Test av Canyon Strive CFR LTD 2022

Nye Strive har også den 29er-hjul. Noe også forrige generasjon hadde. Strive-modellens mest unike funksjon, ShapeShifter-mekanismen viderereføres også til den nye modellen. 

SHAPESHIFTER: Med ShapeShifteren utstrekt får du strammere og kortere vandring og brattere vinkler. Perfekt for transportetappene. Foto: Kristoffer H. Kippernes

TASKE: Canyon har gått for en taske med eget feste i stedet for bagasjerom inne i rammen. Vi foretrekker sistnevnte, men tasken fungerer også. Foto: Kristoffer H. Kippernes

MEKANIKK: Shimanos dyreste girsystem fungerer upåklagelig, selv om det ikke er elektronisk.

ShapeShifter-funksjonen er Canyon helt alene om i markedet. De har også valgt å ta ganske stor avstand fra resten av bransjen når det kommer til nye Strives geometri.
Fra å være konservativ og gammeldags når det gjalt alle stisyklene i forrige Canyon-generasjon, har det tyske merket nå en hel kolleksjon med sykler som har noen av  markedets mest progessive geometritall. Aller mest ekstrem er sykkelen vi tester her, enduroraceren Strive. 

ye Strive har 170 mm vandring i front og 160 mm vandring bak, når sykkelen er i utformodus. Klikker du ShapeShifteren over i klatremodus har den 140 mm vandring bak. Skiftet til klatremodus gir også brattere vinkler og strammere fjærrate i bakdemperen. 

SUPERDEKK: Maxxis Assegai med ekstra forsterkede EXO+-sidevegger og Maxxgrip-gummi sitter skikkelig på det aller meste av føre og underlag. Foto: Kristoffer H. Kippernes

KNAPPER: Øverst til venstre er knappen som gir deg klatremodus. Den lille til høyre åpner til utfor-modus. Den store nederst er til senkepinnen. Foto: Kristoffer H. Kippernes

EGET STEM: Canyons egne cockpit-deler holder høy kvalitet og er lette å montere. Foto: Kristoffer H. Kippernes

To sykler i en?

ShapeShifter-funksjonen kom på første generasjon Strive, som ble utviklet av Canyon i samarbeide med utfor- og endurosykkellegenden, Fabien Barel. Ingeniørutdannede Barel har vært en pioner når det kommer til progressiv geometri på utfor- og endurosykler og skal også ha vært hjernen bak Canyons ShapeShifter. 

Enkelt forklart består ShapeShifteren av en luftfjær som flytter punktet der bakdemperen festes i bakarmen. En knapp på styret bestemmer om fjæra skal være utstrekt eller komprimert. Med ShapeShifter-enheten utstrekt i full lengde komprimeres bakdemperen fra tuppen av vippearmen i bahjulsopphenget. Dette gir høyere utveksling i demperopphenget og fører til kortere og strammere vandring og hakket brattere geometri. Hele 78 graders setevinkel får Strive med ShapeShifteren i klatremodus. Styrevinkelen forblir så slak som 64,5 grader.

Med ShapeShifter-fjæra komprimert komprimeres bakdemperen fra et punkt litt lenger inn på vippearmen. Dette gir bakdemperen en lavere terskel, og opphenget lavere utveksling, noe som fører til mer sæg, mykere demping og slakere geometri.
Bryteren på styret består av tre knapper. To for å veksle mellom klatre og utformodus på ShapeShifteren og en til senkepinnen. Alle knappene er ryddig montert på samme enhet. 

Knappene for ShapeShifteren er kryptisk nok kun markert med Click og Clack - det er derfor ikke opplagt hvilken knapp som fører til ønsket modus for ShapeShifter og bakdemper. Det viser seg raskt at sykkelen er i klatremodus med Click-knappen trykket inn. Clack-knappen setter sykkelen i utformodus.
Tidligere generasjoners Strive krevde at du flyttet kroppsvekten din ganske markant frem for å gå fra utfor- til klatremodus og bakover for motsatt. Nå holder det i stor grad å trykke på knappene for å veksle mellom innstillingene. ShapeShifter-enheten komprimeres eller forlenges nærmest uten at du flytter deg på sykkelen.

Topp utstyrsnivå

Canyon Strive CFR følger tradisjonen til Canyon med at toppmodellene deres virkelig har utstyr fra de øverste hyllene. 

Sykkelen kommer med Factory-dempere fra Fox. Float 38 Factory i front og X2 Factory bak. Både gaffel og bakdemper har muligheter for justering av både hi og lo speed kompresjon. På gaffelen kan du også justere returen i både hi og lo speed. Bakdemperen har kun et hjul for justering av retur-demping. 

Drivverket består av bakgir og girspaker fra Shimanos XTR-gruppe. Kassetten er en XT-kassett med 10-51 tenners spenn. Kranken er en Next R karbonkrank fra Race Face. Denne er beskyttet av en liten halvmåneformet slagbeskytter fra e-Thirteen på undersiden og en tilhørende nett kjedefører på oversiden. 

