Testen sto på trykk i Terrengsykkel nr. 17 (1/09)
Stisykler kaller vi dem. Sykler med demping foran og bak og nok dempervandring til at de takler det aller meste av hva du kan finne av terreng der ute. Vi kunne egentlig ha kalt dem all-terrengsykler, eller bare terrengsykler. Denne kategorien av terrengsykler er den som gjelder internasjonalt. Det er her produsentene legger ned timevis med produktutvikling og millioner på prøving og feiling. Det er stisykkelkategorien som er den som selger der ute faktisk opererer store sykkelprodusenter med tall der stisykler står for mer enn ¾ av det totale terrengsykkelsalget.
Dette er terrengsykkelen de aller fleste bør ha hvis de ønsker sykkelglede i variert terreng og fremkommelighet på andre steder enn polerte grusveier. Den intense konkurransen og ivrige produktutviklingen som er denne kategorien terrengsykler til del, kommer deg som terrengsyklist til gode. Det er ingen kategori sykler som byr på så mye teknologi, nyvinning, fremkommelighet og sykkelglede for penga, som disse moderne stisyklene.
Testet i Syd-Frankrike (se film under) For å teste sesongens stisykler tok vi turen til et av Europas største terrengsykkelarrangement, Roc D’Azur i Syd-frankrike. Her loses flere tusen syklister daglig gjennom løyper som er skikkelig utfordrende for de fleste, men som likevel appellerer til både franske mosjonister og internasjonale toppsyklister. De aller fleste sykler fulldemper. Etter å ha syklet noen av traseene forstår vi godt hvorfor. For å komme til våre konklusjoner i denne testen har vi svettet en hel del, slitt opp lange bakker og kost og skremt oss ned bratte utforkjøringer. En av oss ofret en hel del hud og blod på veien til godfølelsen også.
Ingen kalkuner Det vi kan si med en gang er at det ikke er noen kalkuner i denne testen. I denne kategorien er det ingen som har råd til å lansere en dårlig sykkel lenger. Selv om dette er en kategori sykler som har vært liten i Norge så langt, er utviklingen i ferd med å snu. I takt med at disse syklene blir lettere og enda mer allsidige vil denne trenden bare fortsette.
Noen sannheter gjelder likevel fortsatt:
Det er vanskelig, men ikke umulig, og kombinere topp klatreegenskaper med topp utforegenskaper.
Gode dekk har utrolig mye å si for sykkelfølelsen.
Lav vekt er ikke alt.
Det er viktig å fikle litt med innstillingen av demperne for å få best mulig kjøreegenskaper.
Prisforskjeller Prisen på syklene her spenner fra 19 990 for Specialized Pitch Pro til 46 990 for Scott Genius 20. En voldsom prisforskjell som på ingen måte lar seg forsvare når syklene prøves opp mot hverandre. Scott pusher helt klart grensene her og leverer den sykkelen med aller mest vandring, men de definerer den likevel som en maraton-sykkel. Pitch er absolutt ikke noen maratonsykkel, men har et gjennomtestet rammedesign som Specialized har brukt med hell i mange år. Disse to syklene utgjør ytterpunktene i testen både når det kommer til pris og kjøreegenskaper. De andre syklene vi har testet er: Ghost AMR+ 7500, Santa Cruz Blur LT, Yeti 575, og Gary Fisher Roscoe. Alle disse koster mellom 20 og 30 tusen. At merker som Yeti og Santa Cruz nå konkurrerer med de tradisjonelt mer kjente merkene på pris er verdt å merke seg.
Se film fra testinga
En stisykkel i 2009 bør oppfylle visse krav:
Den må kunne brukes til all sykling utenfor asfaltert vei, uten alt for stor ulempe. Dette innebærer også transportetapper og klatringer på grusveier.
Den bør kunne tåle lange utforkjøringer på grove stier, inkludert moderat hopping og røff utforsykling.
Den bør kunne takle dager med heisbasert sykling der nedoversykling, hopping og grenseutvidelse står på programmet.
Den bør kunne brukes i terrengsykkelritt uten for stor ulempe. Både de enkle, men spesielt de med mye vanskelig terreng.
Kort sagt bør en stisykkel fungere helt ok til alle former for terrengsykling, men den vil ha sin styrke på lange turer i vanskelig terreng der nedkjøringene prioriteres litt høyere enn klatringene.
I praksis innebærer dette at en moderne stisykkel har:
Dempervandring foran og bak på 120-160 mm.
Bredt styre med oppsving på 64-70 cm
Et sete som kan justeres opp og ned relativt fritt.
En geometri som gjør den stødig og trygg i stor fart nedover, men også manøvrerbar i sakte fart oppover. Typisk styrevinkel mellom 69 og 66 grader og setevinkel på 71-74 grader.
Overrør kortere enn på tilsvarende størrelse rittsykkel gir trygghet, stabilitet og manøvrerbarhet.
Dekkene bør være grove, breie og relativt solide, uten å være for tunge. 2,25 tommers bredde er et minimum, vekt pr dekk: 600 og 900 gram.
Det vil alltid være flytende overganger mellom de forskjellige kategoriene terrengsykler.
Terrengsykkels sykkeltester skiller mellom følgende kategorier:
