Test av Deviate Highlander 140

Highlander 140 har 140 mm vandring bak (duh) og kan settes opp med 140, 150 eller 160 mm vandring i front. 

Testsykkelen kommer levert fra den norske importøren Wild Slope bikes med et byggesett bestående av luksusdempere fra italienske Extreme/EXT suspension og et nøkternt GX-drivverk fra SRAM. Karbonhjulene fra Ridefast er skodd med grove dekk fra Maxxis. 

Deviate-sykkelen skiller seg ut i mengden av stisykler med sitt spesielle demperoppheng. Opphenget er en såkalt high-pivot-løsning, der vippeleddet mellom front- og bakramme sitter høyt på seterøret. Dette gir en hjulbane som går bakover i den første delen av vandringen. 

Mange av de aller nyeste utforsyklene i verdenscupen har lignende løsning. De kjennetegnes alle av at de har et trinsehjul over kranken som kjedet går innom på veien mellom kassett og krank. Dette kjedehjulet sitter på Deviate Highlander noe nedenfor rammens vippeledd. På andre sykler sitter det gjerne på selve vippeleddet.

Uten dette trinsehjulet vil bakhjulets bevegelse gjennom vandringen trekke kjedet mye bakover. Dette ville i så fall føre til kraftig nøkking i pedalene og at kraften og tyngden du har på pedalene motvirker bakhjulets vandring. Med trinsehjulet over kranken nøytraliseres denne effekten. 

Fordelen med høyt vippepunkt og hjulbane som går bakover er at bakhjulet lettere flytter seg ut av veien når vi treffer harde slag, uten at vi mister fremdrift. Deviate Highlander fungerer åpenbart som tiltenkt, for den gir veldig god flyt utfor og supert grep i motbakkene. Vi har tidligere testet GTs stisykkel Force med en lignende løsning på demperopphenget.

En annen ting som skiller Deviate Highlander-sykkelen fra de fleste andre stisykler vi har testet de siste årene er demperenhetene fra EXT. Bakdemperen er en demper med metallfjær, i motsetning til luftdemper som de fleste andre stisykler kommer med. Gaffelen har både luft og fjær og kan justeres på flere måter enn standardgaflene fra Fox og RockShox som vi oftest ser. 

Med fjærdemper er det kritisk å få en fjær med riktig stivhet for syklistens kroppsvekt. Fjæras hardhet kan i liten grad justeres slik som man kan på en luftdemper. Det er også litt mer krevende å sette opp riktig sag på en fjærdemper enn på en luftdemper. Det er ingen O-ring å forholde seg til på en fjærdemper, selv om det hadde vært helt mulig å ha en slik rundt det tynne demperstaget inne i selve fjæra. 

Vi brukte litt tid på å finne sweet-spot både på gaffel og bakdemper. Da vi kom i mål tok vi turen ut på velkjente stier i Oslo-marka. 

Deviate Highlander er ingen fjærvekter i klassen for stisykler med 140-150 mm vandring. Både vekta og rullemotstanden fra de grove dekkene kjennes godt på vei oppover og innover i Nord-Marka. Samtidig gir bakhjulsopphenget en super følelse av effektivitet og fraspark.

Under stående klatring føles det nesten som om demperopphenget stives helt av og spenner fra mot underlaget. Vi opplever at vi kan stå og spurte på oppover slake og tekniske klatringer uten at vi føler noe husking i pedalene. Samtidig kjenner vi tydelig at bakhjulet følger underlaget og at vi får bedre grep enn vi ville ha fått på en hardtail. 

Deviate Highlander er en skikkelig effektiv klatrer, spesielt i teknisk terreng. Den ganske høye vekten bremser den dog en del på grus- og asfaltklatringer. Bratte gruskneiker sliter på kreftene. 

Det er uansett ikke klatringene Deviate Highlander først og fremst er laget for. Den er mer beregnet på frislipp i grove og bratte utforkjøringer. 

Hverken styrerørsvinkel eller reachmål på Highlanderen setter noen nye standarder for geometri. Om noe så vil vi si at styrerørsvinkelen er litt gammeldags bratt - i hvert fall på papiret. Rammen er også noe kortere enn mange av de mest moderne syklene på markedet, i samme størrelse. 

I nedkjøringene opplever vi likevel ikke dette som noe problem. I lav fart og tekniske nedfarter er Deviate-sykkelen stram og solid, men ikke super-leken og lettsyklet. Når farten øker, slagene blir hardere og landingene fra de naturlige hoppene nedover stien blir dypere, kommer sykkelen virkelig til liv. Her er Deviate Highlander i sitt ess. Den mest fremtredende egenskapen er at sykkelen er tilnærmet lydløs. Ikke bare lager den lite ulyder, den føles også ekstremt tight og solid. Det føles ikke som om noe på sykkelen beveger seg i noen annen retning enn den vi ønsker. 

Opphenget gjør en spesielt god jobb med å holde oss på linja. Det sluker grådig slag, uten at sykkelen hekter eller bukker på noe vis. Ut av dype kompresjoner skyter vi fart snarere enn å havne bakpå. Det samme gjelder ut av svinger der vi trykker sykkelen sammen. Også på slagete traverser nyter vi godt av rammens stivhet og opphengets evne til å svuppe unna og over slag, uten at bakdekket slipper underlaget. 

I slakere utforkjøringer oppleves sykkelen noe kort og litt høy i front for størrelsen. En centimeter lenger stem og et styre uten ekstra oppsving vil bøte på det meste av dette, uten å ødelegge den gode balansen i sykkelen forøvrig. Sykkelens noe bratte front gjør den ikke til den aller mest stabile doningen i enduro-fart, men bakrammens supre funksjon og rammens soliditet forøvrig kompenserer godt for dette. Vi føler oss trygge på at vi kan gi realt gass uten å bli slått ut av linja vi velger. 

EXT-gaffelen føles veldig solid og presis. Den er også med på å bidra til den suverene planta følelsen som bakdemperen og sykkelen forøvrig har. Vi slet litt med å få utnyttet hele gaffelens vandring i det terrenget vi testet sykkelen i, men vi oppsøkte heller ikke de aller største droppene og hoppene. Selv med litt mindre luft i både ++kammeret og +kammeret enn oppgitt på gaffelen stod gaffelen trygt oppe i vandring og støttet oss godt uten å dykke. Med både slow-speed og high-speed kompresjonsjustering på toppen av høyre gaffelbein kan du unne deg litt lavere lufttrykk når du sykler i slakere og mindre grovt terreng også. Et par knepp ekstra kompresjonsdemping gir støtten du trenger, selv med myk luftfjær. 

Deviate-sykkelen sitter som limt til underlaget. Noe som også gjør den noe krevende å løfte i front - spesielt i kompresjon når bakrammen er litt utstrekt. Når vi får hjelp av terrenget og kan slippe opp kompresjonen rett foran et naturlig hopp, er sykkelen likevel veldig morsom og god å ta med opp i lufta. Landingene er mer solide enn på noen annen tilsvarende stisykkel vi har testet før - også når vi tar bakken midt i en svær rotklynge eller i en røys med skarpe steiner. 

Deviate Highlander er en sykkel for den erfarne entusiasten som ikke bare vil ha noe annerledes, men som også vet å sette pris på dens spesielle egenskaper. Den kommer best til sin rett i god fart og på grovt underlag. Som stisykkel i småkupert skogsterreng er det vanskeligere å dra nytte av det spesielle opphengets spisskompetanse.

Sykkelens bunnsolide følelse og glupske demperoppheng gjør at vi ikke ville ha nølt med å ta den med på shuttle-runder i Nesbyen eller enduroritt på Vestlandet.