Karakter: Topp
Balansert og fresk
Cube Stereo byr på Cubes eget demperoppheng som drar nytte av flere ledd, deriblant det myteomspunnede Horst-leddet på kjedestaget. I tillegg har Cube sitt eget linksystem for utvekslingen i bakdemperen. Dual Trail Control er Cubes fikse navn på opphenget der demperen blir komprimert av både kjedestagene og vippeleddet samtidig. Demperen sitter festet mellom det bevegelige kjedestaget og det trekantede vippeleddet. Dette skiller Cubes oppheng fra andre sykler med leddet kjedestag – Horst Link/FSR-link.
Av andre fancy navn og forkortelser byr Cube Stereo på HAL, Hollow Axle Link, og X12 gjennomgående bakaksling. Begge disse funksjonene skal sørge for høy stivhet. HAL-leddet er vippeleddets festepunkt på seterøret og dette er en tjukk, hul aksling som vippeleddet dreier rundt. X12-bakakslingen er utviklet av Syntace og Liteville og er en 12 mm tjukk gjennomgående bolt som holder bakhjulet godt fast i ramma. For å få av bakhjulet ved en evt punktering må akslingen skrus helt ut, men dette er ikke noe vanskeligere på Cubes X12 enn på f.eks Trek og Gary Fisher-syklermed Active Breaking Pivot og gjennomgående hurtigkobling. X12 krever likevel et eget nav, så de gamle hjulene dine til vanlige hurtigkoblinger kan ikke brukes på Cube Stereo.
I tillegg til det unike demperopphenget skilter Cube Stereo med en hydroformet aluminiumsramme og et kraftig frontparti med konisk styrerør. Vår test-Stereo var en 2009-modell utstyrt med en komplett XT-gruppe, DT 1600-hjul, Fox F32 140 RLT-gaffel med 15 mm aksling og Syntace-komponenter for øvrig. Bremsene var Formulas kraftige The One med 185 mm skiver foran og bak.
Stereo kommer også i versjoner med karbonramme.
Oppsett
Sykkelen ble raskt pakket opp av kofferten i Skottland og Fat Albert-dekkene i størrelse 2,4 ble pumpet opp ved hjelp av en Lezyne minipumpe. 120 pump pr hjul var det som skulle til for å nå ca 28 psi/2 bar på tommeltesten.
Bakdemperen ble satt opp med 25 mm utgangssig (sægg) og Propedal-terskelen i utgangspunktet på 1. Setet ble flyttet langt tilbake på den lange setepinnen og The One bremsene ble flyttet godt inn på styret for en-finger-bremsing. Dette gjorde XT-girspakene litt vanskelige å nå, men det er viktigere å kunne bremse enn og gire.
Låseholkene til Cube var lett å feste på styret og hjulene ble strammet godt til med Fox’ egen 15mm hurtigkobling foran og DTs 12mm skrukobling bak. Crank Brothers pedaler ble brukt under testingen.
I terrenget
Første tur i Glentress Mountain bike park i Tweed-dalen i Skottland bød på en lang klatring fra parkeringsplassen. Klatringen går på gruslagt smal sti med naturlige doserte svinger skåret inn i terrenget. Klatringen slynger seg oppover på raskt underlag med noen få muligheter til å baske seg over ekstra steiner i noen innersvinger og med noen litt større kanter mot toppen.
Med propedal-bryteren på 1 gikk det virkelig unna oppover bakkene. Stereo-sykkelen føles utrolig responsiv og kontant fra første tråkk. Selv stående tråkking på de grusveilignende stiene ble besvart med kontant fraspark og minimalt med uønsket husking. Også uten noe Propedal på i det hele tatt klatrer Stereo veldig bra, men med ørlite grann mer bevegelse der bak.
I korte akselerasjoner over runde kanter og ut av de doserte svingene gav sykkelen kjapp respons og føltes både stiv og relativt lett. Stiene oppover i Glentress er såpass raske at de doserte svingene kommer fint til sin rett for å unngå unødig bremsing også oppover.
Over de kantene som var og etter små kompresjoner over kuler, bød Stereo nesten på en aha-opplevelse. Mens flere fulldempede sykler kan gi følelsen av å henge litt igjen i hindringer og ta fra deg litt moment i akselerasjonen, gav Stereo følelsen av å dytte deg videre over kulen. Spesielt ble dette merkbart i litt tunge gir, der sykkelen virkelig gav følelsen av at jeg kunne holde ett gir tyngre enn jeg ville ha gjort på en annen sykkel. Wow!
Selv i bratte motbakker holder sykkelen seg balansert og behovet for å skru ned gaffelen eller sette seg langt frem på setet for ikke å havne bakpå er lite. Stereos demperoppheng synker forbilledlig lite sammen i motbakkene, selv med mye vekt over bakhjulet.
