Idag finnes begge disse modellene i reviderte utgaver, nå også i karbonvarianter. I tillegg kommer Niner med nye konsepter en gang iblant, og vi skal se på to av disse. Først en titt på siste generasjon av den suksessen RIP 9. Den første versjonen hadde runde rør, var litt elegant men med en tendens til å være litt veik. Den andre generasjonen hadde staute, firkantede hydroformrør og kunne kanskje ikke kalles fullt så elegant. Den siste varianten har de sluppet for 2014, og kan kanskje kalles en mellomting mellom de forrige, med sekskantede rør som er formet til å være 25% lettere enn forgjengerens. Om det er elegant eller ei blir opp til kjøperen, men med en vekt bare 300g under karbonflaggskipet må denne aluminiumssleden kunne friste de fleste stisyklister med en sans for 29'ere.
RIP 9 er tenkt for allsidighet, og med 125mm vandring fungerer den i det meste av terreng. Ønsker du å dra på, kan du montere en 140mm gaffel, og ha en lett toppturmaskin som ikke forplikter deg å trille sykkelen opp hele veien. Bygg den opp med lette deler, og du har en egnet sykkel for Ultrabirken. 142X12mm er ingen overraskelse, men uansett en oppgradering fra forgjengeren. Veiledende pris er 14 995,- for rammen, og hvordan sluttresultatet ser ut er helt opp til deg. Niner kommer som løse rammer, men du kan også vege å kjøpe et byggesett. Du kommer deg neppe langt under 30 000,- uten å måtte gjøre noen solide kompromiss. Men dette er veldesignede rammer som er attråverdige i mange år.
WFO 9 er en annen revidert sak, lik RIP 9. Men det mer unike for WFO er at det er en av få endurosykler på markedet som ruller på store hjul. Den opprinnelige WFO kom til verden før enduro var et trendbegrep, men Niner relanserte den tidsnok til å få drysset litt av hypen over nyversjonen. 150mm vandring er voksent på 26'ere og 27,5-sykler, som oftest nok til å sette vedkommende sykkel i grov-stisykkel-båsen. På en 29'er er det massivt. Når Niner i tillegg sier du kan montere en 170mm-gaffel på og bombe utfor sykkelanlegg (lenge leve Hafjell, forresten) er det noe å løfte øyenbrynene for fortsatt.
Her er det ikke lenger snakk om allsidighet. Om du liker at halve turen går på asfalt, og synes for mange høydemeter er slitsomt er du nok ikke i målgruppen. Men om du liker toppturer av bratt kaliber hvor farten skal og må holdes, og kanskje også tenker at enduroritt er en ting å få med seg? Da tror vi dette kan være virkelig, virkelig artig. Gjennomgående aksling bak er en selvfølge, innvendig kabling for Reverb-pinne er fint, om enn fiklete. Prisen går opp med en tusenlapp fra RIP 9, og skal vi tippe, er det vanskeligere å presse ned prisen på delepakken for en WFO 9. Men du og du, om du setter pris på å ha noe ganske unikt, gjør du det gjevt for deg selv med en slik.
Niner byr også på noe helt nytt i år. Stihalvdempere er et litt kronglete begrep, spesielt for de som har tilbragt hele sin terrengsyklistkarriere på grove stier med helt vanlige halvdempere. Men hipt og kult skal det være, så vi tillater oss å omtale ROS 9 som nettopp en slik. En Birkenracer er det ihvertfall ikke.
Med eksentrisk krankhus som byr på singlespeedmuligheter, direktefeste for bash guard, 142x12mm aksling og et seterør som går så slakt bakover at det ser vindskjevt ut, er det åpenbart at dette ikke er noe man ser rullende forbi lokalkafeen hver dag. Med det er heller ikke dette en sykkel for hvermannsen. Med en pris på 7 995,- for rammen tipper du fort over 20 000,- med en ordentlig deleliste, og dette forsterker nok det faktum. Vi tror dog ikke Niner har brydd seg om det overhodet. Her er en lekesykkel i ordets rette forstand. Her er det ikke snakk om å sykle fortest, hoppe høyest eller være mest effektiv. Det er bare snakk om å ha det moro, på en sykkel som tillater hard sykling, men som sier ifra hvordan syklisten gjør det. Dette er en rett bestående av en dirtsykkel slengt i en gryte sammen med en RIP 9 og en SIR 9. Vi er solgt.
