EFFEKT-DUELL: SRAM Quarq og Stages er de lettest tilgjengelige effektmålerne for terrengsykkel på markedet. Vi har prøvd begge. Alle foto: Øyvind Aas/Terrengsykkel
Lesetid: 19 minutter
Vi kan godt si det med en gang – en watt-måler på terrengsykkelen er for spesielt interesserte. Men det betyr ikke at den ikke har sitt klare formål.
En watt-måler, eller effektmåler som noen insisterer på å kalle det, kan gjøre underverker med treningsarbeidet. I tillegg kan den bidra med motivasjon, og brukes til å gjøre nyttige utstyrstester foran viktige ritt. Du kan også bruke den til å se hvor nære eller langt unna du er andre syklisters kraft i tråkket.
Samtidig vil vi si at en effektmåler på mange måter kan være en bedre investering enn noe annet dyrt som f.eks lar deg spare noen hundre gram.
TESTING: Med Stages på venstrebeinet og Quarq på høyre dro vi ut i skogen for å teste. Barcelonas skoger byr på perfekte testforhold.
De siste årene har utvalget effektmålere til sykkel vokst enormt. For få år siden var det få varianter tilgjengelig og de som fantes var ekstremt dyre og lite brukervennlige. Den lille produsenten Stages har vært med på å snu en del av dette. I tillegg bidro SRAMs oppkjøp av nisjeprodusenten QUARQ til at disse målerne ble mer tilgjengelig og noe rimeligere.
Vi har her testet en XX1-Quarq-måler opp mot en Stages-måler montert på en SRAM X9 krankarm.
SIDE OM SIDE: Du kan montere Stages og Quarq på sykkelen samtidig. Unødvendig til vanlig, perfekt for denne testen.
La oss først gi en kjapp forklaring på hva en effektmåler gjør, og hvordan den kan brukes til å gjøre deg til en bedre syklist.
En effektmåler måler rett og slett hvor mye kraft du presser gjennom pedalene og drivverket på sykkelen. Effekten oppgis i watt. Til sammenligning med puls, som er et tegn på hvor hardt kroppen jobber, er watt et mål på kraften som faktisk når pedalene.
Ved å bruke watt som mål på hvor hardt du tråkker kan du i enda større grad enn med puls justere treningsintensiteten slik du ønsker.
Watt-målingene er også upåvirket av vind, vær, underlag, dekktrykk osv. Det du tråkker ned i pedalene, er det du får opp på displayet. Dette gjør det til en lek å gjennomføre relevante tester av egen form. Har du en bakke du vanligvis tester formen i ved å ta tiden vil tiden her kunne påvirkes av mange ytre faktorer.
Hvis du i stedet bruker watt som mål i en form-test vil du objektivt vite hvordan du presterte i forhold til forrige gang. Har du en bakke som du bruker ca 10 minutter på, kan du en dag sykle denne på 10 minutter på 310 watt, mens du kan bruke 10,30 på 320 watt en annen gang. Når effektmåleren forteller deg at du har trykket mer effekt ned i pedalene, men det har tatt lenger tid til toppen, kan du være trygg på at formen likevel er bedre, men forholdene var dårlige.
Det er også vesentlig lettere å gjennomføre tester på nivåer under maks, noe som er mindre belastende og kan gjøres hyppigere. Du kan f.eks sykle 10-minutters drag på 300 watt flere ganger i løpet av en periode og se om pulsen går ned, eller om det føles lettere. Du vet at effekten du har lagt ned har vært lik, selv om distansen du sykler på den avsatte tiden har variert.
KONTROLL: To Garmin-computere på styret sørget for full oversikt over tallene.
For oss terrengsyklister kan bruken av en effektmåler på trening og i ritt gjøre oss mer bevisst på hva terrengsykling faktisk krever. I rundbaneritt er det ofte korte perioder med høy watt, fulgt av perioder med utforsykling uten tråkking i det hele tatt. Prøving og feiling kan gi deg svar på hvor du bør tråkke hardt, og hvor du har større fordel av å jobbe med terrenget uten å tråkke så mye.
