Test av Scott Spark 910 2022

Bortsett fra den lengre gaffelen er det kun småting som skiller stiversjonen av nye Spark fra rittmodellen vi har testet tidligere og som Nino Schurter tok sitt 9. ! VM-gull med i sommer. 

Lik rittsykkelen

Rittmodellen og stimodellen har identisk ramme. Men med 10 mm ekstra vandring i gaffelen blir geometrien endret noe. Fronten på sti-Spark er litt slakere, mens rammenlengden er kortere enn på ritt-Spark. Også setevinkelen er litt slakere på stivarianten enn på rittmodellen. 

Sammenligner vi sti-Spark med Transition Spur ser vi at Spark har litt slakere styrevinkel, litt brattere setevinkel og 10 mm kortere frontramme. Den brattere setevinkelen og den lengre gaffelen gjør at plassen mellom sete og styre blir kortere enn de 10 mm i forskjell tilsier. 

Forskjellen i styrevinkel spises også opp når du setter opp gaffelen med 25 prosent sag i åpen stilling. 

Unike løsninger

Scott Spark 910 kommer med et smalt, i stisykkelsammenheng, styre på 740 mm. Som på alle fulldempede Scott-sykler har også Spark i stiversjon fjernstyring med tre nivåer.

Ett for helt åpne demper, ett der bakdemperen har redusert vandring, 80 mm, og strammere fjærrate og ett der begge demperne her helt låst. Scott kaller midtnivået for traction-mode, noe som sier noe om når det er tenkt at du skal bruke denne innstillingen. 

Selve bryteren er veldig enkel i bruk. Vi liker godt at knappen for senkepinnen er integrert på samme konsoll som demper-bryterne.

Spark 910 kommer forøvrig med komplett Shimano Deore XT-drivverk med 10-51 kassett, samt de kraftige 4-stempels XT-bremsene. 

Hjulsettet, fra Scotts eget undermerke Syncros, har 30 mm breie felger og er skodd med Wicked Will-dekk fra Schwalbe. Dekkene er oppgitt å være 2,4 tommer breie. Fordekket har såkalt SpeedSoft-gummi, mens bakdekket består av hardere SpeedGrip-gummi. 

Som på Transition Spur kom Spark 910 levert med slanger. Vi satte opp bakdekket slangeløst for å minimere sjansen for punktering under testperioden. 

Scott Spark 910 har en Fox Float 34 Performance-gaffel i front og en Scott-egen Fox Nude bakdemper inne i seterøret, tilgjengelig gjennom et plastlokk på underrøret. Både luftventil og returjustering er enkle å nå. Plassering inne i rammen sikrer at bakdemperen holder seg ren og gjørmefri, uansett forhold. 

Forskjellig, men lik

Selv om nye Scott Spark ser radikalt forskjellig ut i forhold til forgjengeren er bakhjulsopphenget omtrent uendret. Det er fortsatt et enkelt oppheng med stiv bakramme og en vippearm som driver bakdemperen. Setestagene skal ha innebygde flekssoner bakerst for å sikre at opphenget ikke stivner under hard bremsing. 

Integrereringen av bakdemperen inne i rammen beskytter denne mot møkk, grus og vann. Den er likevel lett tilgjengelig gjennom en stor lukt under underøret.

Scotts fjernstyring gjør at du raskt kan veksle mellom dempernes tre nivåer, også midt i teknisk krevende partier på stien. Det åpner også, i hvert fall i teorien, for å gjøre det åpne nivået mer utfororientert da mellomnivået sikrer effektivitet i motbakkene. 

I praksis opplever vi at Scotts brytersystem er mer en nødvendighet enn en ekstra fordel. I åpent modus husker sykkelen noe mer enn vi ønsker. I tekniske klatringer der vi ønsker maks grep og at bakhjulet på best mulig vis kan svuppe over hindringer på veien, opplever vi at vi ofte synker litt dypt ned mellom hjulene mellom slagene og at vi mister noe fremdrift i avgjørende øyeblikk i kneikene.

For å bremse huskingen noe tyr vi til litt ekstra returdemping på bakdempingen, noe som roer det ned noe, uten å helt bøte på problemet. I såkalt traction-mode, altså midtstilling på bakdemperen er følelsen fast og effektiv, men det går noe på bekostning av sykkelens evne til å sluke unna store hindringer når vi har kraft i pedalene.

Glatt bakdekk

Sammenlignet med Transition Spur opplever vi at Scott-sykkelen byr på mindre grep og fremdrift i krevende klatringer, også fordi det tyske bakdekket ikke trives på vått underlag. Schwalbes SpeedGrip-gummi er fin i tørre rittløyper der lav rullemotstand er prioritert høyt, men på en stisykkel der fremkommelighet er første-pri kommer bakdekket til kort, også med bakdemperen i traction-mode. Gode dekk utgjør mye større forskjell på grepet enn Scotts traction-mode-innstilling. 

Nervøs utfor

Når det kommer til utforkjøringene så forventer vi at den ekstra centimeteren med vandring i gaffelen skulle gi Scott-sykkelen et fortrinn fremfor Transition-sykkelen, men dengang ei. Scott Spark er lettsyklet og manøvrerbar i terrenget også når det drar seg til nedover. Men der Transition Spur føles flikkbar og stabil bikker Scott Spark-sykkelen over i den nervøse enden av skalaen. Den ekstra vandringen i gaffelen forsvinner raskt i følelsen av at det er mindre plass bak styret og at bakdempingen i større grad enn på Transition strammer seg opp når du bruker bakbremsen. 

Scott Spark i siste generasjon har flyttet noen grenser for rittsykler ved å også gi rittversjonen 120 mm vandring, men som stisykkel føles den noe mer gammeldags, den hypermoderne rammekonstruksjonen til tross. 

På rittsykler er effektivitet i akselerasjoner øverst på prioriteringslista. På stisykler er det fremkommelighet vi søker. Her gir ikke Scotts fjernstyrte system noen fordeler. Den nye Spark-rammen føles også kortere og mindre stødig med 130 mm gaffel i front. Den ekstra gaffellengden tilfører lite på stimodellen i forhold til rittmodellen.

Transition Spur med kortere gaffel, men mer progressiv geometri føles mer robust, allsidig og morsom i det aller meste av teknisk terreng. 

Konklusjon

Kommer du fra en rittbakgrunn og er opptatt av å kunne skru av demperne i en fei, vil du nok like systemet på Scott Spark. Vi opplever ikke at det gir Spark 910 de superkreftene vi hadde ønsket og føler at stiversjonen av Scott Spark føles mer som en skarp rittsykkel enn en stisykkel med topp fremkommelighet.