Men sett bort i fra fargene så er det ikke så alt for mye nytt med GTs nye Force. Endringer av krankhøyde og styrevinkel ble innført i fjor og dette videreføres for 2011. Relativt bratte 69 graders styrevinkel opprettholdes også på neste års modell. Nytt av året er at syklene kommer med høydejusterbar setepinne. Toppmodellen Carbon Pro kommer også med Rock Shox Revelation Pro XX gaffel med hydraulisk lås. Utsyrspakka for øvrig er både eksklusiv og velfungerende. SRAM XO 2x10 girgruppe, Formula R1 bremser og hjul fra Crank Brothers. Både foran og bak blir det 20mm Maxle lite aksling på de freske, blå Iodine-hjulene fra Crank Brothers.
Dekkene er allsidige og gripevillige Maxxis ADvantage i 2,25 dimensjon bak og 2,4 foran. Det er litt artig å tenke på at disse grove stidekkene i sin tid ble utviklet i samarbeid med den lille rundbanesyklisten Alison Dunlap, som også syklet noen år på GT i merkets storhetsdager i rundbaneløypene. Derav de store bokstavene i ADvantage.
The use of the Force
Force Carbon Pro er en allsidig stisykkel. I størrelse large veier den 12,7 kilo uten pedaler, noe som er kurant, de store dekkene og den fjernstyrte setepinnen tatt i betraktning. GT er ærlige på at de ikke er ute etter å konkurrere med de aller letteste syklene på markedet og heller garderer seg litt med ekstra vekt når/hvis det gir ekstra holdbarhet. Med 15 centimeter vandring både foran og bak er uansett vekten ikke noe å skamme seg over. Noen hundre gram fra eller til har ingen annen effekt enn et nummer på et papir når det kommer til sykkelens bruk.
I bruk er Force og I-Drive-systemet igjen en aha-opplevelse å sykle på.. Det tilsynelatende kompliserte I-Drive-opphenget er lett å mekke på og er satt sammen av standardlager lik de man bruker i integrerte styrelager. Mye større lager enn på de aller fleste andre sykler. Dette sørger for høy stivhet og lang lagervarighet. Knirking har vært et problem tidligere, men vi opplevde ikke dette i løpet av de timene vi fikk på den splitter nye testsykkelen.
Funksjonen av I-Drive-systemet er også i en egen kategori. I motbakker er dette systemet rett og slett overlegent andre fulldempere på markedet. Sykkelen setter seg i liten grad ned i bakkant når det blir bratt i mot og et lite knepp på ProPedal-bryteren er alt som skal til for å motvirke den lille sammensynkingen som skjer. Det som helt klart er sykkelens store Force (sic)er evnen til å dytte deg videre opp og over kanter og holde kontakten med underlaget. Alt sammen uten nevneverdig husking selv med harde krafttak i pedalene.
Under testingen i Les Deux Alpes valgte vi bort muligheten til heistransport til toppen til fordel for gleden over å støte opp 400 høydemeter på grusvei, hardpakka fjellstier og i doserte utforløyper med dype bremsehumper. Opplevelsen var så positivt at klatringen til toppen ble gjentatt to ganger, litt også grunnet en usedvanlig morsom utforretur tilbake til landsbyen. Selv i ritt-tempo i tynnluft var det som å ha kraftig medvind på vei oppover bakkene. I-Drive-systemet følger terrenget hele veien og sørger for suverent grep uten husking og nøkking, samtidig som det nærmest dytter deg oppover og ut på flatene.
For denne testsyklisten på 184 centimeter passet sykkelen i størrelse large som hånd i hanske. Karbonstyret på 68 centimeter kunne kanskje ha vært et lite hakk bredere for vågal utforkjøring og fronten er såpass høy at vi plasserte styreframspringet så lavt som mulig. Likevel opplevde vi i liten grad problemer med festet og tyngdeplassering i motbakkene. Skulle vi ha syklet mye brattere oppover kunne vi kanskje ha ønsket oss en gaffel med vandringsjustering, men under den ene dagen vi testet sykkelen i Frankrike tok ikke dette vekk noe av gleden ved å holde et godt driv oppover fjellet. Låsing av gaffelen ble aldri vurdert, men vil kanskje være relevant for dem som liker å stå og trå opp asfaltbakker på vei til terrengløypene.
Girbegrensning
En annen ting som kan bli en utfordring hvis man ofte forserer lange og bratte klatringer er mangelen på de helt letteste girene. SRAM X0 girgruppa på denne sykkelen kommer utstyrt med 11-36 kassett og 26/39 krank. Med 26/36 som letteste gir vil det bli tungt for noen og en hver å karre seg til toppen av de nedkjøringene man virkelig ønsker å sette utfor. Lange alpebakker med dette giret som letteste alternativ vil bli tøft. Samtidig så er dette en sykkel som kan sykles som en rittsykkel i småkupert terreng og en todelt løsning med mellomskive og minsteskive vil da ikke være ønskelig. Til det aller meste av stisykling vil både krank og kassett fungere helt topp som det er, men det er verdt å merke seg for dem som vet at de ønsker å sykle de lengste og bratteste bakkene.
Nedover, men ikke i helt representativt terreng
Løypene som vi fikk prøve i Les Deux Alpes yter på ingen måte denne sykkelen rettferdighet, til det var de for tilrettelagte og utypiske i forhold til norsk stisykling. Vi klarte likevel å snuse opp en uoffisiell sti som gav oss et ok inntrykk av hva sykkelen er kapabel til også nedover.
Setepinnen med fjernstyring fra styret og 10 cm justerbarhet åpner opp muligheter til å forsere brattheng som ville sendt deg på trynet med høyt sete. Ja, styrevinkelen på Force Carbon er fortsatt blant de bratteste i klassen, men med et lavt sete blir dette mye mer spiselig enn tidligere. Styringen blir til gjengjeld kvikk og det å bryte seg rundt trange hårnålssvinger med store steiner blir fullt mulig uten for mye angst. Igjen var underlaget for unorsk til at vi vil komme med en komplett vurdering av demperegenskapene bak, men bremsehumper og et og annet hopp ble slukt med god appetitt. Noe stivning ved hard bremsing og høy fart var følbart, men forholdene var som skapt for at akkurat denne feilen, eller egenskapen, skulle komme for dagen. Ved vanlig, rufsete stisykling vil det å henge i bremsene over lengre tid være mindre vanlig enn i de doserte utforløypene og svingete fjellstiene i Frankrike. Formula R1-bremsene klarte seg veldig bra og neste års versjon har et lite ratt for å justere hendelavstanden til styret. Vi stiller spørsmål ved parringen av SRAMS hydrauliske låsebryter og Formulas noe klumpete hendelfeste, men GTs argument om at R1 er en lett og kapabel brems som har scoret veldig bra i tester er både overbevisende og godt. Kanskje er det litt rotete styreoppsettet rett og slett et resultat av smarte vurderinger fra GTs side? XX-bremsene som kan parres med låseknappens feste har vist seg å være litt humørsyke når det bremses hardt over tid. Annet en litt hendelpump opplevde vi ingen problemer med R1 bremsene, til tross for at vi syklet flere tusen utforhøydemeter i løpet av to dager. GT utstyrer også utforsykkelen sin Fury med R1-bremser i 2011.
Force Carbon Pro anno 2011 er en skikkelig sprek stisykkel med et dempersystem som tråkker bedre enn noe annet. Som stisykkel er Force Carbon Pro et veldig spennende alternativ, spesielt for de som liker å teste seg oppover, før de jublende suser nedover. Terrengsykkel satser på å komme tilbake til GT Force i løpet av 2011, da i en større gruppetest. I Terrengsykkel 28 som kommer i oktober vil du kunne lese en test av GT Sensor, deres 120 mm, sti/maratonsykkel med aluramme.
Mer om GTs nyheter for 2011 i dagene som kommer.