En annen ting med en effektmåler er at den gir deg en mulighet til å sammenligne deg med andre syklister, både kjente og ukjente, verden over.
Mange sier at watt-målere ikke kan sammenlignes på tvers av målere, og kun skal brukes til å se egen forbedring, men dette mener ikke de som produserer slike målere. De mener alle at verdiene de gir er sammenlignbare og nøyaktige innenfor noen få prosent.
De fleste syklister som har en effektmåler lyver hvis de ikke innrømmer at en av de mest spennende funksjonene en slik måler har er at du kan måle din effekt opp mot andres, uten å sykle samme bakke, under like forhold, eller starte i samme ritt. Å vite at du klarer 300 watt i snitt i 20 minutter vil med en gang si noe om det fysiske nivået du holder som syklist. Deler du watt-tallet på kroppsvekten din slik at du får w/kg vil du også kunne anta noe om hvor god du er til å sykle i motbakker. Alt over 6 w/kg over et kvarter-20 minutters tid er ypperste verdensklasse. Over 5 w/kg bør sikre deg en plass i norgestoppen.
STANDARD: SRAM XX1-krank uten wattmåler veier 562 gram.
Så hvordan virker målerne?
Begge målerne vi har her måler effekt i krankarmen. Stages-måleren måler kun kraften i venstrearmen og dobler denne, mens Quarq-måleren måler kraften i begge bein gjennom følere i krankdrevfestet på høyre side. Avansert elektronikk måler rett og slett materialets bøying og bending under tråkk og omgjør dette til et watt-tall som vi kan forstå. Begge målerne har akselerometer innebygget slik at de også måler tråkkfrekvens. Begge skal også være upåvirkelige av temperatur, innenfor rimelighetens grenser. Quarq oppgir at deres måler har en nøyaktighet på +-1,5 prosent, mens Stages oppgir +-2 prosent.
Vi har vekslet på å bruke disse to målerne på flere forskjellige sykler siden februar, og har nå et godt bilde av hvordan de fungerer.
La oss ta for oss de to en og en.
QUARQ: XX1-kranken med wattmåler integrert veier 706 gram
SRAM Quarq XX1
Vekt: 705 gram m/34 klinge – 140 gram mer enn standard XX1-krank
Pris: 10 990 kroner for komplett krank, uten lager og klinge
Pluss: Virker solid, lite trøbbel, enkel montering, enkelt å bytte batteri, måler H/v-forskjell.
Minus: Litt vanskelig å finne passende tannhjul, veier en del ekstra, noe fiklete å flytte mellom sykler, høy pris, kortere batterivarighet enn oppgitt.
SRAMs XX1 Quarq-krank er til forveksling lik en vanlig XX1-krank. Forskjellene er likevel viktige. Quarq-kranken bruker tannhjul med boltsirkeldiameter (BCD) på 104mm, dette er samme mål som Race Face bruker på sine 1x-kranker, men ulikt både XX1 (76mm) og X01/X1 (94mm).
SRAM lager egne klinger til 104bcd også, men det gjelder å holde tunga rett i munnen.
At boltsirkelen er en annen enn på standard XX1 gjør at du ikke kan bruke mindre tannhjul enn 30 tenner, mot 28-tenner på standard XX1. XX1 med direct mount tannhjul kan bruke enda mindre drev.
Vi har testet kranken med et 34 drev, men har kjøpt inn et Absolute Black-drev med 32 tenner som ikke passet, grunnet for korte bolter på kranken.
I motsetning til standard XX1 går det heller ikke å bytte tannhjul på Quarq-kranken uten å ta kranken av sykkelen.
Uansett…
Med rett klinge og krank som passet kranklageret på sykkelen var det superenkelt å montere Quarq-kranken. Det er bare å tre akslingen gjennom lagre med riktig antall ringer på hver side og skru til venstre armen. Det hele er gjort på et minutt.
Du kan i prinsippet bruke hvilken som helst annen SRAM venstre-arm på Quarq-kranken, men kranken kommer levert kun komplett med to armer. Begge armene er karbon. Under testingen har vi brukt den i perioder med Stages X9-kranken i alu påmontert på venstre side. Vi fikk garantier fra både Stages og SRAM at dette skulle være problemfritt for begge målere.
