- Låsebryterens mellomstilling er upresis
- Underdimensjonerte innerbein gir noe fleks bakover ved hard bremsing
- Dyrere enn de fleste konkurrenter
- Stivner i kulde
Tekniske nyheter
DT Swiss kjøpte i 2006engelske Pace Cycles sin gaffelproduksjon, og dermed rettighetene til patentene deres. Pace-gaflene rakk å bli kjent for lav vekt og utstrakt bruk av karbon, men dessverre også for så-som-så-holdbarhet på pakningene. De krevde hyppige overhalinger, særlig i dårlig vær.
Oppkjøpet ga håp om at kullfiber og lav vekt skulle kombineres med bedre innmat og økt holdbarhet. Imidlertid har DT tilført lite annet nytt enn sin egen logo - inntil nå. Det er særlig patentene Twin Shot og ABS (Auto Balancing Spring) som er nyhetene.
Twin Shot er en ny demperenhet utvikla i samarbeid med Florian Vogel og Nino Schurter, de to sveitsiske unggutta som har herja i verdenscup og mesterskap de siste åra på Scott-Swisspower MTB Racing Team. Twin Shot-enheten i sin helhet sitter høyt i høyre gaffelbein. På toppen av dette fins returjustering (rødt hjul), kompresjon (blått hjul) og låsebryteren. Disse kan enkelt justeres hver for seg, uten at det andre hjulet blir med når man skrur på et av dem. Alt dette lekkert utforma i metall - ingen billig plast her, nei. Låsebryteren har tre grunninnstillinger: Lengst til venstre er den fullt åpen, lengst til høyre låses gaffelen helt. I denne posisjonen er gaffelen helt stiv, ulikt gafler fra de to hovedaktørene Fox og RockShox. Mellomposisjonen representerer en klatremodus som begrenser returen og fronten senkes. Herfra kan låsebryteren vippes videre, slik at gaffelen låses helt i senka posisjon.
Fjæringa sitter i venstrebeinet , og ABS har her ingenting med bremsing å gjøre. Positiv luft gjør kort fortalt at gaffelen strekker seg ut. Uten noe som kan motvirke dette vil gaffelen gi en følelse av at du hele tida dytter mot dette lufttrykket. Resultatet kan da være en gaffel som er veldig lite følsom på små hindringer. Løsninga er enten en negativfjær i spiralform (à la Fox) eller ytterligere et luftkammer - et negativkammer (à la RockShox' Dual Air-system). Med ABS har DT et tokammersystem med negativ og positiv luft, som betjenes via én ventil på toppen av venstre gaffelbein. Her porsjoneres lufta automagisk - Auto Balancing Spring.
DT-gaffelen er dermed veldig lett å få satt opp riktig. DTs egne anbefalinger for lufttrykk stemmer bra, og både retur- og kompresjonsbryterne har presise klikk.
Testen
XRC100 er den nest letteste i DTs XRC-serie i et noe forvirrende sortiment med ikke spesielt oppfinnsomme navn: Med 20 cm styrerør og stjernemutter veier XRC100 lette 1220 g. Ukappa oppgis den til 1250 g, men vår testgaffel var faktisk lettere enn det. Oftest er det jo omvendt! Sammenligningsvis veier en RockShox SID XX ca 300 g mer, riktignok med fjernstyrt, hydraulisk låsing. Den aller letteste DT-gaffelen har også kronerør i karbon og veier under 1200 g. Den lave vekta oppnås med bl.a. kombinasjonen av utstrakt bruk av karbon og tynne innerbein: Alle XRC-gaflene har spinkle og litt gammeldagse 28,6 mm innerbein, mens de tyngre og mer robuste XRM-gaflene har 32 mm, slik som XC-gaflene fra Fox og RockShox.
Vår testgaffel kom uten styremontert låsebryter. DT-gaflene kan også leveres med dette, eller den kan ettermonteres.
Det første man legger merke til ved gaffelen når den er montert og riktig innstilt, er den lave vekta. Sykkelen føles kvikk og lettbeint. Det andre er at gaffelen har en imponerende følsomhet og behagelig gange allerede fra første meter, uten å behøve timer med innkjøring for smøring av pakninger.
