Hvor mye vandring må en endurosykkel ha? Og hva slags utstyr kjennetegner en endurosykkel? Denne sykkeltypen er utrolig allsidig, og kan tjene bra som stisykkel for mange.
ENDUROSYKLER: Endurosyklene er laget for å sykle mye nedover i røft terreng. Øyvind Aas tester en Pivot Firebird 29 i utforkjøringene. Foto: Kristoffer H. Kippernes
Lesetid: 4 minutter
Sykkelkategorien som nå heter enduro, har vært like aktuell i mange år, bare med andre navn.
Det vi tidligere kalte grove stisykler eller topptursykler går i dag under enduro-kategorien. Syklene hentet mye av sin inspirasjon fra freeridesyklene, med mye vandring og gode utforegenskaper, men har samtidig ivaretatt stisykkelens gode egenskaper i både motbakker og utforkjøringer.
Du trenger ikke en rendyrket endurosykkel for å delta i et enduroritt. Selv om endurosykler er det beste redskapet, vil en stisykkel med mindre dempervandring også fungere greit i enduroløypene.
Ellers kan vi, som et apropos, minne om at endurosykling er en rittform. Dette blir ofte feilaktig brukt om sykkelturer. Det er selvfølgelig ikke noe i veien for å sykle tur med endurosykkelen sin. Men driver du med endurosykling – ja da betyr det at du har startnummer på styret.
Endurosykler får mye juling, og det kan gå hardt ut over hjul og dekk.
Hjulene som står på endurosykler er som regel utstyrt med brede og solide felger, på rundt 30 millimeter bredde.
Dette gir litt bedre støtte til dekk med stort volum.
Dekkene som står på endurosykler er i nesten alle tilfeller varianter med forsterkede sidevegger og solid konstruksjon, laget for å tåle ekstra mye.
Både 27,5 og 29-tommer hjul brukes på endurosykling.
Drivverk og gir
Majoriteten av alle endurosykler (og terrengsykler forøvrig) kommer nå med bare ett tannhjul foran, og 12 eller 11 tannhjul bak.
Dette gir nok gir til å klare både oppoverbakkene og nedoverbakkene.
I tillegg fjerner man en komponent som kan gå i stykker, ved å ikke ha framgir.
Endurosyklene har som regel også en liten kjedefører over krankdrevet for å holde kjedet på plass når det slår mye.
Senkepinne
De fleste moderne fulldempede terrengsykler har nå en senkepinne, og det gjelder også endurosyklene.
En tilpasning som ofte blir gjort på endurosykler er å montere senkepinner med enda lenger vandring, slik at man får justert setet så langt ned som mulig.
Da blir det enda enklere å komme seg ned og bak sykkelen
Ramme
Endurosykler kan ha rammer både i aluminium, karbon og stål.
De to førstnevnte materialene er vanligst og mest utbredt.
Visuelt vil rammen på en endurosykkel skille seg ut fra andre terrengsykler ved at den ofte er kraftig og har store rør, og laget for å tåle store påkjenninger både når det kommer til vridningsstivhet og skader.
Dempere
Foruten å ha mer vandring (altså lengre slaglengde) enn andre typer dempere, er også demperne på endurosykler som regel bygget for å tåle mer påkjenning.
For dempegaflene sin del, så vil dette bety at inner- og ytterbein har større diameter, og er vridningsstive for å tåle mye påkjenning.
Bakdemperne har som regel større luftkammer og noe mer justeringsmuligheter enn bakdemperne på for eksempel rittfulldempere.
Styrebredde
Det er i all hovedsak kontroll i utforkjøringene som er viktigst på en endurosykkel.
Mange foretrekker derfor brede styrer, men her spiller også personlige preferanser inn.
De fleste endurosykler kommer med styrebredde på 780-800 millimeter.
Geometri
Geometrien på en sykkel har alt å si for hvordan den oppfører seg i terrenget.
De aller fleste endurosykler har slak styrevinkel, som er bare én av flere indikatorer på at disse syklene er laget primært for å gå nedover.
Slak styrevinkel gir en bedre angrepsvinkel mot underlaget når man skal tilbringe mye tid i bratte utforkjøringer.
Endurosykler i dag har styrevinkel som ligger fra cirka 66 grader og helt ned mot 64-63 grader.
Man skal ikke se seg helt blind på denne ene geometrifaktoren, men det er et av kjennetegnene ved slike sykler. I tillegg har gjerne endurosyklene forholdsvis lang akselavstand, samtidig som setevinkelen er bratt, slik at man kan sitte oppreist i klatringer.
Vandring
De fleste endurosykler har som regel vandring (altså slaglengde på demper) på mellom 150 og 180 millimeter vandring.
Dette er kneppet grovere enn de fleste stisykler, som vanligvis ligger mellom 120 og 150 millimeter vandring.
Produsenter har litt ulik tilnærming. Noen velger å ha like mye vandring foran og bak, mens andre har litt mindre vandring bak enn foran.
Bremser
Siden endurosykling i all hovedsak foregår nedover, betyr det at man må ha kraftige bremser.
De aller fleste endurosykler har skivebremser med fire stempel per kaliper i stedet for to.
Dette, kombinert med store bremseskiver (minimum 180 millimeter, gjerne 200 eller 203 millimeter) gir større stoppekraft.
Allerede abonnent?
Bestill abonnement og få tilgang til artikkelen.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer Terrensykkel,
Fri Flyt, UTE, Klatring, Landevei og Jeger sine nettsider og e-magasin.
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
139,-
per måned
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
2 utgaver av Fri Flyt Magasin
119,-
per måned
12 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
8 utgaver av Fri Flyt Magasin
99,-
per måned
Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden. Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
Terrengsykkel.no skriver om gode sykkelopplevelser og er det naturlige startstedet på nett. Terrengsykkel.no gir deg inspirasjon til å sykle mer, finne nye stier og holder deg oppdatert med grundige utstyrstester.