Isak Leivssons selvbygde utforsykkel i stål.

Resultatet er et beist på 17,5 kilo, laget for å holde høy fart, og tåle mye juling. Scroll nedover for å se flere bilder og detaljer om bygget. 

– Hvorfor ville du lage din egen sykkel? Hva er bra med denne sykkelen som du ikke får med hyllevare?

– Først og fremst fordi er det dritfett å lage sin egen sykkel, uansett formål. Men når det kommer til denne sykkelen, så synes jeg ikke progresjonen av geometri i sykkelbransjen er korrekt. Jeg mener at for å faktisk oppnå stabilitet og funksjon av større wheelbase(lenger akselavstand, red.anm), må posisjonen av kranken relativt til hjulene være drastisk mye lenger frem enn det som er standarden. I tillegg er en lang, utstrakt kjøreposisjon, som gjerne er en følge av lang reach, en ulempe for dynamisk sykling.

– Kan du utdype litt hva du legger i dynamisk sykling?

– Med dynamisk sykling mener jeg å bevege seg og bevege sykkelen på en måte som er mest effektivt i forhold til terrenget man sykler. I motsetning til å stå støtt og «la sykkelen ta slagene». Det gjøres både defensivt ved å svelge eller hoppe over slag, eller offensivt for å pumpe. Jo lenger leddutslag en har, jo mer vandring har kroppen, og potensialet for å jevne ut terrenget er høyere. For å oppnå optimal sykling mener jeg det kreves mer av syklisten for å perfeksjonere kontakten med bakken, og da må syklistens posisjon for bevegelse optimaliseres.

– Så trenden vi ser i bransjen nå med «lengre og slakere» er ikke nødvendigvis bedre?

– Det spørs vel hva du mener med lengre og slakere. Lengre wheelbase(akselavstand, red.anm.) fører i seg selv til mer stabilitet, men problemet kommer hvis økt stabilitet tar vekk funksjon. En meget stabil sykkel som ikke har noe framhjuls grep, vil ikke gi en god kjørefølelse på noe annet enn rette strekninger. Et annet problem kommer også hvis syklisten ikke kun har ønske om å komme seg fortest mulig ned. På syklene jeg bruker for artighets skyld, uavhengig av terreng så lenge det ikke står om tid, sykler jeg på 187 centimeter på de noen av de minste syklene det er mulig å få tak i av årets modeller. Denne sykkelen jeg har bygget selv vil aldri erstatte dem, og er ikke så artig å hoppe med.

– Hvor trygg føler du deg på at dette funker, og hvor mye er det er eksperiment?

–  Jeg har syklet utfor et par ganger på denne sykkelen, og for min egen sykling er jeg helt trygg på at det funker. Det er definitivt knyttet ganske sterkt opp til min egen sykkelstil, og jeg er ikke overbevist at en syklist som er tilvendt dagens sykler vil hoppe på denne og kjenne samme feelingen. Det blir spennende å se første gang jeg lar noen prøve sykkelen. Selv om dette er helt for min egen nysgjerrighet, så er det såpass overbevisende at jeg har mål om å returnere til verdenscup eller VM for å teste det på ordentlig, så vi får se når verden åpner seg igjen.

– Har du tegnet den selv?

– Ja. Jeg tegnet den først i Linkage X3, et program som simulerer demperoppheng. Jeg valgte å begynne med programmets setestag som utgangspunkt, siden jeg synes Kona’en jeg sykler på har ganske bra funksjon. Så flyttet jeg rundt på punktene til jeg fikk et oppsett jeg likte, hvor progresjonsraten og minimal chain-kickback var de faktorene jeg fokuserte mest på. Etter det overførte jeg samme design inn i et CAD-program så jeg kunne sjekke klaring og designe litt. Jeg er ikke så god i CAD, så det var ganske minimalt med arbeid, mesteparten ble designet i bygge-prosessen.

– Hvilket rammemateriale er det?

– 4130 Chromoly stål. Det er den foretrukne stål-legeringen for sykler, spesielt for garasjebyggere, siden det ikke krever varmebehandling i etterkant.

Det er ikke første gangen vi skriver om stålsykler. Sjekk også ut Magnus Slinger Sørlis Starling Murmur. 

– Har du sveiset den selv?

– Jepp. Jeg har lært meg TIG-sveising gjennom de to siste årene på andre prosjekt, så jeg kom til et punkt der jeg følte jeg var flink nok til å lage en sykkelramme jeg kunne stole på. Jeg fikk en syklist jeg kjenner som har maskinsjappe til å CNC-skjære ut linkene. Diverse andre deler som styrerør, krankhus og drop-outs ble kjøpt av nettsider som leverer deler til sykkelbyggere.

– Og hva er tallenes tale?

– Den har 200 millimeter vandring foran og bak. Styrevinkelen er 63 grader og setevinkelen er på ca 80 grader, designet for å få setet lavest mulig. Reach er på 470 millimeter, stack er 503 millimeter. Kjedestagslengden er 490 millimeter, og akselavstanden er 1319 millimeter. Den har 27,5-tommer hjul.

– Hva slags bruk bygde du den til?

– For å sykle så fort som mulig. Jeg må vel ritt-teste den etter hvert.

Interessert i å lese om flere spesielle sykler? Her har vi samlet et knippe entusiastbygg utenom det vanlige.  

Isak har allerede gitt sykkelen en bra test, se hvordan det gikk: 

– Hvordan fungerer den?

– Geometrimessig, akkurat som jeg trodde. Nå er jeg hundre prosent inhabil, men jeg synes den funker helt sykt. Jeg kommer til å teste litt flere versjoner, men de kommer nok til å holde seg i nærheten av tallene til denne. Produksjonsmessig, over alle forventninger. Fleksen i bakrammen er minimal, alt passer sammen fint, og den tåler ordentlige påkjenninger.

– Hva veier den?

– 17,5 kilo