Etter ca 200 høydemeter med oppsiktsvekkende motiverende klatring var det klart for å utsette Cube Stereo for sine første utformeter. Fra Glentress’ øvre parkeringplass og ned igjen til kafeen, sjokoladekake, kola og kaffe, går det en frisk og utfordrende sti med doserte svinger, hopp, tabletops og diverse oppbygde tømmerdropp. Utforkjøringen byr også på en passelig dose steiner, vaskebrett, kompresjoner og seksjoner med sleipe røtter.
Utfor
Cube Stereo er ikke bare en superkompetent klatrer og kraftfull tråkker, den sluker også unna slag og støt villigere enn de fleste andre sykler. Jeg rakk å strekke med ned bak seterøret å skru av den lille Propedalen jeg hadde skrudd på på bakdemperen før jeg satt fart nedover. Bryteren på demperen er relativt lett å nå i fart, men Stereo fungerer også veldig bra uten bruk av Pro Pedal-bryteren. En strategisk plassert mini-skjerm beskytter demperen mot sølesprut fra bakhjulet.
Dual Control-opphenget er noe av det mykeste og smidigste på markedet når terrenget heller utfor. Dette er nesten utrolig med tanke på at opphenget også er blant de aller beste oppover.
Bakhjulet følger underlaget veldig godt og ramma føles presis og stiv. Med 12 mm aksling bak skulle dette også bare mangle. Gaffelen med 15mm hurtigkobling er også presis og stiv og gir selvtillit til å dra på litt ekstra. På det skotske føret bestående av konstruerte stier med gruslignende underlag fungerte de kraftige Fat Albert-dekkene bra. Det store volumet i 2,4-dekkene og de kraftige knastene førte til en solid følelse. I fart føles likevel gummien rask og lettrullende og hele sykkelen får et lettbeint preg.
På våte og glatte steiner og røtter er fortsatt ikke nye Fat Albert førstevalget, men våre testturer forløp uten de store negative overraskelsene.
Krankhøyde, vinkler og geometri for øvrig er hensiktsmessig på en allsidig sykkel som både kan sykles fort oppover og rått nedover. 68 graders styrevinkel fører til stabilitet uten at det blir vanskelig å håndtere oppover. Det føles passe aggressivt nedover og det var lett å fordele vekten riktig over sykkelen enten terrenget pekte oppover, bortover eller nedover.
I noen spesielt bratte og lange klatringer valgte vi å skru gaffelen ned til 120mm, men dette var sjelden nødvendig for å holde forhjulet på bakken og vekten over pedalene.
Nedover var det lett å få vekten bakpå når det var på sin plass. Som for eksempel over fartshopp og ned bratte kanter. Det var likevel enkelt å vekte fronten gjennom svinger og ned renner når dette var avgjørende. Også i lufta, over oppbygde hopp virket Stereo veldig balansert.
Det skal sies at testpiloten på 184 cm var marginalt for stor for sykkelen. Eller var det sykkelen som var marginalt for liten? Vi testet 18-tommeren som har et overrør på 585 mm og et styreframspring på 90 mm. Setepinnen fra Syntace byr på gode muligheter for å montere setet langt bak, men en pinne med ordentlig set-back ville fungert enda bedre for meg. Sannsynligvis ville 20-tommeren passet denne syklisten på 184 cm enda bedre, men det var uansett veldig lett å finne seg til rette på Stereo i størrelse 18.
Det er vanskelig å finne noe særlig å utsette på Cube Stereo. Det er en tilnærmet perfekt stisykkel som ser bra ut og som gir selvtillit til å gi gass i variert terreng. Utstyrspakka er veldig hensiktsmessig og prisen er bra. Det er til og med god plass til en flaskeholder på underrøret.
Spikking av fliser
Hvis vi skal sette fingeren på noe som helst så må det bli at XT-girhendlene ikke passer helt bra sammen med Formula-hendlene. Vi måtte skifte grep på styret for å nå girspakene. Spesielt står venstre tommelhendel i en sånn vinkel fra styret at den er vanskelig å nå med bremsen i rett posisjon. Det er rart at Shimano ikke har sørget for at XT-hendlene står i lik vinkel fra styret på høyre og venstre side. Dette er uansett ikke Cubes feil og neste år kommer Cube Stereo The One med Sram X9-hendler og bakgir. Utstyret for øvrig vil være likt, bortsett fra at setepinnen vil være Syntace’ P6-pinne i aluminium og Fox-gaffelen vil være den nye modellen med såkalt FIT-innmat, som i tillegg vil få 150 mm vandring i stedet for årets 140 mm. Styre og styreframspring vil på 2010 modellen også være oversize, 31,6 mm i motsetning til standardstørrelsen på årets modell.
Konklusjon
Cube Stereo er en usedvanlig bra stisykkel som fungerer til det aller meste av moderne terrengsykling. Den føles solid, rask, leken og letthåndterlig og både utstyret og detaljer for øvrig holder høy kvalitet. Cube Stereo er helt klart en av de aller beste stisyklene vi har prøvd den siste tiden og vil være den perfekte sykkel for deg som leter etter en robust sykkel du kan ta med på det aller meste. Cube Stereo fungerer til alt fra treningsturer på grusveien til uvøren sykling i bratte skrenter.
