Leken stisykling uten bakdemper

Les vår test av stihardtailen Orbea Laufey her. 

Stihardtailer uten bakdemping har lenge vært en liten nisje i terrengsykkelmarkedet. Sykkeltypen har vært populær på de britiske øyer, der terrengsyklingen gjerne foregår i konstruerte sykkelanlegg med friserte grusstier eller ofte i gjørmete forhold. 

Til forskjell fra rittsyklene og Birken-syklene, som mange forbinder med halvdempede terrengsykler, har stihardtailer en dempergaffel med mer vandring. Du får stihardtailer med alt fra 120-160 mm vandring i gaffelen. De siste årenes hjul- og dekkrevolusjon har gitt den enkle stihardtailen nytt liv, igjen. 

Med 29er-hjul og dekk i 2,6 og tommers bredde, eller 27,5-tommers hjul med 2,8-3,0-tommers dekk blir fremkommeligheten til en stihardtail forbedret vesentlig sammenlignet med en Birkensykkel. 

Breiere styrer, kraftigere bremser og moderne geometri er alle faktorer for at dagens stihardtailer er bedre enn tidligere versjoner. Likevel er kanskje den aller viktigste faktoren for at en moderne stihardtail kan fungere som en real stisykkel, inntoget av senkepinner med lang vandring. 

En senkepinne endrer hvordan vi sykler på alle terrengsykler, men gjør enda større forskjell på en sykkel uten demping enn den gjør på en fulldemper. 

Med setet ute av veien er det mye lettere å bruke beina og lårmusklene som støtdempere, noe som gjør at bakhjulet kan bevege seg mye friere enn det ville ha gjort hvis vi fortsatt hadde syklet med setet i full høyde hele tiden. 

Det er liten tvil om at en god fulldemper vil være enklere å sykle krevende stier på enn en tilsvarende halvdemper, men den enklere halvdemperen har likevel noen fordeler. 

• Det er mindre vedlikehold med en hardtail. 

• Du trenger ikke å sjekke dempertrykket før du drar ut på tur - du slipper også at dette endrer seg hvis du starter i 2 grader på morgenen og fullfører turen i 15 grader.

• En hardtail er rimeligere 

• Det er færre deler som kan slites ut

• En hardtail vil oftest være noe lettere enn fulldemper

• Du kan få bedre teknikk av å sykle hardtail i perioder

Akkurat det siste poenget er det litt strid om. Skal du bli skikkelig god til å sykle sti med fulldemper bør du øve masse på å sykle sti med fulldemper. Øver du mest på en hardtail vil du slite med å utnytte en fulldempers fulle potensial. 

Det du vil lære med å sykle teknisk terreng på hardtail er å være mer fintfølende med underlaget. Du blir tvunget til å stå i tekniske motbakker og må flytte tyngdepunktet frem og tilbake hele tiden for å unngå og spinne. 

Når farten øker må du på en hardtail være veldig lett på foten for å unngå og punktere og ødelegge bakhjulet. Med stiv bakramme kan du ikke dælje inn i kanter, røtter og steiner med bakhjulet uten å miste flyten. Du er nødt til å sykle smidigere og mykere. 

Å sykle hardtail i krevende terreng gjør at du lærer deg å stå mykt på pedalene og unngå harde slag mot bakhjulet. Denne teknikken vil du dra nytte av også på fulldemperen.