Bremsene er også dem Shimano XTR. Trail-versjonen har fire stempler i hver kaliper og hendel der du enkelt kan justere gripepunkt og avstand fra styret. 203 mm store skiver foran og bak sørger for maks kraft og doseringsfølelse. 

Sveitsiske DT Swiss leverer hjulene. EX511 er solide aluhjul laget for ambisiøs endurosykling. Felgene har 30 mm innvendig bredde. Også DT 350-navene er av velkjent og høy kvaltiet. 

Canyon selger Strive kun i to versjoner - toppmodellen heter kun Strive CFR, den rimeligere varianten Strive CFR Underdog. Kun utstyrsnivået skiller de to. 

Det er toppmodellen vi tester her. 

At det er en toppmodell gjenspeiles av utstyrsnivået, men prisen ligger langt under det vi er vant til når det kommer til toppmodeller fra andre produsenter, som Santa Cruz, Specialized, Scott osv. Disse kan koste opp mot det dobbelte av Canyons enduroversting. 

Spesielt oppleves det som luksuriøst at Canyon har funnet rom for Factory-dempere fra Fox til prisen. Karbonkranken som er med å heve sykkelens pris, og senke vekta oppleves på den andre siden litt unødvendig. En standard Shimano XT-krank gjør jobben vel så bra. 

Testingen

Sykkelen har blitt testet både på kupert stiturer i og rundt Trysil, på shuttleruns i Ringebu og på runder i Grefsenkollen i Oslo der nedoversyklingen foregår på middels bratte stier med innslag av drop og hopp. Klatringen her har foregått på grus og asfalt. 

Demperne har blitt satt opp etter anbefaling fra Fox og så finjustert til testernes preferanser. Sykkelen har blitt syklet i overkant av 10 timer og om lag 8000 høydemeter. Utover denne testingen kan vi ikke si noe om sykkelens holdbarhet over tid. 

Syklinga

The proof of the bike is in the sykling og Canyon Strive CFR er en endurosykkel med ganske distinkte egenskaper. 

Etter de første tråkkene er det tydelig at Canyon Strive bærer den massive mengden vandring ganske godt. Den ekstreme rammelengden til tross, Strive føles ganske lettsyklet, i hvert fall så lenge terrenget bikker nedover. Den er lett å få opp i fart. Inn i de første bratte røysene og rennene kjenner vi at vi må tvinge oss til å være ekstra offensive og på. 

Dette gjelder i starten av testingen med et par cm med ringer under stemen, men også etter at vi plasseres styret så lavt som mulig. Den lange og ganske høye fronten og ekstremt slake styrevinkelen krever en aggressiv posisjon over sykkelen for å få få godt grep mellom fordekk og underlag. Rammelengden kan justeres litt ved hjelp av foringer rundt styrelagerkoppene. Du kan velge å tre nivåer for reach-målet, -5 mm, 0 eller + 5 mm. Vi har testet sykkelen i den midtre posisjonen.

Vi kjenner raskt at Canyon Strive gir en voldsom selvtillit i bratte utforkjøringer. Høye kanter og hopp med ukjente landingsforhold hiver vi oss ut uten å nøle. 

I trange utforkjøringer kjenner vi at sykkelens lengde også kommer med en pris. I stedet for å svinge unna steiner og hindringer kjenner vi at vi foretrekker å hoppe over ting for å holde retningen, snarere enn å svinge rundt. Når vi nødvendigvis må svinge er det digg å kunne bruke litt av stikanten som dosering, i hvert fall for forhjulet. Det føles som om vi trenger noe mer plass enn på kortere og hakkere brattere sykler. Det krever også litt ekstra innsats å tvinge sykkelen rundt trange svinger og mellom trær. 

I krappe hårnåler føles det samtidig trygt å vippe bakhjulet rundt mens vi kjøre på forhjulet. Det krever litt ekstra vektforskyving fremover for å få bakhjulet opp i lufta, men det er aldri noen fare for å gå over styret. 

Canyon-sykkelen oppleves som veldig godt sammenskrudd. Det er minimalt med støy fra kjedet når vi gønner på nedover til dels grove steinrøyser. 

Samtidig har vi litt følelsen av at det skrangler og slår mer enn ønskelig bak. Bakdempingen føles ganske fast, selv om vi setter opp sykkelen med 30-35 % sæg. Vi får sjelden følelsen av at bakhjulet sømløst følger underlaget. Er det absolutt pløsjhet du er ute etter i en endurosykkel, så må du fintune og jobbe en del med innstillingen på Strive CFR. Den er da også laget for effektivitet og ikke komfort. 

Bakhjulsopphenget trenger en del fart før det virkelig kommer til sin rett. I noe lavere hastighet oppleves det litt røft og slagete. Vi opplever likevel at vi kan pløye gjennom alt som kommer i vår vei.

I litt større svinger ligger Strive-sykkelen på skinner. De bunnsolide dekkene og hjulene gjør at vi kan skjære de linjene vi ønsker, også over store stein og rothauger. 

