På papiret er 6.6’n svært lik Santa Cruz Nomad. Ikke bare er dempesystemet og lengden på vandringsveien den samme. Geometrien er også svært lik. Hovedforskjellene ligger i Intensens mer utstrakte sittestilling og lavere front, samt Nomadens 0,5” lengre setestag. Sittestillingen på Intense 6.6 er relativt utstrakt til å være en sykkel med 170mm vandring på bakhjulet. Nesten xc-racingaktig. Dette skyldes i stor grad Intensens 1,5” kompatible styrerør som gjør det mulig å bruke et styrelager som ikke bygger i høyden, og senker fronten med omtrent 3 cm. Dette er nok også hovedgrunnen til at 6.6’n var den beste klatreren når det ble bratt og teknisk. Bakhjulet gled over røtter og steiner på en like mystisk god måte som Nomaden. Vi hadde ikke noe problem med at forhjulet vandret og den gjorde det enkelt å forskyve vekten riktig når vi syklet oppover. Til tross for en utstrakt sittestilling var Intensen leken og svært morsom når det gikk nedover. Faktisk var følelsen på Intensen svært lik den vi fikk på Enduroen; Leken, rask og fantastisk morsom. Til tross for nærmere 3 kilos vektforskjell, føltes 6,6’n fullt på høyde med Enduroen når det gjaldt morofaktor.
Intensen er en allrounder uten sidestykke. Her er det nær full pott både i oppover- og nedoverbakke. 6.6’en er en sykkel du med hell kan bruke i tekniske maratonritt, noe som sier ganske mye om sykkelens allsidighet. At 6.6’n samtidig kan fungere som den perfekte lekekamerat i teknisk og bratt terreng og lettere freerideløyper er imponerende. Intensen er vårt førstevalg.
Denne artikkelen er en del av Stisykkel-testen 2006, og sto på trykk i TERRENGSYKKEL #3.
