Det er ikke så mye negativt å si om disse bremsene. De funker, ogde er vanvittig kraftige. Om noe, så er de nesten litt for kraftige,for de lugger tak så fort klossene treffer skiven. Mulig at fjæren ihendelen skulle vært litt svakere, for da hadde det vært lettere åfølt akkurat når klossene la an mot skiven. Dette oppfattes kun nårman sykler på asfalt, og skal bremse forsiktig. I skogen merker mandet ikke i det hele tatt.
Klossene er et annet kapittel. Jeg brukte først de orginaleGalfer-klossene som ble levert med, og de hylte som hundefløytisteneslandsmøte. En skikkelig høyfrekvent hvinelyd, så gjennomtrengende atdet ikke levnet noen tvil om at det var Ole som kom. Jeg byttetetterhvert til gullfargede klosser, og de hylte også akkurat likemye. Nå har jeg fått helt nye "hylefrie" klosser, som jeg ikke hartestet ennå.
Så hva var grunnen til at jeg byttet fra orginalklossene tilgullklosser? Vel, jålete som jeg er, bestilte jeg customskiver medtekst. Flotte saker, men jeg oppdaget snart at teksten gjorde atbremseflaten ikke var like stor hele veien, med det resultat atbremsene ikke tok jevnt. Hope forsikret meg på forhånd at dette ikkevar noe problem, men så var det allikevel det. I Riva del Garda iItalia, etter råd fra Hope's omreisende mekaniker, Nick, byttet jegtil de hardere gullklossene. De ville ikke synke så dypt inn iteksten, mente han. Som sagt, så gjort, men ikke med mye bedreresultat. Jeg måtte bite i det, og kjøpe et sett vanlige skiver medlyn hele veien rundt. Nå funker de supert.
Jeg var en av de lykkelige som var med på årets tur til Chamonix. Der opplevde allevi som hadde skivebremser forskjellige problemer. Da jeg bruktegullklosser, som pga. mye metall i belegget leder varme bra, koktebakbremsen på slutten av lange utforkjøringer. Jeg merket det førstnår jeg slapp hendelen, og trykket den inn igjen. Gassboblene trykketvæske ut i reservoaret, og boblen måtte så komprimeres før jeg fikkbremseefekt. Resultatet ble at hendelen plutselig tok mye lengerinne. Etter to minutter var alt ok igjen. Vi snakker her om så storvarmeutvikling at jeg brant leggen da jeg la den mot setestaget påskivesiden. Ikke noe problem for hjemlige forhold, med andre ord. Jegbyttet til orginalklossene, som har mindre metall og dermed ledervarme dårligere, og da hadde jeg ikke problemer med koking. Men jegfikk problemer med bremse-fade isteden. Det utartet seg slik atbremsekraften ble dårligere og dårligere, helt til jeg stoppet og lotbremsene kjøles av. Det er ikke umulig jeg bruker stor skive bak nestegang jeg drar til et bratt sted i Europa.
Nå skal det sies at alle de andre vi møtte der nede også haddeproblemer med bremsene sine. Øyvind i terrengsykkel.no hadde problemermed at trykkpunktet på Hope O2 bakbremsen forandret seg hele tiden,samt at skivene ble skeive når de var varme. En som hadde Hayes brantopp klossene på null-komma-niks, fikk skeive skiver, samt at clipsetsom holder klossene smeltet. En annen med Shimano forbannet bremsenesine for manglende effekt. Kun han som hadde vanlige felger ogv-bremser slapp unna problemer. Men her var det altså så bratt at vihang helt nede på bakdekket i timesvis. Jeg har aldri vært i nærhetenav disse problemene i Norge.
[Les litt mer om bremseri Chamonix hvis du vil]
Så hva er sluttkonklusjonen? Hope Enduro er bremsen for deg som viha saker som er kraftig bygget, har super bremseefekt, har brukbarmodulasjon, trenger minimalt med vedlikehold, og har et utseende somgjør at man er glad for å eie dem. Og som ikke ser noe i veien for åbetale litt ekstra for dette.
