Slik velger du rett terrengsykkel

Det finnes mange forskjellige typer terrengsykler, og de appellerer til et bredt spekter av syklister.

Før du skal velge din nye turkamerat, kan det være greit å vite en ting eller to om hva slags sykler som kan passe til din bruk. Her tar vi deg gjennom noen av de mest populære kategoriene innen terrengsykler vi pleier å omtale:

Saken fortsetter under filmen:

Film, klipp og regi: Christian Nerdrum. Filmen er inneholder produktplassering. 

Stisykkel

• Moro i høyt og lavt terreng

Stisykler er allsidige terrengsykler som åpner flere muligheter enn de begrenser. De kan brukes til alt, men først og fremst moro på stier i skog og fjell. Oppoveregenskapene er prioritert på linje med nedoveregenskapene, i motsetning til endurosyklene. Framkommelighet, mestring, komfort og robusthet står i høysetet – fart og vekt kommer i annen rekke.

Vanligvis er det fulldempede terrengsykler som er tiltenkt leken, søkende og grensesprengende sykling i varierende terreng. Stisykler er ikke ment til konkurransebruk og har sin største styrke i sin allsidighet snarere enn i skarp spisskompetanse.

Kategorien er i konstant utvikling, og gråsoner mellom sykkeltypene viskes ut. I Terrengsykkel definerer vi stisykler som terrengsykler med mellom 120 mm og 160 mm vandring. Spekteret går helt fra det man kan kalle sporty stisykler og helt opp til grove stisykler, vi har testet disse typene og alt i mellom. 

Stisykler bør ha breie dekk, kraftige skivebremser, bredt styre og opplegg for senkepinne. Vekten ligger gjerne på mellom 11,5 og 14,5 kilo, avhengig av pris og vandringsmengde.

Velg hvis:

• Du vil ha moro og mestring i skogen og på fjellet.

Unngå dersom:

• Du trenger en sykkel spisset mot konkurransebruk.

• Du først og fremst har tenkt til å sykle på grus.

Eksempler:

Enduro

• For tøffe nedturer

Endurosykler er tilpasset nedkjøringene. De er i utgangspunktet grove stisykler og kan også kalles topptursykler. De er laget for maks fart og topp kjøreegenskaper i røffe utforkjøringer på sti, gjerne lange og gjerne bratte. Likevel er de også tilpasset lange dager i setet og drøye motbakker.

Flere og flere endurosykler blir spisset mot selve konkurranseformatet enduro, der de fleste klatreetappene foregår på grusveier og i lettere terreng, og du ikke trenger å sykle så fort oppover.

Fokuset på utforegenskapene har derfor økt de siste årene. Selv om tråkkegenskapene på alle endurosykler hevdes å være gode, vil likevel allsidigheten være noe lavere enn på en stisykkel. De fleste endurosykler har rundt 150-170 millimeter vandring. I denne kategorien er det like vanlig å se både 27,5 og 29-tommer hjul.

Her er det lurt å tenke gjennom hva man ønsker seg: en ren enduro-racing-sykkel, eller en grov stisykkel du også kan bruke med hell i endurokonkurranser. Uansett er det et faktum at mange velger endurosykkel som sin stisykkel, fordi utforkjøringene garantert blir et knepp mer morsomme.

Velg hvis:

• Du lever for røffe nedkjøringer og konkurranseformatet.

Unngå dersom:

• Du har et stramt budsjett.

• Du trenger en allsidig sykkel.

Eksempler:

Rittfulldemper

• Full fart fremover

Om endurosyklene er terrengsyklingens svar på rally, er rittfulldemperne sportens klare Formel 1-kandidat. Dette er lette, aggressive konkurransesykler, som har som mål å få deg raskest fra A til B i teknisk terreng. 

En effektiv rittfulldemper gir deg bedre grep, bedre fremkommelighet og høyere komfort enn en halvdemper. I tillegg kan en god rittfulldemper i større grad åpne opp for grovere stisykling. Du vil lettere føle mestring i krevende terreng og vil kunne sykle lengre turer på stier, med mindre ubehag. De fleste rittfulldempere har rundt 100 millimeter vandring foran og bak, men i senere tid har produsentene også laget rittfulldempere med utvidet bruksområde. 

De aller fleste rittfulldempere har en funksjon for å låse demperne. Dette gjør at rittfulldempere oppfører seg som pinnestive halvdempere i klatringer, hvis det er ønskelig, men gir mer tilgivelse i slagete terreng, spesielt nedover.

