

Hva sier vi nå? 
Selv om utviklingen de siste årene har gått i retningen færre gir, er det fortsatt den lette utvekslingen og muligheten til å sykle opp bratte bakker som i stor grad kjennetegner en terrengsykkel.

Dempergaffel

Hva vi sa da: Du har all den dempingen du trenger i bein og armer. Dekkene tar også av for småslag. Dempergaffelen vil bare medføre husking og krafttap i tråkket. I tillegg vil det medføre masse vedlikehold og økt vekt.

Hva sier vi nå? 
Demping har de siste årene tatt fullstendig over. Du skal være manisk opptatt av lav vekt for å ikke unne deg en dempergaffel og de aller fleste har lært å sette pris på den forbedrede fremkommeligheten og tryggheten dempere både foran og bak gir.

Karbonrammer

Hva vi sa da: Karbon tåler ikke slag fra stein. Rammene vil sprekke ved fall og de knekker uten forvarsel. I tillegg er det umulig å få lagerbaner og andre aluminiumsdeler til å feste seg skikkelig. Det vil kanskje ha noe for seg for landevei og grus- og rittsykling. 

Hva sier vi nå? 
Nå lages selv utforsykler av karbon og det viser seg at karbon både er minst like solid som aluminium, og lar seg enklere reparere.

Aluminiumsrammer

Hva vi sa da: De store rørene vil bare føre til at syklene blir harde å sykle på. I tillegg blir aluminium svakere over tid og vil sprekke under hard bruk. Det vil kanskje ha noe for seg til landevei og grus- og rittsykling. 

Hva sier vi nå? 
Aluminiumsteknologien rakk aldri å nå sitt fulle potensial før karbon tok over, men fortsatt lages mange fulldempere i aluminium et par årganger før de kommer i karbonmodeller. Aluminium har også blitt vesentlig billigere siden nittitallet.

Vi tester grovere stisykler

Fulldempere

Hva vi sa da: Du har all den dempingen du trenger i bein og armer. Dempingen vil medføre ekstremt med husking og ineffektivt tråkk. Trenger du bakdemper har du for dårlig teknikk. Kanskje vil det ha noe for seg til utforsykling, men til vanlig terrengsykling vil det aldri slå an. 

Hva sier vi nå? 
Nå er det fulldempede sykler som gjelder til alle disipliner bort sett fra ren grussykling, og selv her vil de fleste sannsynligvis sykle fortere med demping på begge hjul. Ingen vil forestille seg biler eller motorsykler uten støtdempere og vi vet nå at støtdemping ikke bare hjelper med komforten, men også med grep, sikkerhet og fart.

9-delt, 10-delt, 11-delt og 12-delt.

Hva vi sa da: Kjedet kommer til å bli smalt og skjørt, i tillegg vil det bli tilnærmet umulig å justere giret når girene sitter så tett. Kransen vil pakke seg med gjørme alt for fort og bare litt friksjon i vaierstrømpene vil gjøre girene upresise. 

Hva sier vi nå? 
I begynnelsen gikk utviklingen fra fem-delt, til åtte-delt, via både 6 og 7-delt. I denne prosessen fikk vi stadig flere gir. Mange av disse var dog overlappende. Da tidelt kom på markedet var det i kombinasjon med to-delt krank, til forskjell fra den klassiske tre-delte. Nå skulle vi ha færre gir. 11-delt kassett og senere 12-delt ga oss også en enkel krank og brått hadde terrengsykkelen endret seg radikalt. Den nærmest kategoridefinerende tre-delte kranken var borte til fordel for ett krankdrev og en kassett så stor som en middagstallerken.

Breie styrer

Hva vi sa da: Det blir alt for mye luftmotstand og du vil bare krasje i trærne på stien. Tungt blir det også. Du får mer enn nok moment med 56 cm styre og klatrehåndtak.

Hva sier vi nå? De siste årene har styrebredde økt rekordraskt. Styrer på rittsykler har økt med mer enn 1 cm i året i snitt og i 2019 kommer de fleste rittsykler til å ha mellom 72 og 76 cm breie styrer. Stisykler kommer med styrebredde mellom 74 og 80 centimeter, mens utforsyklister har blitt observert med styrer opp mot en meters bredde.

Skivebremser

Hva vi sa da: Da skivebremsene kom i 1998-1999 var V-bremser og hydrauliske felgbremser det som gjalt. Vi klarer jo å låse hjulene med disse bremsene også, hva skal vi med enda kraftigere bremser? Det vil bare føre til at du går over styret og sladder mer. Tunge er de også. Kan du justere v-bremser skikkelig er de mer enn bra nok. Kanskje vil skivebremser funke til utfor, men det vil aldri slå an på rittsykler.

Hva sier vi nå? 
Siden den gang har både hjul og rammer blitt endret for å utnytte skivebremsene bedre, noe som gir oss både lettere og stivere hjul, samt lettere og smidigere rammer. Skivebremser oppleves av mange som den aller viktigste forbedringen de siste 20 årene. Nå har de tatt over landeveissporten også.

Klikkpedaler

Hva vi sa da: Det vil jo være livsfarlig. I tillegg er det vesentlig å kunne ta beinet ut i svinger og ha skikkelig plattform under skoene. Det vil også være komplett umulig å klikke inn i gjørme. 

Hva sier vi nå? 
Klikkpedalene kom til terrengsykkelsporten fra landevei og de aller første modellene fra landeveispedal-produsenten Look var elendige i bruk. Så kom Shimano på banen med sine SPD-pedaler i 1990. Verdens terrengsyklister så seg aldri tilbake. Klikkpedaler med tosidig innklikk og en viss gjørmehåndtering, samt sko du kan gå i betød bedre tråkk, bedre kontroll på bakhjulet, færre sting i leggene og en helt ny industri for verdens sykkelskoprodusenter. Det finnes fortsatt terrengsyklister som sverger til plattformpedaler uten klikk, men klikkpedaler er nå standarden både til utfor-, sti-, ritt-, og BMX-sykling.

Lær deg å sykle med klikkpedaler. 

Takk til Foss sykler AS for lån av gamle sykler og deler. Diskutér hvilke av disse nyvinningene vi hadde klart oss like godt uten på terrengsykkel.no.