En rimelig endurosykkel som er bra - er det egentlig mulig?

Modellen Slash har nemlig vært med i en årrekke, og vi har testet minst én utgave av den grove stisykkelen som egner seg med startnummer. Men når Trek nå relanserte den, var den hvertfall visuelt noe helt annet enn det vi har sett før. 

Fortsatt enduro

Selv om utseendet har endret seg skal dette fortsatt være endurosykkelen, eller den grove stisykkelen om du vil, i Trek sitt sortiment. 

Rent praktisk betyr dette at den har 170 millimeter vandring foran og bak, og geometri og komponenter tilpasset bratt og krevende stisykling. Utstyrsnivået vil selvfølgelig variere med pris; vi fikk en rimeligere utgave med aluminiumsramme til test, og utstyr rundt Deore- og XT-nivå.

Brenner du inne med alt for mye penger på bok, finnes det flere modeller, og det topper ut på 155 499 kroner for Slash 9.9.

Praktisk bruk 

Vi har testet Trek Slash 8 gjennom høsten 2023 på stier i Oslomarka, og jaktet de lange og krevende utforkjøringene. 

OPPHENG: Det er mye rart som skjer visuelt på denne sykkelen, sammenlignet med andre. Foto: Kristoffer H. Kippernes.

SIKKERSTIKK: XT-bakgir er verken spesielt dyrt eller fancy, men det gjør jobben. Foto: Kristoffer H. Kippernes.

KNEPET INN: Det er spart litt penger på bremsene, men de har heldigvis plenty stoppekraft til lange utforkjøringer. Foto: Kristoffer H. Kippernes.

Alle nedturer begynner med en opptur

… i en eller annen forstand, hvertfall.

Det være seg om du tar heisen opp, blir shuttla med bil, eller skal tråkke selv. For de aller fleste norske stisyklister må du som regel sørge for oppturen selv. Og her er nye Slash 8 slett ikke den kjedeligste i klassen. 

Sykkelen føles både lettere og kvikkere enn både den relativt høye vekten og den tilbakelente geometrien skulle tilsi. Som mange andre marker er Oslomarka full av kjipe kneiker du må komme deg opp før de morsomme utforkjøringene begynner, og her imponerer Slash 8. 

Klart, 170 millimeter vandring gir deg ikke den samme snerten som en lett og kvikk stisykkel gjør, men for kategorien sin er ikke klatringene kjedelig med denne sykkelen.

Det meste av norsk terreng, hvis man ser bort fra de bratteste og mest kjente shuttle-destinasjonene, er variert. Ta markene rundt de store byene for eksempel, hvor det bort flest folk, og dermed også flest syklister.

En vanlig sykkeltur innerbærer da som regel kupert terreng, hvor det må sykles både oppover og nedover, gjerne i jakten på de lengste utforkjøringene. Og her gjør heller ikke Slash en dårlig jobb. Mellom kollene i Lillomarka holder demperopphenget seg relativt godt oppe i vandringen uten å knekke for mye sammen, og testpiloten tar seg selv i å bli overrasket hvor kvikk denne relativt grove sykkelen er.

Nedover, da ?

De litt kvikke egenskapene i det kuperte terrenget, viser sin potensielle downside når vi finner de bratteste utforkneikene.

Endurosykkel-kategorien er stor, og det er et stort spekter av sykler du finner her.

Sammenlignet med dedikerte enduroritt- maskiner som Canyon Strive CFR og Rocky Mountain Altitude, får vi ikke helt den samme godstog-følelsen og den enorme stabiliteten, til tross for skikkelig slak styrevinkel. Men her spiller andre ting som rammelengde (reach) og akselavstand (wheelbase) også inn.

Fordelen Slash har, er at den fungerer til gjengjeld veldig bra når det er bratt, trangt og svingene blir korte og trange. En type terreng som er langt mer vanlig å finne i Norge enn de lange, åpne strekkene med kilometerlange flytstier.

Prislappen til tross, så føler vi ikke at det er komponenter som holder oss fryktelig mye igjen når det går nedover. Store bremseskiver kamuflerer godt det lave nivået på bremsene, og de stopper rytteren på 75 kilo i sokkelesten uten nevneverdige problemer.

Den perfekte markaallrounderen for nedoversykling?

Trenden for endurosykler har de siste årene vært gjennomgående: syklene har blitt lengre, slakere, og fått mer vandring. Mer ekstreme, om du vil.

Selv om Slash tikker av på flere av disse boksene, så betyr det likevel ikke at den er for ekstrem.

Snarere tvert i mot synes vi den er ganske inspirerende også på markaturer med mye opp og ned.

Og kanskje er det like greit? 

BILLIG: Penger er spart inn på dempegaffelen, men ikke mer enn at den gjør en helt grei jobb. På sikt ville dette vært en komponent vi hadde oppgradert. Foto: Kristoffer H. Kippernes.

EGEN GUMMI: Bontrager-dekkene er det derimot lite grunn til å bytte ut, de fungerer helt supert for norske forhold. Foto: Kristoffer H. Kippernes.

STORE SKIVER: Rimeligere bremser fungerer som regel enda bedre om de får litt store bremseskiver. En smart og budsjettvennlig løsning fra Trek. Foto: Kristoffer H. Kippernes.

Hvem bør kjøpe en Trek Slash 8?

Alt dette sagt; skal du drive med allsidig stisykling, ville vi sett mer mot en klassisk stisykkel. Ta Trek sin egen Fuel EX for eksempel. Eller noen av de utallige andre, gode alternativene vi har testet.

Men for stisyklister som vil ha en kapabel sykkel til lange utforkjøringer, og fortsatt vil tråkke til topps for egen maskin, er dette neimen ikke et dumt valg.

Alternative produkter 

Skal du kjøpe endurosykkel eller grov stisykkel er du heldig - utvalget er større og bedre enn noen gang - det kommer bare litt an på hva du er ute etter. 

Trek Slash vil vi plassere i den litt allsidige enden av skalaen. I den andre, og kanskje mer racing-rettede enden av skalaen finner vi sykler som Canyon Strive CFR. 

Konklusjon

Det som kanskje imponerer mest med denne sykkelen, er hvor mye moro du får for en relativt lav sum med penger. 

Skal du prøve å vinne enduroritt er det andre sykler vi nok heller ville vurdert høyere på lista. Men de fleste av oss vil bare sykle en tur og ha det gøy. Og da er slett ikke Trek Slash 8 et dårlig valg. 

Verken for deg eller lommeboka.

Denne saken er skrevet av

Kristoffer H. Kippernes

Journalist

Kristoffer var journalist og fotograf i Terrengsykkel fra 2010 til 2024, og er forfatter av boken Stisykling i Norge.