MÅLING: Quarq-måleren sitter gjemt innenfor festene til tannhjulet på kranken. Dette gjør at SRAM måtte bruke 104mm BCD på Quarq-kranken, mot 74 mm på standard XX1.
Quarq-kranken bruker standard 2032-myntbatteri og et batteri følger med. Batterirommet kan åpnes og lukkes uten bruk av verktøy og sitter lett tilgjengelig på utsiden av kranken.
Etter at kranken er montert i sykkelen og batteriet installert gjelder det bare å pare den med en egnet computer. Alle ANT+-computere som er åpne for watt-måling kan brukes. Vi har brukt en Garmin Edge 510 og en Edge 810 under testingen her.
Med batteriet på plass og computeren i søkemodus for effektmåler er det bare å trå kranken rundt noen ganger for å skru den på. Et lite rødt lys blir synlig når måleren starter opp. Garmin-Computeren finner kranken som regel med en gang. Har du flere sykler med flere målere. F.eks en racer med kadensmåler eller annen effektmåler, er det lurt å lage flere sykkelprofiler på Garmin-enheten. Da slipper du å gå i søkemodus hver gang. Computeren finner kranken så fort ting er på.
SRAM oppgir at batteriet skal vare ca 300 timer. Vi gikk tom allerede etter drøye 100 timer. Til tross for at all syklingen inntil da hadde foregått i Spania, dog på vinteren, men i temperaturer godt over frysepunktet.
Quarq-kranken er i de fleste tilfeller set and forget, når det kommer til trøbbel. Men du blir selvfølgelig minnet på at den er der når du ser hvor mye interessant data den gir deg både under og etter turer. Venstre/høyre-målingene kan være nyttige for å finne ut om du trår veldig forskjellig. Gjør du det kan du gjøre noe med det, eller det kan være betryggende å få vite at du ikke trår så skjevt som du trodde.
Før den første turen og ved bytte av pedaler eller tannhjul bør du kalibrere måleren. Dette gjør du enkelt ved å holde sykkelen oppreist som vanlig med høyrearmen hengende fritt loddrett nedover, med pedalen og evt krankbeskytter påmontert. Deretter trykker du kalibrer på computeren og det hele er over på et par sekunder.
GODT BESKYTTET: Elektronikken på Quarq-kranken er godt gjemt og beskyttet.
Vi har opplevd ytterst få problemer med Quarq-kranken. Den har blitt spylt med hageslange og høytrykksspyler(anbefales ikke av SRAM.) Den har blitt brukt i etapperitt, og i både sol, gjørme og regn. Bortsett fra i en periode med litt problemer med Garmin-enheten har måleren virket stabil og pålitelig. Den har gitt oss tall å analysere og jobbe ut i fra, og har latt oss tenke hva som kunne ha vært hvis vi hadde veid noen kilo mindre med samme effekt i beina. Vi har også brukt krankens målinger aktivt i ritt med lange klatringer. Her har vi kunne bruke erfaring om hvilken watt vi er i stand til å holde så og så lenge, til ikke å sprenge helt. I tillegg har vi også fått selvtillit av å vite at den watt vi klatrer på nå er det vi klarer, og en watt ikke alle andre bør klare over tid. Dette har gitt ro underveis.
Krankarmene har flere merker etter slag mot stein, men ingenting har påvirket elektronikken inne i kranken. XX1-kranken ser veldig robust ut og elektronikken sitter godt gjemt helt innerst på den høyre armen.
Til styring av intensitet på trening, til testing, og til intervaller har effektmåleren mest for seg under trening på grus og på vei. Det er umulig å styre intensiteten noe særlig under real terrengsykling. Men det er interessant å se på effekten i ettertid. Etter et terrengritt vil du på Garmin-computeren få ut tall som kan fortelle deg mye om du fikk ut det du var god for i rittet, eller ikke, også i teknisk terreng.
Prisen er høy, men skal du bygge sykkel fra scratch kan du trekke fra 2500 kroner som du måtte ha betalt for en vanlig XX1-krank.