Gaffelen er superfølsom på småting, og myk som flytende Melange i begynnelsen av vandringa. Raske småkompresjoner à la grusveidumper og lignende svelges unna med lette svupp uten en kantete følelse. Dempinga er kontrollert og fin, og den håndterer kraftige kraftige sammenstøt også på en forutsigbar måte. En viss progressivitet anes, men det trengs også på en kortvandra XC-gaffel med luft. Vi har fått ut all vandring uten ubehagelig klunking.
Til tross for følsomhet på småting, holder gaffelen seg godt oppe i vandringa i klatringer. Det er bra. Det gjør låsing mindre nødvendig, men i asfaltklatringer har den blitt flittig brukt, siden den virker så bra. DT låser nemlig helt, til forskjell fra RockShox- og Fox-gafler. Den smarte mellomposisjonen på låsebryteren - senking av vandringa og begrensning av returen - blei kun yttesrt sjelden brukt av oss, og kun i de aller bratteste bakkene. Men det gir et ekstra puff når man kan få vekta enda et hakk lenger fram, kanskje til og med låse den i lav posisjon og trampe alt man orker.
I teknisk terreng henger DT XRC100 bra med i svingene, og dens vridningsstivhet holder mål. Ved hard bremsing på jevnt underlag er imidlertid en viss fleks bakover merkbar (forfatteren av denne testen veier snaut 70 kg). DT oppgir også maksvekt på brukerne av disse (95 kg), og det kan vi forstå: Tyngre syklister bør styre unna de letteste gaflene på markedet. Vi mener at de som veier mer enn 80 kg bør vurdere XRM100 isteden. Den har 32 mm innerbein. Ellers formoder vi at den dyreste versjonen i XRC-serien er noe stivere enn vår testgaffel pga. kronerør av karbon.
Testgaffelen var i bruk i årets Birken. Gaffelen var like myk i vandringa etterpå. Det samme kunne vi ikke si om en SID XX som var i bruk under UltraBirken dagen i forveien, enda vi antar at GrusBirken lørdag ga større enkeltbelastning på pakningene.
Vi var egentlig klare for å gi DT XRC100 toppkarakter for lette XC-syklister. Men på seinhøsten tok vi den ut på noen barfrostturer i temperaturer rett under null. Da var den ikke til å kjenne igjen. Til nød klarte vi å få ut to-tre centimeter vandring, og ellers kjentes den ut som en gammeldags elastomergaffel i kulda. En gaffel til ti tusen bør fikse kulde bedre.
Årsaken til dette fins i en liten skumgummiring øverst i det ene gaffelbeinet. Denne ringen skal til enhver tid være full av olje. Hvis derimot vann har trengt inn i gaffelen - noe som i seg selv ikke egentlig er noe stort problem - kan det gi et slikt problem. Vannet vil fortrenge oljen, og vi veit alle hva som skjer med vann i kulda. Et enkelt triks for å unngå dette, er derfor å snu sykkelen på hodet når den skal spyles. En måte å bøte på problemet på hvis gaffelen først har stivna, er å ta ut ringen og tørke den grundig, for så å dynke den fullstendig i olje av riktig viskositet. Da skal ikke kulde være noe problem, ifølge DT-distributør Deler A/S.
Konklusjon
DT XRC100 er egentlig en super XC-gaffel. Dyr, riktignok, men veldig behagelig i bruk, følsom, pålitelig og moteriktig i karbon, hvitt og rødt. Men er du tyngre enn 75-80 kg og kjører mye sti, kan med fordel en gaffel med kraftigere innerbein vurderes (f.eks. en DT XRM). Et betydelig skår i gleden var at vår testgaffel stivna i kulda pga. den lille skumgummiringen. DT bør etter vårt syn rette på dette ved å være nøyere med å sette den inn med olje under montering på fabrikken, men dette er kanskje et ikke-tema for dem som slutter sesongen når kvikksølvet bikker ned på blått?
