Oppsummering og konklusjon av årets langtidstester kan leses i Terrengsykkel nr. 28.
Jaeger-Liteseat kan leveres med skinner på 7 eller 8mm i tverrmål, samt med skall med ulike stivheter - alt avhengig av brukerens kroppsvekt og kjørestil. Også farger og andre utseendemessige detaljer kan bestemmes av kunden mot mindre tillegg i prisen. Vårt eksemplar har farger som matcher SRAMs XX-gruppe (se bildene). Eksempler på ulike seter kan ses på jaeger-liteseat.no.
Testen
Maraton-modellen vi har brukt siden april har 7mm skinner og veier 68,5 gram. Ja, du leste riktig: 68,5 gram - og for å tekkes de ivrigste gramjegerne oppgir vi vekta med en desimal, til og med. For å sette dette i perspektiv, har vi veid et par andre seter. Selle Italia SLR XC er en av våre favoritter, og må karakteriseres som ganske lett. Det er oppgitt til 175g, men er veid av oss til 189g. En av markedets virkelige lettvektere, Selle Italia SLR Kit Carbonio Flow, er veid av oss til 133g (altså ca dobbelt så mye!), mens Komm-Vor, den siste modellen fra de vektfanatikerne hos tyske Tune, vipper rundt hektoen.
På Abildsø i Oslo lages altså noen av de letteste setene i verden. Intet mindre.
Setet er så lett at det faktisk merkes, særlig ved stående spurter der setet utgjør enden i en pendel. Jo tyngre sete, jo mer krefter må man bruke for å stoppe bevegelsen og sende den til motsatt side ved neste tråkk.
Jaeger-Liteseat lages utelukkende av karbon. Det gir en glatt overflate. Dette gjør at forflyttinger av kroppsvekta fram- og bakover på setet til en leik. Dette innebærer ikke at man sklir ukontrollert rundt oppå det. Det bidrar bl.a. voggefasongen til. Glatt overflate brukes også som salgsargument hos andre, da dette gir liten friksjon når pedalen står i kl. 6-posisjon - jfr. lateks-utseendet på SLR XC. I teorien skal dette gi økt og ubesværa wattproduksjon. Normalt foretrekker Terrengsykkel-redaksjonen seter med flatere lengdeprofil, men den tydelige voggefasongen falt likevel i smak.
Setekanten er nokså skarp, så har du store lår, kan du oppleve at kantene på nesa på 139mm-modellen kan gnage på sykkelshortsen på låras innside. På Maraton er dette ikke et problem, og vi antar at den nye sti-orienterte modellen er enda bedre for dem med store lår. De skarpe kantene er resultat av produksjonsmåten, og kan gjøre det ukomfortabelt å løfte sykkelen i setet i løpepartier. I rittsammenheng kommer det gjerne et blåmerke eller to på innsida av låra, og det vil nok skje oftere med Jaeger-Liteseat enn med de fleste andre.
I bakkant er Jaeger-Liteseat Maraton pent avrunda, og det er derfor ingen betenkeligheter ved å slippe seg bak setet i de bratteste utforkjøringene.
Holdbarhet?Vi har brukt Jaeger-Liteseat mye, til både ritt og trening, inkludert hardkjør på sti. Ved målgang i Terrengsykkelrittet i våres oppdaga vi en sprekk i lakk og karbonfiber. Det kom raskt et nytt sete på reklamasjon. Bruksrelaterte slagskader o.l. blir annerledes, men husk at sidekantene er tynne og utsatt for skader ved tryn. Det sier seg selv at Jaeger-Liteseat ikke har storvokste og uvørne stisyklister som sin primære målgruppe. Jaeger-Liteseat Maraton anbefales til syklister opptil 75-80kg. Veier du mer, anbefaler Jæger å gå for 8mm skinner. Betryggende er det at Jaeger-Liteseat ikke kan knekke tvers av pga. bruk av kevlarduk i skallet - i motsetning til Tune Komm-Vor, som redaksjonen har opplevd å knekke.
Et Jaeger-Liteseat må monteres på skikkelig vis på en ordentlig setepinne. Gramjegere bruker gjerne lettvektspinner fra Extralite, KCNC eller New Ultimate. Ved bruk av slike pinner bør Jægers egenproduserte spesialvogge, som gir bedre støtte til seteskinnene, brukes. Den er selvsagt av karbon.
Hva så med komforten?Ved siden av vekta, er komforten Jaeger-Liteseats store, og kanskje overraskende, fordel. Det var også komfort som var Jægers prioriterte egenskap i utgangspunktet. Komforten er nemlig... eh, slående! Alle ivrige syklister kjenner igjen følelsen av ømme sitteknuter etter et langt ritt eller en langtur i terrenget, særlig hvis man legger ut på tur dagen etter. Den første halvtimen er alltid litt sånn derre.
Det ca 11,5 mil lange Ultrabirken er kanskje den tøffeste enkeltutfordringa blant norske ritt, ved siden av Offroad Finnmark. Typisk et ritt hvor sitteknutene får kjørt seg. Undertegnede kjørte Ultrabirken og "GrusBirken" dagen etter - begge på Jaeger-Liteseat. På lørdagen ofra jeg verken sitteknutene eller setet en tanke, det fantes ikke ømhet i setepartiet i det hele tatt. Dette skulle være illustrerende nok på hvor fantastisk komfortabelt dette 68g lette setet har vist seg å være. Komforten overgår begge de ovennevnte SLR-modellene med god margin. Dette til tross for at SLR-modellene har en tynn putepolstring, men har likevel mindre liv og mer "plankefølelse" enn Jaeger-Liteseat.
Plusser:
+ Ekstremt lett
+ Kan tilpasses individuelt etter ønske, også utseende/farger
+ Veldig komfortabelt
Minuser:
- Svært dyrt
- Må monteres med omhu, og det settes visse krav til setepinnen (se Jægers nettside for tips)- Overflaten mattes etter bruk (men kan friskes opp av produsenten)- Nesa er en tanke brei og litt for flat i tverrprofil
Konklusjon
Vi er forbløffa over at så høy komfort kan kombineres med så ekstremt lav vekt. Her er kullfibrenes gode egenskaper bortimot maksimalisert. Vi kan foreslå en litt smalere og tydeligere profilert nese som forbedringer. Hos oss er Jaeger-Liteseat nå førstevalg blant seter til rittbruk. Hvis du prøver et, må du ta høyde for at du vil rynke på nesa når du hopper tilbake til ditt gamle sete du trodde var perfekt for deg.
---
P.S.: Otto Jæger anser seg fortsatt som fersking i salmakerbransjen, og har siden sist deltatt på ytterligere karbonkurs utenlands. På spørsmål om hva vi kan forvente fra den kanten i fortsettelsen, får vi et hemmelighetsfullt "vent og se"-svar, men Jæger ser faktisk for seg at karbonrammereparasjoner ogproduksjon av karbondeler kan bli til et levebrød på sikt.
