Styringsflopp eller helt genialt? Vi har testet Canyon K.I.S.

Ved første øyekast vil du merke skuffende lite til dette systemet.

Hvertfall på overflaten. 

Styremekanismen ligger inne i ramma, og strekker seg fra overrøret og fram til styrerøret, hvor kronerøret på gaffelen går gjennom. Festepunktene sitter i ramma og på kronerøret på gaffelen. Mellom disse to punktene, er det festet en kombinasjon av strikk og fjær, som skal holde igjen og kontrollere rotasjonen på kronerøret når gaffelen får styreutslag, ved å dra i motsatt retning. 

Tilbake til overflaten, eller det du kan se, så er det ikke mye å snakke om. På toppen av overrøret ligger det en plate, som du kan bruke til å justere systemet med.

Det gjør du ved å løsne en unbrakoskrue, og dra platen fram- eller bakover, før du strammer til igjen. Det er laget små markeringer i overrøret som viser deg hvor mye- eller lite det er strammet til. 

I første omgang er Keep It Stable, som er utviklet av og med tyske Syntace bare tilgjengelig på Canyon, og sykkelen som vi har testet: Spectral CF8 - men Canyon har sagt at det antakelig også vil komme på flere modeller.

Praktisk bruk 

Vi har testet Keep It Stable-systemet på stier i Oslomarka og omegn gjennom vinteren og våren 2023, og ut sommeren.

Vi har prioritert å teste systemet i teknisk krevende terreng. Vår testsykkel var den forholdsvis dyre karbon-varianten av Spectral, men som referanse testet vi den back to back mot en rimelig Spectral aluminiumsvariant, som har samme geometri og like mye vandring, men ikke har K.I.S.

Utstyrsmessig to sykler som ikke er direkte sammenlignbare, men plattformen er den samme.

Les også vår test av Boschs nye elmotor:

Les også

Med denne kan du raile svinger – i motbakke!

Boschs nye elmotor er laget for konkurranse og leverer rå kraft. Det er det både opp- og nedsider med.

Umiddelbar forskjell med K.I.S. fra Canyon

Du vil merke ganske fort at noe er litt annerledes med en sykkel som har dette.

Når vi står ved siden av sykkelen og løfter framhjulet fra gulvet for første gang, bikker ikke hjulet over til én av sidene; det holder seg i nøytral posisjon.

Du vil også merke det hvis sykkelen lenes mot noe uten at styret har støtte fra siden - framhjulet peker rett fram. 

En funksjon mange sikkert kunne ønsket seg på bysykkelen når man skal hjem fra puben og kanskje burde tatt bussen i stedet.

Men det er jo ikke derfor du legger flere tusen ekstra på bordet (eller i dette tilfellet i kassa på nettbutikken) for en sykkel.

Det er hvordan det fungerer ute i terrenget.

Canyon Keep it Stable på stien

Vi har over flere måneder brukt denne sykkelen slik vi ville brukt vår egen; på stier av varierende vanskelighetsgrad og bratthet.

Gjennom utallige turer har vi justert slideren på overrøret fram og tilbake for å stramme opp styringen, og dette er det vi har funnet:

Der vi merker det først, er ikke slik som vi trodde.

For det er nemlig i klatringene.

Og spesielt i tekniske klatringer, hvor framhjulet ofte må løftes opp på kanter av varierende høyde. Dette er terreng hvor man typisk kan få det som kalles «wheel flop», spesielt med sykler med slak styrevinkel.

Altså det at framhjulet og fronten føles å bikke over på siden i lav fart.

Her utgjør Keep it Stable en merkbar forskjell, og jeg bruker rett og slett mindre krefter på å holde framhjulet på den linja jeg har sett meg ut når klatringen begynner.

MEN, det funker også utfor.

Argumentet for hele systemet er at det skal gjøre deg stødigere i utforkjøringene.

Mitt inntrykk er at dette ikke er en mirakelkur som bare automatisk gjør at du får vesentlig mer kontroll utfor.

Men en forskjell er det.

Den kom imidlertid først når jeg dro til strammefjæren ganske mye. Det føles egentlig litt som å carve på ski, eller ligge på skjær som det heter.

De fleste stier i Norge er både smale og trange, det er egentlig ikke store linjevalg å snakke om, i den forstand.

Men i lengre svinger, eller stipartier hvor du må holde en linje og kreftene prøver å dra deg ut av den linja, er hvor forskjellen fra en «vanlig» stisykkel uten dette systemet kommer frem.

Det samme gjør seg også gjeldende når vi det kommer skikkelig rotete partier med mye større steiner og røtter i alle retninger.

Når steiner eller røtter treffer framhjulet, og forsøker å sparke/slå det ut av linja, det er da det merkes best - at jeg bruker litt mindre krefter på å holde linja med styret.

Hvem bør kjøpe Canyon Keep It Stable? 

Nysgjerrige syklister som synes det er spennende å prøve nye tekniske løsninger.

Og bare så det er sagt - hvis du snubler over en sykkel med dette systemet på bruktmarkedet, trenger du ikke å tenke på at dette er en svakhet eller ulempe.

Konklusjon

Etter å ha tilbragt nesten en hel sesong på en sykkel med dette systemet er konklusjonen....

Vel.

Det korte svaret:

Dette er både artig og fiffig, og en forskjell utgjør det. Men du klarer deg også helt fint uten.

Det lange svaret:

Keep it Stable holder lovnadene sine. Når du drar til strammefjæra blir styringen et knepp mer stabil. Men forskjellen er ikke enorm, og vil kanskje ikke ha så mye å si for den som bare sykler nå og da. Hvis du derimot banker mange høydemeter på sti hver eneste uke, kan det ha mer for seg.

Så at dette blir en ny greie som absolutt alle stisykler vil ha i framtiden?

Mnja.

Vet ikke helt det, altså.

Men det skal Canyon ha:

Det er neimen ikke hver dag vi får prøvd nye funksjoner eller oppgraderinger som faktisk strekker seg utover det å bare gjøre noen små endringer på styrevinkelen eller dra ut et overrør litt mot det lengre.

Det er forfriskende å få testet noe hvor ingeniører har prøvd å tenke litt nytt om hvordan moderne terrengsykling gjøres.