Test av Rocky Mountain Slayer Carbon 70

For kort tid tilbake lanserte Rocky Mountain sin nyeste versjon av Slayer, og også det kanadiske merket har strukket seg langt. «Aggressive big mountain» er begrepet Rocky Mountain selv bruker om sykkelen som kommer i to utgaver; en med 29-tommer hjul og 170 mm vandring foran og bak, og en med 27,5-tommer hjul med 180 mm vandring foran og bak. Geometrimessig er denne også helt i ytterpunktet av hva vi i Terrengsykkel har testet de siste årene.

Om vi tar for oss 29eren i størrelse large, satt i slak modus, har vi følgende nøkkeltall:

• Reach/rammelengde: 469 mm

• Stack/rammehøyde: 635 mm

• Styrevinkel: 63,8 grader (!)

• Seterørsvinkel: 75,8 grader

• Overrørslengde: 628

• Kjedestagslengde: 443

Ride4 og Ride9 er Rocky Mountains system for å justere geometrien, og du finner en Ride4-variant på denne sykkelen. Ved å snu på en liten brikke i festet til bakdemperen i demperopphenget, kan du justere geometrien i fire små steg. Kort eller lang akselavstand, bratte eller slakere vinkler, høy eller lav krank, med Ride4-justeringen kan du tilpasse geometrien din kjørestil og ditt terreng. Rocky Mountain bruker fortsatt et klassisk horst-link-oppheng, med leddet kjedestag. 

Vår testmodell Slayer Carbon 70 har en imponerende utstyrspakke. Selv om luftbakdempere har blitt gjengs på de aller fleste sykler for tiden, delvis også på utforsykler, finner vi likevel demper med stålfjær på enkelte av de groveste syklene. Slayer er en slik, og alle modellene fra billigste til dyreste kommer med fjærdemper. Stålfjærdempere veier en god del mer, men har sine klare fordeler. Lyrik Ultimate RC2-gaffelen har alle de justeringsmulighetene vi ønsker oss. Feite felger og dekk er på plass – Maxxis-dekk i DoubleDown-utgave er dekk er myntet på utforsykling og er ekstra motstandsdyktig mot rifter og punkteringer. Shimanos nye XT-gruppe er i ferd med å nå markedet, og her får du 1x12 oppsett, og de nye bremsene med fire stempler.

Vi har testet Slayer på noen av etappene som har blitt brukt under Oppdal Enduro, og de bratteste utforkjøringene vi kunne finne i Nordmarka i Oslo. Selv om denne sykkelen skriker etter å bli transportert på et pick-up-plan og bli shuttlet med, har vi tatt oss bryet med å tråkke til topps, både på grusveier og stier.

Verken tunge og feite utfordekk eller sykkelvekt på godt over 15 kilo taler for gode klatreevner, men Slayeren tar seg imponerende godt frem på sti. Selv om bakdemperen med stålfjær ikke bidrar positivt på vektskåla, holder den seg godt oppe i vandringen. Bratt seterørsvinkel hjelper også betraktelig på fremkommeligheten. Det er dog ikke klatring denne sykkelen er laget for. Klatre- og tråkkegenskapene hadde vi begrenset forventning til. Men med en slik geometri og utstyrspakke, går forventningene til utforegenskapene i taket. 

Og Slayeren innfrir i stor grad. Testrytteren på 77 kilo måtte bytte fra den originale 450-pundsfjæren til 400-punds fjær for å få ca 27 prosent sig med alt av utstyr og klær på. Gaffelen ble satt opp med omlag 28 prosent sig.

På åpne stier som går mer eller mindre rett frem er det lite som stopper dette monsteret. Kombinasjonen av ekstremt slak styrevinkel, mye vandring og solide dekk gjør at vi kjenner på fryktfølelsen lenge før vi er i nærheten av å utnytte sykkelens fulle potensial. Lyrik-gaffelen er med riktig oppsett ekstremt følsom uten å føles for dau i responsen, og stålfjær-bakdemperen sluker glupsk alt som kommer i mot. 

I brattere, trangere og mer krevende partier hvor farten nødvendigvis ikke er så høy, er Slayeren fortsatt ekstremt kapabel, i den forstand at den kan ta voldsomme støt uten å drifte av retning. Men i trange svinger og med lavere fart krever den da også en god del mer håndtering av rytteren. De lange kjedestagene som kommer godt med i høy fart, merkes når du må legge sykkelen mer ned og over – og sette opp svingene i større grad for å komme rundt trange passasjer. 

For de som måtte lure på enduro-potensialet til denne sykkelen; Den trives fremfor alt i bratt terreng og høy fart. Vi kjørte flere segmenter med tråkkepartier, og selv om den kommer seg framover, så er det ikke med samme kvikkhet som for eksempel Instinct BC fra samme merke. Til norske enduroritt vil nevnte Instinct BC antakelig være et vel så bra, om ikke bedre valg.

Slayer er en sånn type sykkel som bare blir bedre jo høyere fart du klarer å holde, og jo hardere du presser den i teknisk terreng. Om du ikke har ferdighetene til å håndtere den, kan du fort føle deg mer som passasjer enn pilot. Med 170 mm vandring foran og bak til rådighet klarte vi aldri å fremprovosere følelsen av å pushe grensene for mye. 

Vinteren 2019 testet vi tre sykler som beveger seg i samme sjanger; Pivot Firebird 29, Yeti SB-150 og Scott Ransom. Nye Rocky Mountain Slayer er nesten å regne som i en klasse over disse igjen. Siden endurosykler nå har blitt så allsidige at de kan brukes til mye forskjellig, er det spennende å se en produsent prøve seg med en sykkel som dras enda lenger over mot nedoverbasert sykling. Slayer er ikke en sykkel du kjøper for å ha en allsidig stisykkel. Om du derimot lever for å oppsøke bratte løyper i Nesbyen og Hafjell, og trenger noe som kan tråkkes oppover, er dette antakelig noe av det beste du kan skaffe deg. 

Slayer er grensesprengende, spørsmålet blir om du er klar for å tøye grensene dine.