Mot slutten av testperioden syklet vi med XX1-Quarq-kranken og Stages-kranken samtidig for å måle forskjeller i tall oppgitt. Les om det etter rapporten om Stages-måleren.
Pluss: Lett, enkel montering, stabil, rimeligst på markedet
Minus: En del batteri-trøbbel innledningsvis, simpel konstruksjon ser billig ut, kun venstrebeinsmåling.
USYNLIG: Stages-måleren gjør så lite ut av seg at produsenten ser seg nødt til å dandere et klistremerke på krankarmen.
Å motta en Stages-måler til nesten sju tusen kroner er litt av et antiklimaks. Stages-måleren er rett og slett bare en plastbit som ser ut til å være limt fast på krankarmen. Inntil 2016-modellene kommer på markedet er Stages kun tilgjengelig på aluminiumskranker. Men du kan fint montere en alu-arm med Stages-måler på en karbonkrank for øvrig. Stages har venstre-armer til de aller fleste vanlige alu-kranker i sortimentet sitt. Vi har prøvd en X9-variant til GXP-lager og krank med 24mm aksling, paret med en XX1-krank i karbon.
Å montere Stages-armen er like enkelt som å demontere og montere en venstre krankarm for øvrig. Foruten å ta av pedalen, er det bare å løsne 8mm unbrakoskruen på den armen du har i dag og skru av armen, for så å skru på Stages-armen, og så feste pedalen igjen på den nye armen. Det hele er gjort på under ett minutt.
Også Stages-måleren bruker helt standard 2032-myntbatterier, som du kan få på IKEA og overalt ellers der batterier selges. Kranken kommer ferdig med batteri installert, du må bare dra ut plastbiten som sikrer at batteriet ikke brukes opp før kranken blir tatt i bruk. Batteridekselet kan du åpne og lukke uten å bruke verktøy, men hele greia føles litt skjør og utsatt.
PLASTDINGS: Stages-måleren er festet på innsiden av krankarmen.
Fordelen med Stages-armen er at den lett lar seg flytte fra sykkel til sykkel, gitt lik krankaksling, og at du ikke trenger å kjøpe en helt ny krank.
Etter å ha montert krankarmen på sykkelen var det lett å parre den med computeren på styret. Trykk søk på effektmåler-vinduet på computeren og spinn kranken rundt noen ganger så dukker den opp. Du kan også taste inn serienummeret på måleren i Garmin-enheten, men du er uansett avhengig av at Garmin-enheten finner armen. Det gjør den som regel på et par sekunder. Stages-måleren har ikke noe lys slik det er på Quarq og det er derfor vanskelig å vite om måleren er på eller ikke. Det er også vanskelig å vite om det er batteri igjen. Uansett er både montering og parring med computeren på styret om mulig enda enklere enn med Quarq. Kalibrering skjer på samme måte som med Quarq. La armen henge loddrett med pedal påmontert og trykk kalibrer på computeren.
Du trenger ikke å tenke på tannhjul, eller å tre krankakslingen gjennom lageret eller noe slikt. Nesten for enkelt for et produkt til nærmere 7000 kroner, men heller det enn masse mikk.
TRØBBEL: Vi sleit med kort batterivarighet. Nytt deksel og utskifting av den røde O-ringen her, til en grønn, gjorde susen.
Stages-måleren måler kun kraft som påføres den venstre krankarmen. Den virker ved å måle spenning, bøying og strekk i metallet i armen, noe som for en som ikke er bevandret i moderne elektronikk, høres ut som ren magi. I tillegg har den akselerometer innebygget for telling av tråkkfrekvens.
Vi begynte testingen av Stages-måleren her med et par turer før vi syklet to runder i Terrengsykkelrittet i mai under rekordvåte forhold. Etter rittet ble sykkelen vasket med høytrykksspyler, noe som ikke er anbefalt av Stages, men det gikk fint.
