Kjapp innføring: For historieløse ignoranter (unnskyld!) og for yngre syklister kan vi berette at på 1990-tallet var Ibis gjeve saker. Og da mener vi VIRKELIG gjeve saker. Fram mot årtusenskiftet gikk det bratt nedover med den gamle storheten, og i 2002 gikk Ibis konkurs. Den opprinnelige grunnleggeren Scot Nicol ville imidlertid prøve å få sitt gamle sykkelmerke opp på hjula igjen, og våren 2006 blei den lekre karbon-stisykkelen Ibis Mojo, med DW-oppheng, lav vekt og 140 mm vandring foran og bak, lansert. Dermed var Ibis tilbake. Og det med fynd og klem: Mojo blei tatt svært godt imot, og den vant også vår test av stisykler i Terrengsykkel nr. 7.
Lopes - og linken(!) mellom ham og Ibis
De som har fulgt med en stund, har også god kjennskap til Brian Lopes , den populære, amerikaneren med drøssevis av titler i både BMX, utfor, parallellslalåm og 4X, som dessuten er blitt forært en plass i Mountainbike Hall of Fame. Etter et lengre samarbeid fikk Lopes fyken hos GT. Mange heva øyenbryna da Lopes så skreiv kontrakt med Ibis. Mange tenkte seg at Ibis neppe hadde noe i sortimentet som tålte Lopes' grove bruk.
Det er her Lopes-linken kommer inn i bildet. Ibis Mojo er lett, men følgelig ikke den stiveste ramma i verden. Linkene, eller voggene, som forbinder front- og bakramme, var punktet Ibis og Lopes festa blikket på. Normalt leveres Mojo med ei øvre vogge (der demperens bakstykke er festa til seterør og bakramme) bestående av to separate, parallelle plater (se bildet t.h.) - en på hver side av seterøret.
Lopes-linken veier 117 gram, skarve 18 gram mer enn de to originalstykkene. Hovedforskjellen er den kraftige broa som forbinder de to sidene, og det er dette som utgjør forsterkninga. Selve vogga er lekkert utforma med gravert Lopes-logo. Lopes-linken passer både Mojo og den enda lettere Mojo SL.
Framgangsmåte
Selve operasjonen er gjort på ti minutter, og det eneste som trengs er en unbrakonøkkel til å løsne boltene og demperen fra dens bakre feste. En instruksjonsvideo som viser mekkejobben kan ses på Ibis sine nettsider ved å klikke her (NB! Du trenger ikke fjerne kranken for å bytte den øvre linken, mens i videoen vises også bytting av den nedre, nede ved krankhuset.). Et tips kan være å ta vare på lagrene fra den gamle todelte linken hvis disse fortsatt har livets rett, siden de passer den nye. Husk å sette inn boltene med litt Loctite eller lignende, så de ikke skrangler løs langt inne i skauen.
I bruk
Den nye linken gir ikke følelsen av en helt ny sykkel, men forskjellen er der like fullt: Bakramma kjennes stivere og kvikkere i frasparket. Dette gir ekstra tillit i svinger og i utforkjøringer, siden det gir økt presisjon. Mojo er en svært god klatrer, og det er etter vår mening her den største forskjellen merkes. Under stående tråkk og sittende krafttråkk gir den en raskere respons, og både bort og opp skrå kanter er den mer kontant. I teknisk terreng kan bakramma oppleves som mer direkte og lettere å få med seg i svinger og i spesielt krevende partier, siden bakhjulet utsettes for til dels store belastninger fra sida.
Konklusjon
Den nye Lopes-linken er en lekkerbisken. Den koster omkring en tusenlapp, så den er ikke billig. Men den gir faktisk en merkbar forskjell i stivheten, og det kan være kjærkomment på denne sykkelen, særlig for tyngre ryttere. Det er stivheten som er en av ytterst få svakheter på Ibis Mojo. Har du en Mojo eller Mojo SL, og penger på konto, så vurder denne oppgraderinga.
For Ibis bør denne linken være en standard på alle rammer, ikke en dyr oppgradering. For ordens skyld: Lopes-link er fra 2010 standard på den lette Mojo SL.
Ibis importeres og distribueres av Probike.
P.S: Det kan legges til at Lopes-Ibis-samarbeidet har resultert i et annet produkt som nettopp er lansert, nemlig en grovere modell (160 mm) med navnet Mojo HD.
