Delepakken er med andre ord veldig solid, men så også tyngre. Testrytteren har avhengig av dagsform og humør en vekt på mellom 78 og 82 kg, tungt nok for hurtig slitasje. En litt uvøren kjørestil i tillegg, og alt er duket for at ting går i stykker fort. På Highballen har dette vist seg å være vanskelig. Å slite i filler lette deler som ofte krever presisjon, bruk av momentnøkkel og stor forsiktighet, har vært en enkel sak. På Highballen, har vi når vi er kommet til midten av august, vært plagsomt lite plaget av dårlige deler. Ikke noe går i stykker, ikke noe nytt å kjøpe.
Normal slitasje
Litt flaks er det naturligvis, men det er altså ikke noe delehavari på Highballen. Det som nå er byttet, er deler som er slitt, av helt normal bruk. Kjedet har vært byttet to ganger, og hyppige bytter har så langt spart kassetten for utskiftning. Girvaiere begynner å merke kjøret, og særlig bakskifteren går nå tregt. Vaieren til frontskifteren ble fliset opp på et eller annet tidspunkt, dog uten de helt store konsekvenser.
Den eneste virkelig store slitasjen, finner vi i dekkene. Både for og bakdekket var av en gammel kjenning, Maxxis Crossmark 2.1 29. Begge dekkene er revnet på sidene, og de er nå byttet ut med nye Maxxis Aspen 2.1. Aspen-dekkene ruller lettere på grus, og fungerer godt så lenge det ikke er for gjørmete. Det kan tenkes at de byttes til noe grovere, om høsten skulle vise seg å bli like våt som sommeren.
Dommen faller
Sykkelen har ca seks uker igjen av testperioden, og det blir spennende å se om det dukker opp skikkelige skavanker, eller om det fortsatt er slitasjen som blir det største problemet. Så langt har Santa Cruz Highball levert det samme som vi møtte da den først ble tatt i bruk, skikkelig kvalitet. Verken superlett, glorete eller state-of-the-art-teknologi, bare utrettelig funksjon.
