Gary Fisher fra Mill Valley i California er noe av det nærmeste man kommer terrengsyklingens grunnlegger. Han krediteres i hvert fall ofte for innovative ideer, og med Treks tunge kommersielle maskineri i ryggen, er det flere av nyvinningene som har sett dagens lys og tålt tidens tann.
Det kan synes relativt åpenbart at det er under Gary Fisher-merkenavnet at Trek-syndikatets tjuenitommere skal markedsføres, for mens Wisconsin-merkets eget sortiment i år er helt fritt for sykler med store hjul, er 29er-utvalget under Gary Fisher-logoen blant markedslederne! Vi langtidstestet ritthardtailen Superfly i 2008, og likte den i bunn og grunn veldig godt, selv om enkelte ryttere syntes den var tungsvingt rundt de krappeste serpentinene på kypriotiske fjellstier under testingen av 2009s ritthardtailer (gruppetesten sto på trykk i Terrengsykkel nr. 18.
Et døgn med testing
Årets ”24hrs of Moab" var amerikansk mesterskap i 24-timerssykling med sin fryktede 25 km lange og teknisk meget krevende løype. Mye store, skarpe steiner, sand og krevende, bratte utforkjøringer med hopp og stor fart. En real styrkeprøve for rytteren som omtalt i en annen, tidligere artikkel, og en vel så stor utfordring for utstyret. Altså en helt idéell testarena.
Pakka
På papiret skulle Fishers 2010 XC-flaggskip Superfly 100 være godt egnet for oppgaven. Tjuenitommers hjul og 100 millimeter dempervandring både foran og bak, forbundet med velprøvd OCLV-karbonfiber og Treks/Fishers ABP-bakdemperoppheng som vi har testet og rost flere ganger tidligere. Utstyret for øvrig var lovende, lett og lekkert; rødt gjennomgangstema på Avid Elixir CR-bremser, komplett SRAM XO-pakke og Truvativ Noir karbonfiberkrank matchet ramma. Hjulene var av Bontragers Race X-lite kvalitet med hvite eiker sydd fast til Bontragers egne nav. Bontrager har i år gått bort fra DT-produserte nav på egne hjulsett.
Hjertet av Superfly 100 ligger i ramma. Den er ny av året. Rørene er ekstremt grovkalibrede, med et helt gigantisk styrerørsparti der det øverste styrelageret holder vanlig 1,125” dimensjon, mens det nedre lageret er litt større på 1,5”, en industritrend hvor hensikten er å avstive ramme-gaffel-interaksjonen.
Krankpartiet er også massivt og har integrerte BB95-lager. Resultatet er en lett og knallstiv ramme hvor all bevegelse virker å foregå kontrollert i dempersystemene. Imidlertid tar rause rør og muskuløse sammenføyinger opp mye plass, og med en vanlig flaskeholder er det litt trangt med en stor 7,5 dl-flaske. Løsningen er en spesialholder der flaska settes inn og ut fra siden, og vår sykkel kom med Bontragers karbonmodell med åpning mot høyre. Gaffelen er en Fox F100 FIT RLC 29 med låsing på toppen av høyre gaffelbein, og med spesialdesignet krone kun for Gary Fisher ("E2"). Spesialkrona har litt lengre offset som ifølge Fisher skal gi følelse og styreegenskaper som en 26-tommer. Terskelen for låsingen kan også justeres via en vrider på toppen av høyre bein.
Oppsiktsvekkende
Allerede før start var joviale og utadvendte amerikanske 24-timerssyklister nysgjerrige på Superfly 100. ”So, I see you brought the monstertruck!”, i referanse til hjulstørrelsen; 29-tommer er kontroversielle også i USA. Ellers var ”Good looking bike!” og ”What bike is that?” blant gjengangerne både før og underveis. De fleste konkurrentene stilte med lette, 26-tommers, fulldempede rittsykler av amerikansk opphav med kun enkelte europeiske merker representert på sponsede lag. Noen av de letteste rytterne kjørte hardtail. Enkelte selvpinere stilte såger på helstiv singlespeed, en av dem hvilte seg vel også innimellom rundene på spikermatter og slukte flammer istedenfor Gatorade.
Riktig innstilling
Sittestillingen må tunes litt for å bli skikkelig sportslig på Superfly 100. Hjulbasen er kort til 29-tommere å være, og begge testrytterne på 178 cm ønsket litt lenger styrefremspring enn 100 mm som er standard på medium-ramma, som angis å tilsvare 17,5”. 19” er neste størrelse opp. Likevel fikk vi følelsen av at sykkelen var meget godt balansert. 10 cm demping foran og bak føles helt riktig i skikkelig teknisk cross-country, og Fox-demperne svelget lett dropp, kampestein og sand. Oppover teknisk klatring er demperopplevelsen sportslig og fremkommeligheten imponerende, de digre hjulene sluker unna selv store hindringer. Men det er i høy fart superflua virkelig kommer til sin rett. Konkurrenter som holdt oppover, ble raskt innhentet hver gang farten økte på tekniske flater, og i enda større grad når det ble hårete utfor. Dempingen føles bunnløs og duver over høye steiner, doserte vaskebrett og over bratte skrenter. Store hjul gjør det superstabilt – og jo fortere det går, desto tryggere føles flua! Det er ekstremt fristende å bare mate på med kjedet på storskiva, og hvorfor ikke? (Fordi det er 24-timersritt og du kommer til å svi for det om noen timer, din naive førstereisgutt (journ.anm.). Maken til appetitt, fart og moro! 29 tommers hjul og 10 cm demping foran og bak fungerer ypperlig. Undertegnede har fra før skrekkelig punkteringsstatistikk, men noterte seg for null hull gjennom 24-timersrittet.
Mens fordemperen kan låses, har bakdemperen en ProPedal-funksjon som kan benyttes når terrenget er mindre slagete, og dette fungerer godt så lenge en tråkker hardt og jevnt. Spaken sitter litt utilgjengelig til, og etter en del timer i konkurransefart opplevdes dette som plundrete. Stående på fine grusveier er det naturligvis ingenting som slår en lett hardtail, og ProPedal-funksjonen klarer heller ikke helt å eliminere husking.
Raskest?
Spørsmålet om hvilken sykkel som til enhver tid er raskest, er kanskje umulig å besvare. Det avhenger av både løypens og rytterens beskaffenhet. Vi har tidligere duellert hardtail mot fulldemper under relativt kontrollerte forhold, og fulldemperen så ut til å være raskest til det meste (se sammenligningstesten i Terrengsykkel nr. 20). Mange utenlandske toppryttere benytter fulldemper til de fleste xc-ritt, mens hjemme er mange lojale til sin karbonhardtail. 29” er foreløpig kontroversiell i rittsammenheng, og på grus utgjør det neppe noen stor forskjell med større hjul. I teknisk terreng, derimot, har tjuenitommershjul en innlysende teoretisk fordel som også oppleves i praksis, men som foreløpig ikke er entydig kvantifisert med stoppeklokka.
Konklusjon så langt
Jeg tror Superfly 100 er en råsterk kandidat til tittelen raskeste sykkel i en teknisk og rask konkurranseløype. Til dette er sykkelen i prinsippet fullkommen. Bakdemperen kunne hatt en mer tilgjengelig ProPedal-spak, og flaska skulle vi gjerne fått tak i med venstre hånd. Men Superflyens effektivitet i stor fart over teknisk terreng er helt fantastisk!
Superfly 100 er med i Terrengsykkels gruppetest av rittfulldempere som vil bli publisert i Terrengsykkel nummer 24 i april 2010.
