Minuser
Ikke mulig å senke setepinnen nok
Veldig tung til å være stisykkel
litt vel høy i fronten, kort stem
oioioi, så tungt det er å sykle oppover
GTs nye stimonster
GT utviklet Ruckus-syklene for å kunne tilby sykler som skal kunne håndtere det råeste og mest ugjestmilde terrenget tenkelig å forsere på to hjul uten motor. Samtidig skulle sykkelen kunne ta deg med på lengre stiturer. GT Ruckus i-drive var født. GT lanserte Ruckus-serien i 2003 etter det man må kunne kalle et par turbulente år. Men alt ser nå ut til å gå riktig vei og GT utvider Ruckus-serien for 2004. Ruckus i-drive Flowta er ett av skuddene på stammen.
Og hvordan står det til med utstyret?
Flowtaen er på alle måter en meget kapabelt utstyrt sykkel: Meget overdimensjonert ramme i 6061 aluminium med i-drive oppheng og Fox Float R ProPedal bakdemper. Videre finner vi en komplett shimano Saint gir- og bremsegruppe, Marzocchi Z150 SL gaffel, WTB laser disc felger og Ritchey oversized styre med matchende stem.
Vi har lenge vært spente på Shimanos nye Saint-gruppe, og dette var vår første mulighet til prøve ut greiene i den virkelige verden. Som de fleste av dere sikkert allerede vet har Shimano med Saintgruppen valgt å innføre enda noen nye "standarder" for feste av bremseskiver, bakgir og nav. Skiven festes til navene på samme måte som på 2003 XTR, men festediameteren er større. Videre er ikke bakgiret festet i dropouten slik den vanligvis er, men i den gjennomgående 10mm navakslingen. Shimano mener dette vil øke levetiden på både bakgir og ramme.
Men hva syntes vi så om funksjonen?Bakgiret kommer selvfølgelig kun i rapidriseutgave. Hvor glade vi er i det kan du lese mer om i vår 2003 XTR-test.Vi kan heller ikke helt se poenget i nok en standard for feste av bremseskivene. Feste til bakgiret er sikkert både ramme- og bakgirbesparende, men det er også svært tungvindt å måtte skru av bakgiret når man skal skifte en slange. Skivebremsene derimot fungerer meget bra.
Gaffelen var også et nytt bekjentskap. Marzocchi har satset stort på igjen å være den ledende aktøren når det gjelder freeridegafler med enkeltkrone. Z150 SL gaffelen er Marzocchis lettvekter med 6" vandring. Forskjellene mellom Z150 SL og Z150 er ikke bare at Z150 SLen har luftfjær, men både styrerør og gaffelinnerben er aluminium. Dette betyr nesten en kilo spart sammenlignet med den vanlige Z150 som bruker stål i både innerben og styrerør.
Når sant skal sies har Marzocchi slitt litt med å få luftgaflene til å fungere like godt som en del andre luftgafler på markedet, og Z150 SL er ikke noe unntak. Det største problemet var at gaffelen spiket relativt kraftig, til tross for alle forsøk på endring av lufttrykk i både det negative og positive luftkammeret. Returjusteringen er dessuten kun en 5 trinns regulering (ecc) der det siste trinnet låser returen så gaffelen blir stående i laveste posisjon. Problemet med returjusteringen var at den returdempingen vi helst hadde ønsket oss lå midt mellom to trinn.
Hva så med selve sykkelen?
Ruckus i-drive Flowta er jo uten tvil en pen og særdeles gjennomført sykkel, men vårt problem er at vi ikke helt greier å plassere den i noen eksisterende kategori. Vi har hovedsaklig testet sykkelen som en stisykkel, noe den også fungerer til. Problemet er at den er såpass tung og fronten såpass høy at den krever sin mann når det gjelder kroppsstyrke og kondisjon. Men skal man utnytte denne sykkelens potensiale må man jo komme seg til nedoverbakkene, og da må man jo som kjent sykle oppover først. Er man vant til å sykle på en lett stisykkel, har man en og annen slitsom tur i vente. Selv om i-drive-systemet og Fox ProPedal bakdemperen hjalp til med å sende kreftene dit man vil ha dem, jobbet ikke sykkelen akkurat med deg når det ble bratt og teknisk oppover.
Trøsten er at det alltid er en topp. Og fra toppen går det kun nedover. Ruckusen er så morsom og velbalansert nedover at man allerede etter 30 meter har glemt det helvete det var å få sykkelen opp alle bakkene til toppen. Både gaffelen og bakdemperen sluker alt i sin vei og du kan velge spor du ikke ville drømme om med en lettvekts stiracer. Med 6" i fronten er styrevinkelen "spot on" for nedoversykling og sykkelen går nøyaktig dit du peker den. På smal singeltrack går den som på skinner. Det er faktisk helt sant! Noe særlig morsommere nedover blir det antakeligvis ikke, og akkurat det må kunne sies å være en god attest
Konklusjon
Så hva blir dommen? Vi sitter vel hovedsaklig igjen med et spørsmål: Når og hvor skal en slik sykkel brukes? Noe må i alle fall gjøres hvis den i praksis skal være så alsidig som GT sier den er. For det første er den alt for høy i fronten og styrefremspringet er for kort til å få nok vekt over fronten i bratte klatringer. Samtidig tror vi heller ikke det hadde utgjort store forskjellen når det går nedover om man hadde en liten tomme mindre vandring i fronten, f.eks ved hjelp av en Z1 Freeride eller en Fox vanilla. Ruckusen er en sykkel som absolutt har noe for seg, men skal den hovedsaklig brukes som en grov stisykkel ville vi nok gjort noen mindre endringer.
