Ikke de virkelig store 2.7-dekkene som nedoverfolket dundrer avgårde på, men de akkurat passe brede og lette:
Med andre ord kategorien vi nettopp har testet - stidekk i 2.3-klassen på rundt 600-700 gram.
Om dekket:
Schwalbe King Jim 2.35 er med sine 630 gram det største dekket i Jimmy-serien til tyske Schwalbe. De produserer flere mindre og lettere dekk i samme familie: Big Jim 2.25 på 595 gram, Jimmy 2.1 på 495 gram og Skinny Jimmy 1.9 på 435 gram.
Alle er basert på samme mønster: Et åpent mønster som kjennetegnes ved karakteristiske rillede sideknaster og en rekke små, firkantete knaster med konkave sidevegger for å danne skarpere hjørner. Mønsteret er relativt åpent for å unngå at jord og søle pakker inn mønsteret og gjør det glatt.
Storebror-dekket King Jim defineres av Schwalbe som et frikjøringsdekk med spesielt stort volum, men det er ingen grunn til å avgrense bruksområdet til fulldempere med masse vandring.
Anse dette som et allround stidekk - og i mine øyne er Light-versjonen heller ikke det optimale for frikjørere som virkelig drar på. Det finnes nemlig i tre versjoner: En Light-versjon på 630 gram, en Light Front Only med mykere gummi på 630 gram, og en mer solid Double Defense-versjon på 720 gram.
At vårt test-dekk i Light-versjon stoppet på 585 gram på vår egen vekt, tar vi som en ren bonus...
DD-versjonen har et belte av sterk aramid-duk under rullebanen for å beskytte mot gjennomtrengning fra skarpe hindre, og et ekstra lag gummi i sideveggene for å hindre snakebite-punkteringer. Med mer solide vegger kan dekket også kjøres på lavere dekktrykk for ekstra grep og komfort, og samtidig beholde stabilitet i svingene.
Vi har brukt et par standard Light-dekk i lang tid, og har nå noen få turer på DD-versjonen bak oss. Til vår forbløffelse er Light-versjonen med tynnere sidevegger et par-tre mm bredere fra knast til knast enn DD-dekkene, som måler 56 mm reell bredde. Vi har ingen god forklaring, men karakteristikkene på de to versjonene er stort sett de samme, som vi nå skal utdype.
Kjøreegenskaper:
Schwalbe King Jim har en karakteristisk og komfortabel kjørefølelse: Takket være de små, høye knastene kan du nærmest kjenne at dekket klemmer til rundt kanter og røtter, at gummiknastene strekker seg og tviholder på grepet når du bremser hardt på svabergene. Dette gir en særpreget myk gange, og kan av noen oppleves som litt ustabilt på hardt underlag inntil knastene har fått slitt seg ned litt.
Personlig er dette blitt mitt favoritt-dekk for teknisk stisykling, i knallhard konkurranse med Intense CC 2.25 og Schwalbe Fat Albert 2.35. Det vinner på kombinasjonen rått grep, nydelig komfort og lett vekt.
King Jim passer ypperlig for alle som liker begrepet «trailcat», mens Fat Albert er et bedre alternativ for de som kjører litt fortere og hopper litt høyere.
Intense-dekket ruller noe raskere på hardt underlag og har en prima gummiblanding, men slites litt for raskt og slipper med min kjørestil et hakk for tidlig i svingene. Akkurat der opplever jeg King Jim som hvassere i kantgrepet.
Brodermodellen Fat Albert byr også på kontant svingsikkerhet og stor trygghet i raske passasjer, men gir slipp litt tidligere i klatringene. Når det går bratt oppover og du virkelig trenger noen trassige knaster å stole på, trekker King Jim det lengste strået i min hånd.
Våte svaberg og klamme røtter setter ikke dekket ut av spill. Selv uten den spesielle Front Only-gummien har jeg kunnet holde sporet uten å bekymre meg for plutselige glippetak. Her er King Jim på høyde med både Intense og Maxxis-dekkene i fellestesten, etter min erfaring.
Og så er det komforten: I den lette Light-versjon gir King Jim en nydelig kjørefølelse rundt 35 pund. Sideveggene er relativt tynne, og sammen med det store volumet bidrar det til at dekket møter hindringer silkemykt. Baksiden av denne medaljen er at dekket ikke klarer å holde seg helt stabilt under felgen i krappe svinger, dersom du ønsker å kjøre på noe særlig lavere trykk.
DD-versjonen fikser den biffen bedre, og anbefales til deg som veier 85 kilo pluss eller har en tendens til å foreta litt uomtenksomme sporvalg gjennom steinrøysa. Vektforskjellen på 90 gram ekstra er knapt merkbar ute på stien, den eneste ulempen er at de litt tykkere sideveggene ikke gir helt den samme komforten som King Jim Light.
Noen minus? Den er vrien. Løs grusvei er ikke favoritt-disiplinen, heller ikke den aller, aller bløteste gjørma - i begge tilfeller flyter dekket for mye oppå. Men det er også alt jeg kan tildele av minuser.
Kort sagt:
Har du en lett kjørestil, elsker teknisk sti og prioriterer morsomme linjevalg og utfordringer framfor full gass rett fram, er King Jim Light et ypperlig dekk.
Hvis du veier litt mer, hvis du legger ekstra vekt på punkteringssikkerhet og ellers krysser av på alt i forrige setning, bør du velge Double Defense-versjonen.