Vi opplever aldri å bunne verken demper eller bakdekk på hardt vis. Bakhjulet svupper godt unna alt av slag, men sykkelen fremstår likevel noe mer hakkete enn andre Canyon-sykler vi har testet tidligere, som Spectral. 

Den faste følelsen matcher dog sykkelen intensjon som konkurranseredskap ganske bra. Canyon Strive CFR holder seg noe høyere oppe i vandringen og setter seg mindre i kompresjoner enn mindre kompromissløse endurosykler. Ønsker du en mykere følelse må du sette opp sykkelen med noe mer sæg enn det som er vanlig på andre sykler i samme kategori. 

Den lange fronten gjør det noe krevende å bunny-hoppe med Strive CFR, samtidig har vi ingen kvaler med å dunke på rett inn i store steiner for å bruke disse som kickere når vi ønsker å hoppe over hindringer lengre frem på stien. Både i lufta og i landingene er Canyon Strive CFR stabiliteten selv. 

Som stisykkel er nye Strive hakket mindre allsidig enn sine forgjengere. Med ShapeShifteren i klatremodus klarer vi å gnage oss opp både lange, bratte og tekniske klatringer på imponerende vis, men den lange fronten gjør det krevende å endre retning i oppoverbakker. Den bratte setevinkelen med ShapeShifteren i klatremodus gjør at vi kan hente ut masse grep fra bakhjulet sittende på setet, men når det blir ekstra bratt og teknisk blir det krevende å komme over fronten av sykkelen nok til å kunne buksere den opp og over kanter. 

I slakere terreng er den på mange måter overraskende lettsyklet, mengden vandring og geometrien tatt i betraktning. På slake tråkkepartier fungerer sykkelen overraskende bra. Sykler med 170 mm vandring i gaffelen og nærmere 16 kilo på vekta vil aldri føles kvikke og spenstige på flatmark, men sittestillingen og opphenget gjør at Canyon Strive CFR tar seg fram, også i slakt terreng. Her kan du velge om du vil bruke ShapeShifteren i klatremodus, for kortere og strammere vandring bak og brattere setevinkel. Noen ganger følte vi at vi havnet i overkant mye over kranken for et komfortabelt tråkk i klatremodus. Et clack på knappen på styret senket oss litt nedover og bakover, uten at vi ble hengende for langt bakpå sykkelen. 

Canyons egne senkepinne fungerer bra, men vi opplevde at den ble ganske slarkete sideveis i løpet av kort tid. Også Race Face-kranken begynte å knirke en del etter noen timers bruk. 

Hvem er Canyon Strive CFR for?

Det er ingen tvil om at Strive CFR er laget for ambisiøs endurosykling. Den er en ganske kompromissløs sykling som krever en del kraft og fart for å komme til sin rett. Du skal utsette den for ekstremt krevende terreng før den nærmer seg grensa. På raske stipartier gir den en opplevelse av ro og trygghet få sykler kan matche. 

Canyon Strive er ikke en stisykkel for lange, småkuperte stiturer i Oslo-marka eller andre steder. Dette er en sykkel du sykler oppover med neste kun for å bombe ned igjen. Den er til gjengjeld en usedvanlig effektiv klatrer på grus og asfalt. ShapeShifter-funksjonen kommer virkelig til sin rett på transportetapper mellom enduro-etapper. 

Størrelsesmessig er Strive CFR stor i størrelsen. Large var spot on for testeren på 184 cm, mens han på rett i underkant av 180 cm følte at sykkelen ble i overkant lang. Large-størrelsen er like lange som mange andre merkers XL. 

Til prisen er det vanskelig å matche Strive CFR med noen andre tilsvarende sykler. Uavhengig av pris er den mest lik sykler som Specialized Enduro, Whyte G170 og Pivot Firebird når et kommer til følelse av uovervinnelighet og enduroritt-vennlighet. 

Santa Cruz Megatower er også en sykkelen med tilsvarende bruksområde. Megatower har mindre ekstrem geometri og oppleves kvikkere og mer leken enn den ekstra presise og stødige Strive-sykkelen. 

Konklusjon

Canyon Strive CFR leverer godt på Canyons løfte om en endurosykkel spesielt tilpasset ambisiøs konkurransesykling. Den føles skikkelig effektiv og nærmest uovervinnerlig i raske og grove utforkjøringer. ShapeShifter-funksjonen fungerer mest som en hjelp i bratte klatringer, både i terrenget og på transportetapper.

Med nye Strive har Canyon ofret en del allround-egenskaper til fordel for ganske ekstreme utforegenskaper. Er du på utkikk etter en allsidig stisykkel som også kan brukes til enduro, er ikke Strive sykkelen for deg. 

Har du det å jage topplasseringer i både norske og internasjonale enduroritt som hovedprioritering er Canyon Strive CFR både et effektivt og pålitelig verktøy. Prisen høy,  men veldig mye lavere enn tilsvarende sykler fra andre produsenter.