Selv om Specialized er trygge på at 29er-versjonen er super, beholder de likevel Enduro 26. På Specializeds 2014-lansering i Copper Mountain i Colorado fikk vi muligheten til å prøvekjøre begge variantene. Det kanskje mest overraskende er hvor liten forskjell det er på følelsen og kjøreegenskapene.
At Specialized ikke har valgt å gå inn på 650 forklarer Sam benedict med at de ennå ikke føler utvalget av gafler, hjul og dekk er godt nok. Noe de også sa da 29ere begynte å komme på markedet.
– Vi holdt oss lenge unna 29ere også, sier Benedict, og understreker at de fortsatt mener 29ere fungerer så bra at 650B kanskje ikke har så mye for seg. Argumentet om manglende hjul og dekk virker uansett litt tynt ettersom Specialized selv produserer begge deler med stor entusiasme og stort hell, men altså ikke i mellomstørrelsen 650B, enn så lenge.
Syklene først:
Specialized Enduro-sykkel i dagens versjon ble lansert for to år siden. Den har karbonramme og 165 mm vandring bak i 26er-versjon og 155mm i 29er-versjon. Begge versjonene har gafler med 160mm vandring. S-Works-modellene har begge en ny versjon av Cane Creeks Double Barrel-demper og ellevedelt XX1-gruppe. Nytt av året er det at også hakket under S-Works, Expert-modellene får 1x11-gruppe i form av SRAMs nye X01-bakgir og kassett.
S-Works-modellene får begge nye Roval Traverse-karbon-hjul med 23mm indre bredde på felgen. Alle de fire dyreste Enduro-syklene (S-works 26 og 29, Expert 26 og 29) samt Expert EVO får også Specialized nyutviklede senkepinne med intern vaierføring gjennom ramma. Denne er fortsatt vaierstyrt i motsetning til den hydraulisk kontrollerte Rock Shox Reverb-pinnen, men den interne varierføringen er en kjærkommen nyvinning her. Setepinnen er også en av få senkepinner på markedet med bakoverbøyd hode for bedre justering av setets plassering over pedalene.
Det siste som er verdt å nevne på neste års Enduro S-Works er comebacket til Rock Shox’ Pike-gaffel. Dette er en kraftig gaffel med Solo-air-innmat og mulighet for låsing, men ingen senking. Både 26er og 29er-versjonen har 160mm vandring.
Bortsett fra selve størrelsen på hjulene er syklene tilnærmet identiske. 29eren har flatt styre, mens 26er har oppsvingt. I tillegg kommer 29eren satt opp med 32-tenners klinge på kranken, mens 30-klinge følger med i esken. 26eren er satt opp med 34 tenner. Her følger 32-klinge med i esken.
Cane Creek-bakdemperen har i år også fått en terskelbryter for å hjelpe på sykling i motbakke. Denne er lett tilgjengelig. Andre justeringer på demperen må gjøres med unbrakonøkkel.
De to S-Works syklene kommer også i lik farge, svart og hvit, og er faktisk ganske vanskelig å se forskjell på. Å lese på dekksideveggen må nesten til for å være sikker på at vi har den modellen vi tror vi har.
I terrenget:
Siden vi var mest nysgjerrig på 29er-varianten begynte vi prøvekjøringen på denne. På de teknisk enkle flytstiene i Copper Mountain var det lett å finne farten og flyten på den robuste sykkelen. Vi hadde allerede syklet stiene ned på en Camber med 110mm vandring så med 155/160 ble det meste av slag høvla over med letthet.
Enduro S-Works 29 føles som en hvilken som helst god topptursykkel. Den har skikkelig godt fraspark og føles smørmyk over slag og i landinger. Sideveis føles den så stiv som den må være og vel så det. Den går dit vi vil den skal gå og holder linjene godt i slaget feildoserte partier. Vi kjørte i vei med sykkelen satt opp som den kom ut av demoteltet til Specialized og konstaterte at det var 1 cm med avstandsringer under styreframspringet. Likevel føles sykkelen lett å komme over og balansert. At den har store hjul merket vi egentlig ikke så mye til, bortsett fra at den var litt vanskelig å slenge rundt anleggets flate, feildoserte svinger der vi var avhengige av å få bakhjulet til å slippe for og slædde rundt i litt fart. Det var rett og slett vanskelig å få bakhjulet til å svinge rundt da grepet i de store hjulene er så godt, samtidig som vi satt med vekten litt mer bak styret enn vi kanskje er vant til. Dette skjønte vi først da vi hadde syklet noen runder med 26eren. Denne lot seg lettere svinge rundt og var også noe kvikkere i lufta på hopp.
Da vi til slutt tok en siste runde på 29eren satt vi ned styreframspringet. Dette gjorde sykkelen merkbart lettere å slenge rundt svinger og forskjellene på de to syklene ble enda mindre.
Hvilken vil vi ha?
I løpet av de få turene vi fikk på disse syklene i ukjent terreng var det vanskelig å komme til en konklusjon om hvilken som er å fortrekke. De føles ganske så like. 29eren føles litt mer stabil i høy fart og litt tyngre å sette opp foran flate svinger, samt verre å slenge rundt i slædd. 26eren føles enklere å hoppe over små hull og små overganger med, samt lettere å vekte foran i svingene. Begge har flotte tråkkegenskaper og demperegenskaper og inspirerte til hard kjøring både i bratthengene og på flatene i anlegget i Copper Mountain.
I mer teknisk terreng vil vi kunne sette pris på 29erens fortrinn i skikkelig slagete terreng, men vil kanskje måtte snu styreframspringet nedover for å virkelig kunne komme over fronten ved behov. Til leken kjøring med hopping inn i svingene og sammensying av små, naturlige gap føltes 26eren lettere å ha med å gjøre. Hmmm?
