TEST AV YETI SB150 GX Comp

Her finner du flere tester av sykler fra Yeti!

Søstersyklene SB150 og SB130 deler utforming, geometri og opp- heng. Verstingen SB150 er først og fremst tiltenkt aggressiv endurobruk og grove toppturer. SB130 er en sykkel mer tilpasset kupert skogssykling og lek i røffe utforkjøringer.

Testsykkelen, en SB150 på middels utstyrsnivå har den sedvanlige eksklusive Yeti-finishen. Metallemblem på styrerøret og flotte bolter i blankt, rustfritt stål gir et solid kvalitetsinntrykk. Utstyrspakka er ikke ekstravagant, men funksjonell til bruken. Karbonkrank og bakgir oppgradert til X01 fra GX er fint, men bidrar egentlig ikke til annet enn økt pris.

Demperenhetene, en Fox Performance 36 i front og en Fox DPX2 bak er solide, velfungerende og vel- prøvde, men mangler noen av justeringsmulighetene vi finner på demperne på de andre to syklene her. Vandringsmengden er som navnet tilsier, 150 mm bak og 170 mm foran. De nye Yeti-modellene satte standarden for moderne, progressiv geometri fra et stort etablert merke.

Styrerørsvinkel på 65,5 grader paret med seterørsvinkel på bratte 76,9 grader gir trygghet utfor og tråkkeffektiv sittestilling i klatringene tilbake til toppen. Seterørsvinkelen er for det meste irrelevant så lenge terrenget peker nedover, da har vi setet senket ut av veien og står på pedalene.

Til tross for litt kortere vandring i hekken enn de andre to syklene i testen, føles aldri Yeti SB150 stutt og for stram. Switch Infinty-opphenget gir nesten følelsen av at det vet hva vi vil. Det gir støtte når vi trenger det, og synker smidig sammen når det er mykhet vi søker. I våre testløyper føles Yeti-sykkelen som en mellomting mellom Scott Ransom og Firebird fra Pivot.

Den er leken og kvikk i akselerasjoner, men byr på masser av selvtillit ned bratte renner og i møte med store kampestein. Demperopphenget har den klassiske Switch Infinity-følelsen som kjennetegnes av solid støtte for god popp, og kontant kontakt med pedalene ved spurting om tideler. Likevel føler vi sjelden at vi stresser bakdemperen særlig, selv ved typiske huck to flats i partier med tette slag og hopp.

Det hele føles noe strammere og ikke helt så megasolid som på Pivot-sykkelen, men vi blir aldri holdt igjen etter harde landinger og vi sliter aldri med å holde sykkelen i balanse ut dropp og ned bratte svaberg. Yeti-sykkelen føles, tross sin lange ramme, som kompakt og lett å manøvrere i trangt terreng, også i lav fart. I trykk gjennom doserte svinger havner vi aldri bakpå av at demperne komprimeres mer enn ønskelig. Vi kan sladde inn i svingen for så umiddelbart tråkke ut med god respons og i balanse.

Under vår testing i Spania fungerte det ganske så lettrullende bakdekket veldig bra. Det ga noe mindre sug i motbakkene og rullet bra nedover. Til mykere norsk skogsterreng ville vi ha valgt et grovere dekk. Yeti SB150 er et råskinn av en endurosykkel. Valget med litt kortere vandring bak og lang front gir sykkelen en lekenhet og kvikkhet Pivot Firebird ikke matcher.

Dette går litt på bekostning av følelsen av uovervin- nelighet i de raskeste og groveste stipartiene. De kvikke egenskapene vil under en kyndig syklist, med raske reflekser, virkelig komme til sin rett. Kombinasjonen av rå, presis trygghet og manøvrerbarhet kan være akkurat det som skal til for å sette de raskeste tidene på krevende enduroetapper.