Våre tester viser at det er veldig lite å tape i lett terreng og i klatringer på en rittfulldemper i forhold til en halvdemper. Til gjengjeld er det mye tid og krefter å spare i mer krevende terreng og i flate partier. Prisen du betaler for disse kvalitetene er noe økt vekt (500-1000 gram) og noe mer vedlikehold og personlig tilpasning av sykkelen.

Velg hvis:

• Du vil ha en rask og aggressiv konkurransesykkel.

• Du skal bruke sykkelen til ritt og trening.

Unngå dersom:

• Du ikke har ambisjoner om startnummer.

• Du skal sykle grove stier.

Eksempler:

Ritt-hardtail

• Til tur, trening – og alt i mellom

Den klassiske ritthardtailen har alltid stått sterkt i Norge, noe som i stor grad skyldes den enorme interessen for maratonritt på gruslagte veier, som har dominert i årevis.

Ritthalvdemperne har rammer i aluminium og karbon, og dempegaffel med rundt 100 millimeter vandring foran, gjerne med en bryter på styret som kan låse gaffelen. Geometrien er som hovedregel aggressiv, og myntet på at det skal gå fort fremover. Flere av produsentene har dog enklere varianter av ritthalvdemperne med litt mer avslappet geometri.

Til mer tekniske terrengsykkelritt er det nå rittfulldemperne som i stor grad dominerer. Men selv om ritthalvdemperne ikke lenger dominerer sykkelmarkedet, er det fortsatt mange gode grunner til å velge denne sykkelen.

Du har mulighet til å finne en ritt- og treningsmaskin til en rimelig pris, med forholdsvis lav vekt og allsidighet som gjør at den fungerer til alt fra jobbpendling til søndagsturer med familien.

Velg hvis:

• Du vil ha en anvendelig sykkel til trening på grusveier og ritt.

• Du vil ha en mer budsjettvennlig pris.

Unngå dersom:

• Du driver med tekniske terrengsykkelritt.

• Du primært gjør alt av sykling på sti.

Eksempler:

Sti-hardtail

• Halve dempinga, like moro

Nå foretrekker de aller fleste fulldempere når de skal sykle sti, men halvdemperen med dempegaffel foran og stiv ramme bak har fortsatt livets rett.

Dagens enorme utvalg innen terrengsykler gjør det lett å glemme at det var med halvdemperen det begynte. Det ble syklet på krevende stier lenge før fulldemperen kom til verden, og det kommer til å bli syklet krevende stier på halvdempere i mange år fremover.

Moderne sti-halvdempere er lettere enn noen gang tidligere, gjerne rundt 11 kilo. (de rimeligere modellene må du regne med er noe tyngre) De er enkle, komfortable og robuste sykler som funker både på grusveier, langs asfalten og på tekniske stier i skogen og i fjellet. Det er liten tvil om at du får mest utstyr for pengene i halvdemperkategorien. Dempegaflene har fra 100-130 millimeter vandring, og flere sykler kommer uten dempegaffel.

Ønsker du å bruke terrengsykkelen til og fra jobb, til grus- og maratonritt og langturer med oppakning, er det mye som taler for at en god halvdemper kan være det beste alternativet. Ønsker du å utfordre mer teknisk terreng kan du komme langt med å bytte til kraftigere dekk og kanskje ettermontere en senkepinne.

Velg hvis:

• Du vil ha en lett og anvendelig sykkel som er god å klatre med

• Du vil ha valuta for pengene.

Unngå dersom:

• Du vil ha demping i bakenden.

• Du brenner for komfortable utforkjøringer.

Eksempler:

Utforsykkel

• Når alt går nedover

Utforsykler blir mer og mer spesialiserte og er den eneste terrengsykkeltypen vi ikke anbefaler å ta med på langtur.

Når du skal kappe hundredeler i hver sving og over hver stein, er det en utforsykkel som tar deg raskest ned løypa. Syklene kan dog være like morsomme på stressfrie dager med lek i flytløyper.

En utforsykkel må åpenbart være solid, men den bør også holde vekten nede. En lett sykkel akselerer fortere og er enklere å kontrollere gjennom steinrøysene og i lufta. Sammenlignet med den grove stisykkelen har en utforsykkel dårligere girutvalg, enda mer dempervandring, mer solide dekk og hjul, bredere styre og slakere vinkler. I tillegg er setet høvelig senket. Senkepinne brukes heller ikke på utforsykler. 