Likevel har vi over de siste måneders testperiode opplevd en del småtrøbbel med Stages-måleren. Den har slukt batterier på et nivå av ett i uken. Noe som medfører litt frustrasjon når watt-målingene stopper midtveis på en tur kun et par dager etter forrige batteribytte.
Etter et par e-poster til Stages fikk vi nye batterideksler og et par nye o-ringer. Siden da har vi ikke byttet batteri. Nye målere har alle dette nye lokket, som er til forveksling likt det vi hadde før, men stemplet 07/2015 og ikke 02/2015.
Utenom problemene med batteriet har vi ingen problemer å melde med Stages. Måleren har gitt oss jevne, stabile tall, og den har fungert under de verste forhold man kan tenke seg og tålt ukentlige sykkelvask med såpe, hageslange og vann.
At Stages-måleren ikke gir høyre/venstre-måling oppleves ikke som noe stort minus, men er du usikker på om du tråkker jevnt med begge bein kan dette være et viktig moment. Jeg har lenge brukt en tosidig effekt-måler fra Rotor på landeveissykkelen og vet at kraften er så godt som lik i begge beina. Dette gjør at tallene som Stages-måleren gir vil være gode nok til at de skal kunne sammenlignes med andre målere og med dine egne økter over tid.
Til tross for at Stages-måleren kommer på en aluminiumskrankarm er den en god del lettere enn Quarq-kranken. Og da snakker vi altså om total vekt for en hel krank. Vi har brukt Stages-måleren som venstre-arm på en standard XX1-arm. Dette oppsettet er over 100 gram lettere enn XX1 Quarq-kranken komplett.
VENSTREARM: X9-armen veier kun 42 gram mer enn XX1-armen i karbon, Stages-dingsen til tross.
Til tross for at den fysiske opplevelsen av Stages-måleren er litt stusselig, opplever vi funksjonen som helt på høyde med Quarq-måleren, sett bort i fra det med høyre/venstre-måling. Målingene oppleves som like stabile og måleren har ikke vist noen tegn til å bli preget av slag fra steiner eller dårlig vær.
Brukervennligheten er overlegen, og det er gjort på et blunk å flytte krankarmen fra en sykkel til en annen. Du kan også bruke X9-armen her på en SRAM-utstyrt landeveissykkel, gitt du har krank for tilsvarende aksling på begge. X9-armen med Stages på, kommer både til BB30-krank og til GXP-krank.
KARBON: En standard XX1-arm veier bare 42 gram mindre enn en X9 med Stages
Et ekstra poeng med Stages-måleren er at den også er kompatibel med Bluetooth Smart-sending av data. Altså i tillegg til den vanlige Ant+-overføringen som Quarq og Garmin bruker. Dette gjør at du kan parre måleren med mobilen for sjekk av funksjon, samt med andre computere som ikke bruker Ant+, f.eks Polar. Dette er fremtidsrettet og fint av Stages.
Sammenligning:
Det viktigste er at måleren gir stabile tall slik at du kan se egen fremgang og være trygg på at den måler likt hver gang, men det er klart at en del av moroa med effektmåler er muligheten til å sammenligne seg selv med andres verdier, for å se hvor langt det er opp til proffene, eller for å se hvordan treningen går, hvilket nivå du ligger på, om du er dumsterk osv. I tillegg er det fint at måleren du har på terrengsykkelen måler likt som den du har på raceren, hvis du er så heldig å ha to watt-målere.
LITT MER: Målingene med SRAM Quarq XX1 lå jevnt over litt høyere enn med Stages. Forskjellene var mindre på høye watt-verdier, enn på lave.
Da Quarq-måleren sitter i høyre krankarm og Stages-måleren sitter i venstre kunne vi montere de to sammen på samme sykkel, og teste dem side om side med to computere på styret. Den ene computeren paret til Stages-armen, den andre til Quarq-kranken.
LITT UNDER: Stages-måleren var litt gjerrigere på watten enn Quarq. Men på verdier over 300 watt for forskjellene små.
Vi paret Quarq-kranken med en Garmin Edge 810 og Stages-armen med Edge 510 og syklet i vei på en variert terrengrunde. Før start passet vi på å kalibrere begge armene.
