La technique
Gary har i noen år nå laget tjueniere, og vår Paragon 2005 var ”midt på treet”-hardtailen blant fjorårets tilbud fra den kanten. Et raskt blikk på Paragon avslører ei lekker, kompakt ramme i en fantastisk dyp og fin rødfarge. Når man går sykkelen nærmere i sømmene, finner vi et knippe Bontrager-komponenter (hjul, stem, sete, styre, krank, dekk) og en lett og fin Rock Shox Reba Race. Altså funksjonelt, lett og ganske lekkert. Nå skal vi ikke nøye oss med en kort kommentar om fargen på ramma, nei her trengs det litt mer informasjon. Som de fleste tjuenier-produsenter har Fisher forsøkt å få så korte kjedestag som mulig. Det har de løst fint ved å droppe kjedestagbroen, og heller gå for et par forsterkninger mot krankhuset.
Når vi først befinner oss der bak, så er det verdt å nevne endestykkene. De tror jeg nok er noe av det lekreste vi har sett på produksjonssykler i år. Beveger man seg i området foran seterøret, finner man et rørsett som er ganske massivt manipulert, med ekstern stuking på topprøret mot styrerøret og på bunnrøret mot krankhuset. Og som om ikke det var nok, har de lagt på en ganske massiv forsterkning mellom nedre del av styrerøret og bunnrøret. Alt i alt ei ramme som bør tåle mange timer med juling i månedene og årene som kommer.
Følelse
Okei, nok runkepelleri. Dåwn tu biznizz. Hvordan føles dette? For det er jo Paragon'en er fin den. Skikkelig fin. Omtrent så fin som en masseprodusert stivramme kan bli i 2005. Men så over til det viktige: Hvordan funker 29er-konseptet? Jo, nå skal du høre: Full fart! - Det var den første reaksjonen. For Paragonen trilla frøktelig godt. Den trilla og trilla og trilla. Inn i skauen, over røtter, småstein, skogsmus og annet rusk. Svingene satt som et skudd, og den skar mellom løvskogen på Kinnekulle som en varm kniv i smør. Stabil var den også. Både i raske motbakker og tekniske utforkjøringer holdt veltepetteren seg bemerkelsesverdig på skinner. Paragonen føltes solid i tråkket, og sittestillingen på vår medium-utgave passet flere av oss i redaksjonen på en prikk. Kvikk og fin i styringen og inspirerende å kjøre raskt på slyngende stier i løvskogen. Passiv-agressiv er kanskje diagnosetermen som passer best på denne dyprøde skjønnheten.
Et kritisk blikk
Så langt er alt perfekt. Fisher Paragon er en vakker sykkel. Den er flott utstyrt. Den har nærmest perfekt geometri og sittestilling for en kropp på 175-180 cm. Og... den ser skikkelig bra ut, nevnte vi det?
Men verden er som kjent ikke perfekt. Så fort det ble mykt, bratt, teknisk og generelt veldig masete, ble 29er'n en håndfull for mye. De større hjulene gir rytteren mer vekt å sette i bevegelse, og det merkes først og fremst under masete eller seige forhold og rask akselerasjon. Nå har vi selvsagt ingen vitenskapelige målinger på dette, men at det kreves mer krefter for å få fart på denne 29er'n enn artikkelforfatterens Fat Yo'Eddy er det ingen tvil om. Når man først er oppe i fart er det fryd og gammen, men for å komme dit kreves det mer skyv.
De store hjulene gir ikke bare en høyere sykkel, men de gir også lengre hjulbase. Dette er noe alle 29er-produsenter kjemper med, men det er ikke til å unngå at en 29er blir lengre enn en standard stivramme for 26" hjul. Og hva så, tenker du kanskje? Det gjør den vel bare litt mer stabil, er det så gæernt? Ja. Det er det. Stabil blir den og det er jo kjempefint så lenge du sykler på glattbarberte stier.
Nå er terrengsykkel.no som kjent et nettmagasin for - og av - stisyklister, og da butter det litt med vognhjul. For mens turen til og fra skogen på asfalt og grusvei er en drøm, så forandres det raskt til en skikkelig jobb å holde 29er'n i fart når det blir teknisk på sti. Manøvre som en 26er klarer fin-fint, blir masete og tungt. Det blir rett og slett litt mye sykkel å trekke med seg rundt kampesteiner, over røtter, ned i gjørmehull, og over bekkefar. Stabiliteten og farta som gjør 29er-konseptet til en sikker vinner på skogsveier, åpne fjellstier, grusveier og alt annet som ikke er sti, gjør det tungt, tråkt og klønete på nettopp sti.
Ja, hva synes vi egentlig?
Gary Fisher Paragon er en flott sykkel, og gaffel, bremser, hjul og gir fungerte upåklagelig i testperioden. 29er-konseptet er spennende, og veldig fint hvis du foretrekker stier og skogsveier uten de helt store tekniske utfordringene. Det triller vanvittig godt, og gir en fantastisk kjørekomfort. Det gjør en 29er også til et selvsagt valg som rittsykkel til langrittene rundt om i det ganske land. Men er det derimot stier du er ute etter - tekniske, bratte og jobbete stier i skog og fjell - ja, da er faktisk de tradisjonelle 26 tommers hjulene fortsatt konger på haugen.