Utforsyklene har moderne og tråkkeffektive demperoppheng. De har kraftige bremser, virkelig lang dempervandring - ca 20 centimeter foran og bak og som oftest lave kranker og svært slake styrevinkler. Flere av disse tingene gjør dem ubrukelige oppover og i flatt terreng. De samme egenskapene gjør dem uslåelige når det er som brattest nedover.

Planlegger du å dundre nedover stier i skogen og på fjellet, men må komme deg til topps for egen maskin gjør du deg selv en tjeneste ved å velge en endurosykkel. Men har du tilgang på heis, eller annen transport oppover og utforløyper uten fotgjengere, er det disse syklene du nok bør se på for aller mest fart og moro.

Velg hvis:

• Det er førstemann ned som gjelder.

• Du har tilgang på heis til toppen og fotgjenger-frie løyper.

Unngå dersom:

• Du skal på varierte langturer.

• Du må komme deg til topps for egen maskin.

Eksempel: 

Dirtsykkel

• Bygget for lek

Dirt er kanskje det minste segmentet i terrengsykkelverdenen, men også et av de mest spektakulære. Syklene er forholdsvis billige og veldig solide. Men enten du bygger små hopp i nærmeste treklynge, satser mot konkurranser eller trenger alternativ trening for stisyklingen kan dette være noe å lese.

Det finnes hopp i alle størrelser og fasonger og i ymse kvalitet rundt om i hele landet, og siden dirtsykler tåler juling i store mengder, er de fine å gi til poden som ikke tar så godt vare på utstyret sitt ennå.

Er du ikke er en aspirerende dirtsyklist? Om gapet mellom kicker og landing ser avskrekkende ut, er dirtsykler også egnet til en annen aktivitet: Pumptracks. Det er god og morsom trening og teknikkøvelse. Og disse syklene er altså gode kjøp om du har en slik bane i nærheten.

En typisk dirtsykkel har en solid ramme i stål eller aluminium, en robust dempegaffel med opptil 100 mm vandring, et solid kranksett med ett drev og høy front og lavt sete. Gir er valgfritt, til ren dirtsykling er det unødvendig, men om sykkelen skal gjøre tjeneste til litt transport også kan drivverk med gir være greit.

Noen sykler likner mest på BMX-sykler på steroider, mens andre ser mer ut som normale halvdempere. Regelen ved kjøp kan være; jo hardere du er mot sykkelen, jo enklere bør den være.

Velg hvis:

• Du vil hoppe, konkurrere i slopestyle/dirt eller sykle pumptracks.

Unngå dersom:

• Du ikke har en pumptrack i nærheten, heller ikke vil bygge en, eller ikke vil trikse for mye.

Eksempler:

Fatbike

• Til den ivrige vintersyklisten

Få land har bedre muligheter for å drive med snøsykling på tjukksykler enn vi har her i Norge. Milevis av preparerte skiløyper både i skog og fjell gjør det mulig å dra på lange, fine turer på sykler med store dekk.

Fatbikes, med sine 3,5 til 5 tommer breie dekk og 80-100 mm brede felger, har sitt moderne opphav som snøsykler til bruk i sykkelversjonen av hundesledeløpet Iditarod. Det tok mange år før den fikk et større gjennomslag enn blant raringer som ønsket å sykle i Alaska.

Selv om tjukksyklene har sitt primære bruksområde på snø, både løs og preparert, kan de også fint brukes på barmark. Ønsker du å sykle med tjukksykkelen året rundt er en dempegaffel en god investering, da det øker komforten betraktelig. De store dekkene demper noe, men viderefører de store slagene til håndleddene dine. De fleste fatbikes kommer uten dempegaffel, da behovet er noe mindre på snø.

Husk å vise hensyn til skigåere og unngå å sykle i løyper som ikke er harde nok til at de bærer deg uten at dekkene dine synker nedi. Ønsker du å sykle på smale stier fungerer tjukksykler supert i beintråkka snøtråkk der fotgjengere lufter hundene sine.

Velg hvis:

• Du ikke vil slutte å sykle når vinteren melder sin ankomst.

• Du vil også sykle på de dagene det ikke er knallhard is på stiene og piggdekk på stisykkelen fungerer

Unngå dersom:

• Du vil ha en kvikk og lett sykkel, har kranglete knær, eller foretrekker ski som treningsform om vinteren.

Eksempler: