Test av Canyon Stoic 4

Den grove stisykkelen Canyon Spectral er på samme nivå når det kommer til robusthet og bruksområde i Canyons tabeller. 

At Stoic er en grovere stisykkel, tross mangelen på demping bak, ser vi tydelig i geometrien og valget av dekk og hjul. 

Her finner du flere tester av sykler fra Canyon!

Rammen er lang i front og har superkorte kjedestag. Styrevinkelen på 65 grader er tilsvarende det vi ser på moderne fulldempede stisykler med 140-150 mm vandring og også på realt grove endurosykler. 

Den slanke, men robuste aluminiumsrammen har lavt overrør og tillater bruk av senkepinne med hele 170 mm vandring. Senkepinnen på Stoic 4 er Canyons egne Iridium Dropper. Den har en velfungerende bryter og gikk knirkefritt både opp og ned i hele testperioden, også på dager med et tosifret antall minusgrader. 

Hjulene på Stoic er ikke spesielt dyre og flotte, men de passer sykkelens bruksområde. Felger med 30 millimeter innerbredde er skodd i ekstra robuste Super trail-dekk fra Schwalbe med deres seige og myke gummiblanding, Addix Soft. Super-trail-benevningen betyr at dekkene har forsterkede sidevegger for å tåler mer juling og motstå punkteringer bedre.

Alle størrelsene av Stoic kommer med 40 mm kort stem. De minste størrelsene 2XS, XS og S kommer med 27,5-tommers-hjul. De større størrelsene M, L og XL kommer med 29-tommers hjul. For å beholde like egenskaper på de små størrelsene som på de større, har Canyon kortet ned kjedestagene med 10 mm på de tre størrelsene med mindre hjul. 

Vi har, grunnet forholdene i Oslo-marka gjennom testperioden kun testet Stoic med piggdekk. Da med Suomi sine nye Piikkisika-dekk i 2,25-tommers størrelse. Vintersykling på smale stier ved vekslende underlag gir uansett et godt bilde av sykkelens egenskaper - og kanskje er det nettopp som vintersykkel denne kan være aktuell for mange. Da kan du spare fulldemperen og unngå å marinere ledd og linker i saltlake. Canyon oppgir at 2,6-tommers dekk vil passe, og vi har ingen grunn til å tvile på det. Ramma har rikelig med dekklaring. 

Sammenlignet med Orbea Laufey, som vi testet i fjor høst er Canyon Stoic en vesentlig mer progressiv sykkel. Den lange frontrammen gir suveren kontroll og trygghet i terrenget. De korte kjedestagene motvirker det at en så lang sykkel kan bli vanskelig å løfte i front. 

Ut i terrenget føles Canyon Stoic overraskende kvikk. Den lange gaffelen gjør ikke sykkelen unødig høy i front, og det er lett å komme over sykkelen for å oppnå en effektiv stilling i stående akselerasjoner og jaging innover i skogen. Det breie styret føles riktig på den robuste sykkelen. 

Holkene ser kule ut, men den høye flensen inn mot girspaker og senkepinne-spak føles en del i veien. Skjær bort flensen på undersiden av styret, eller bytt holker. 

Utstyrsnivået forøvrig holder ikke det sedvanlige overlegne nivået vi er blitt vant til fra Canyon, men tyskerne har prioritert riktig. En kvalitetsgaffel fra Rock Shox, kraftige bremser, solide hjul og gode dekk er de viktigste delene på en sykkel som denne.  Guide R-bremsene fra SRAM har fire stempler i hver kaliper og både godt med kraft og fintfølende modulasjon. Er du tung kan du vurdere en større bremseskive bak, men samspillet mellom front og bakbrems er godt som det er. 

Den stive og solide ramma og den langvandrede gaffelen gjør det lett å sykle Stoic hardt i utforkjøringene. Om det ikke er kjøreegenskapene som har gitt sykkelen navnet sitt, så er det likevel ikke noe tvil om at tryggheten i den gir oss en viss ro, selv i grovt terreng. 