Underveis på turen så vi på 3 sekunders snittmålinger, kontinuerlige tall, og snitt-tall for segmenter og turen for øvrig. Dette ga et godt inntrykk av de forskjellige målernes tall.
Jevnt over målte Quarq-måleren noe høyere watt enn Stages-måleren. Noe kan komme fra forskjeller i beinas kraft, men noe må tilskrives forskjeller i målerne også. Jeg har som nevnt en tosidig måler på racersykkelen og ligger på denne jevnt på mellom 48/52% og 52/48% på høyre og venstre. Når jeg gir på litt gass i bakker viser måleren som regel 50/50 på raceren. Dette gjør at vi kan konkludere med at forskjeller hos de to på noe særlig over 1-2 prosent må komme fra målerne.
GRAFISK: Takk til LarsB for utformingen av grafer som viser tydelig hvor små forskjellene mellom de to målerne er.
Det vi opplevde var at Quarq-måleren målte opptil 11 watt mer enn Stages-måleren ved lav belastning, mens forskjellen gikk ned i 3-5 watt når effekten økte til mellom 300 og 400 watt. På høye watt-tall ligger forskjellen innenfor nøyaktigheten som de begge oppgir, mens vi på watt-tall rundt 130-150 opplevde 7-8 prosent forskjell. For trening, intensitetsstyring, testing, og sammenligning med andre syklister er det helt klart viktigst at måleren er nøyaktig på de høyere verdiene, og her var målerne ikke utenfor sin egen feilmargin på 1,5-2 prosent i forhold til hverandre. Dette betyr at verdiene i det store og hele er sammenlignbare. Men at vi i en situasjon der målet var å sette en watt-rekord på Strava ville ha valgt Quarq-måleren for å kunne skryte av noen få watt mer på terskel.
Forskjellene i max-effekt var større, men dette kan også skyldes tilfeldigheter som hvilket bein som stod for den største akselasjonen på turen.
RUNDER: Underveis på testturen tok vi noen rundetider. Her ser vi også at snittwatten oppgitt var veldig lik, men at Quarq-måleren ligger jevnt ørlite grann over. Graf: Lars Birger Nielsen
Spørsmålet blir da hvilken av disse målerne vi ville ha valgt selv.
Følelsesmessig er det lett å velge Quarq-kranken fordi den liksom gir litt mer hardvare for pengene, men funksjonsmessig er Stages-måleren helt på høyde til en langt mer trivelig pris. I tillegg er den enklere å flytte fra Birken-sykkelen, til enduro-sykkelen til rittfulldemperen osv. Etter at vi fikk byttet batteri-lokk har den også oppført seg eksemplarisk, noe Quarq-kranken for øvrig har gjort hele tiden.
Har du en krank du er fornøyd med fra før er valget også enkelt. Da sparer du mye på en Stages. Skal du bygge sykkel fra bunnen av får du litt flere tall ut av Quarq-måleren og en enhet som gir et litt mer solid inntrykk, men som også veier litt mer.
Stages-prisene er forventet å gå ned ganske mye for 2016, noe som gjør den til et enda bedre kjøp. Prisforskjellen tillater kjøpt av et par ekstra krankdrev, en ny computer og en bok om wattbasert trening på Amazon.
I FART: Målingene fulgte hverandre ikke helt, hele veien, men i svinger og i terrenget bruker man beina litt forskjellig. Likevel viste Quarq-måleren alltid litt mer enn Stages-måleren.
Allerede abonnent?
Bestill abonnement og få tilgang til artikkelen.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer Terrensykkel,
Fri Flyt, UTE, Klatring, Landevei og Jeger sine nettsider, app og e-magasin.
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
2 utgaver av Fri Flyt Magasin
12 måneder
50%
rabatt
Digital tilgang til 6 nettsider
8 utgaver av Fri Flyt Magasin
Betal smartere med Klarna.
Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden. Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
Terrengsykkel.no skriver om gode sykkelopplevelser og er det naturlige startstedet på nett. Terrengsykkel.no gir deg inspirasjon til å sykle mer, finne nye stier og holder deg oppdatert med grundige utstyrstester.