Sittestillingen, eller mer riktig ståstillingen, du får på og over Canyon-sykkelen gjør at det går an å sykle realt fort i grovt terreng utfor. Bratte renner er null problem. Det er null problem å sende fronten i forveien uten å havne bakpå. Den lange senkepinnen gir lavt tyngdepunkt og rikelig med mulighet til å bruke beina som støtdempere. Den slake fronten gir trygghet og selvtillit. Du kan slippe på med visshet om at fronten sluker unna før du må la beina gjøre jobben for bakhjulet.

Det gjelder å huske på dette før du lander etter et hopp inn i en steinrøys. Uten demping bak må du gå dypere i knærne enn du trenger på en fulldemper, alt for å unngå å bunne bakdekket mot felgen. Bommer du på timingen med knebøyen blir du minnet på at du ikke har noe demping bak på en ganske brutal måte. Det smeller fra hæl til bakhode når du lander i røysa. Eller du kan fjære silkemykt å nyte mestringsfølelsen det gir å være ett med terrenget, uten hjelp av støtdempende leamikk.

I flatere terreng opplever vi ikke å havne bakpå eller at forhjulet legger seg ned, den slake styrerørsvinkelen til tross. Igjen hjelper det at sykkelen ikke synker sammen bak i kompresjoner. Den stive hekken gir forutsigbarhet og presisjon, men gjør det også mer krevende å sikre svinggrepet i slaget terreng. Ut av svinger kan man utnytte snerten i den stive ramma og virkelig sprette ut og opp, klar til nye oppgaver. 

Canyon Stoic er ikke laget for å gi komfort eller for å flekse nevneverdig. Lander du hardt kjenner du det godt, men sykkelen holder seg oppe og holder linja du har staket ut. Stivheten og presisjonen er god. Det er en viss komfort i det at sykkelen holder den linja du staker ut og ikke vrir og vender på seg når du trer den gjennom de groveste partiene på stien. Når vi har vendt oss til at sykkelens presisjon og stoler på at den holder slutter vi å sykle rundt ting og begynner å hoppe over steiner og treffe baksiden av kanter i landingen. At vi må ta noen flere dype knebøy enn vi pleier kan bare være bra for lårstyrken. 

Slangeløst oppsett, gjerne med dekkinnlegg er mer kritisk når du ikke har demping enn ellers, i hvert fall når sykkelen ellers føles som et utforråskinn. Vi syklet uten innlegg i testperioden, men da på snøføret med noen av de skarpeste steinene avrundet noe. Super-trail-dekkene vil holde bra i steinete terreng, men er du en som er vant til å smelle inn i steiner og kanter med bakhjulet, eller bare mæler på nedover, bør du vurdere dekkinnlegg i tillegg. 

Også i klatringene fungerer geometrien på Stoic bra. Setevinkelen er ganske så bratt, spesielt med tanke på at dette er en hardtail som ikke setter seg nedpå i motbakkene. Vi følte behov for å sette setet litt bakpå setepinnen for å sitte best mulig på transportetappene og i klatringer. 

Den lave fronten, tross den lange gaffelen, gjør det likevel lett å holde forhjulet på bakken opp bratte kneiker. Vi brøt oss opp flere barmarksklatringer der hverken dekkene eller underlaget begrenset fremkommeligheten. 

Det er lett å finne balansen over sykkelen, både stående og sittende. Utvekslingen med 30-tenners krankdrev og stor 11-50-kassett gjør det mulig å holde fremdriften opp krevende crux. 

Vi syklet opp Vettakollen, en av Oslos bratteste kneiker, og for det meste brukt som nedkjøring, på fast snødekke. Så lenge piggdekkene ikke spant ut på en issvull eller tilsvarende, gnagde vi oss opp partier vi egentlig trodde vi ikke skulle komme opp. 

Det er ingen tvil om at Canyon har truffet et topp kompromiss mellom rå utforegenskaper og solide klatreegenskaper med de korte kjedestagene, den relativt bratte setevinkelen og den lange og lave fronten. 

Canyon Stoic 4 er en bunnsolid hardtail-knuser for deg som liker snert og direkte fraspark og gjerne lander padde flatt fra dropp høyere enn deg selv. Solide komponenter og reale dekk som tåler en trøkk borger for et ganske problemfritt sykkelhold. Enten du er på utkikk etter en nummer 2-sykkel som kan lære deg å sykle mykt og skånsomt, eller du ønsker en enkel og robust sti-knuser så bør Canyon Stoic dekke behovet.